Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, her på besøk i Regnbuen barnehage i Bodø. Foto: Mariell Tverrå Løkås
bemanningsnorm
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, her på besøk i Regnbuen barnehage i Bodø. Foto: Mariell Tverrå Løkås (Mariell Tverrå Løkås)

"Jeg har vanskelig for å se for meg tilfeller der oppfyllelsen av bemanningsnormen er kritisk for videre drift"

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har svart Utdannings- og forskningskomiteen. Han står fast på at normen er finansiert og at det ikke er behov for overgangsordninger for de private barnehagene.

I et 16 sider langt brev tar statsråden for seg komiteens 32 spørsmål fra i forrige uke.

Der gjentar statsråden Kunnskapsdepartementets argumentasjon om at bemanningsnormen anses oppfylt og finansiert i gjennomsnitt.

"Kunnskapsdepartementet har kostnadsberegnet kompensasjonen til kommunene som følge av innføringen av bemanningsnormen i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. I veilederen heter det at "ved oppgave- og regelendringer med økonomiske konsekvenser for kommunesektoren skal kommunene tilføres eller trekkes midler i rammetilskuddet, i samsvar med anslåtte merutgifter eller innsparinger for kommunene eller fylkeskommunene samlet."", skriver statsråden.

Har ikke regnet på barnehagenivå

Derfor er det derfor ikke foretatt beregninger som kan synliggjøre ekstrakostnader på barnehagenivå dersom normen skal utformes på en annen måte enn det regjeringen foreslår.

"For å kunne svare på spørsmålet, forutsettes det beregninger på barnehagenivå, det vil si for hver enkelt av de om lag 6 000 barnehagene, og at tallene aggregeres opp til kommunalt og nasjonalt nivå. Beregninger på et så detaljert nivå bryter med prinsippene og beregningsmetodene som har ligget til grunn for arbeidet med bemanningsnormen siden 2012. Departementet har derfor ikke gjort slike beregninger", skriver Sanner til komiteen.

- Ikke behov for overgangsordning

I forlengelsen av konklusjonen om at normen er finansiert i gjennomsnitt, er det etter departementets vurdering heller ikke behov for overgangsregler for tilskudd til private barnehager.

Dette selv om 119 kommuner ved utgangen av 2016 hadde lavere bemanning enn de 6,0 barn per voksen som den varslede normen krever.

"Jeg har forståelse for at dette slår uheldig ut i private barnehager i kommuner som per i dag ikke oppfyller bemanningnormen. I Prop. 67 L (2017-2018) er det foreslått at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Hvis en privat barnehage mottar lavt kommunalt tilskudd og dermed ikke er finansiert til å oppfylle bemanningsnormen når den trer i kraft, er dette noe som kan begrunne at det gis dispensasjon. Dette vil imidlertid bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering", skriver Sanner.

Kritisk for videre drift?

Lenger ned i brevet svarer han på spørsmål om bekymringen fra én av fire små PBL-barnehager, som frykter at innføring av normen uten ekstra finansiering kan innebære at det ikke er grunnlag for videre drift.

"Jeg har vanskelig for å se for meg tilfeller der oppfyllelsen av bemanningsnormen er kritisk for videre drift. I Prop 67 L (2017-2018) er det foreslått at barnehagen kan beregne prosentvise stillinger for å oppfylle bemanningsnormen. I tilfeller der barnetallet akkurat er for høyt til å oppfylle bemanningsnormen, vil barnehageeier dermed ikke være nødt til å opprette en helt ny stilling. I stedet vil det for eksempel være mulig å øke stillingsbrøken til personer som allerede er ansatt i barnehagen", skriver Jan Tore Sanner.

Overgangsordning: 400-600 mill. kr

Han har imidlertid fått regnet ut hva en overgangsordning vil koste.

"Beregningen tar utgangspunkt i kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen og som har en tilskuddssats som ligger under den nasjonale normen. Videre legges det til grunn at de private barnehagene i disse kommunene får tilskudd etter de nasjonale satsene for 2017 i stedet for kommunens egne satser. Med disse foreutsetningene vil merkostnaden bli om lag 600 mill. kroner per år. 

Hvis man i stedet har utgangspunkt i de gjennomsnittlige tilskuddssatsene i de kommunene som hadde 6,0 barn per voksen i kommunale barnehager, vil merkostnaden bli om lag 400 mill. kroner per år."

Debatt

Til toppen