Ja, det vil koste penger å gi barna en tryggere oppvekst, men har vi råd til å la være?

FN`s barnekomitè, som består av 18 eksperter  på barns rettigheter, fremla i juni i år en rapport som viser at Norge bryter FN`s barnekonvensjon på fem punkter.

Ett av punktene Norge får kritikk for er at vi ikke tar vold og seksuelle overgrep mot barn på større alvor. Norge får kritikk for at problematikken ikke forebygges og bekjempes med større ressursbruk, mer konkrete planer og mer målrettet holdningkampanjer. Det samme kom frem i barne-, ungdoms, og familiedirektoratet, Bufdir, sin rapport 11/2015, som konkluderer med at kunnskapen om vold og seksuelle overgrep mot barn er tilfeldig og avhengig av den enkelte leders, eller enkeltpersoners interesse.

Omfanget av seksuelle overgrep mot barn og unge er så stort at det anses som Norges største folkehelseproblem. I det tverrfaglige teamet som utarbeidet den nye Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017-202, på oppdrar av Stortinget, ba de økonomer fra Vista Analyse om å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene som følger av vold og overgrep. Disse kom frem til at det årlig kostet samfunnet 33 milliarder, andre samfunnsøkonomer har beregnet at den sannsynlige kostnaden lå nærmere 75 milliarder. (Kilde: Dag Noranger, RVTS vest).

Lønnsomt på sikt

Å sikre små barn forsvarlig bemanning gjennom hele oppholdstiden i barnehagen er et godt forebyggende. Kunnskapsdepartementet estimerte kostnaden ved at bemanningsnormen skulle gjelde hele åpningstiden, til 13.8 milliarder. Jeg utdannet meg til barnehagelærer så jeg er ingen ekspert på store tall, men jeg hadde samfunnsøkonomi på videregående skole og med den kunnskapen i bunn ser jeg jo hva som lønner seg for samfunnet på sikt. 75 milliarder ville blitt drastisk redusert og mange menneskelige lidelser ville blitt unngått.

13,7 prosent av barn mellom 0-13 år utsettes for seksuelle overgrep (Kilde: NKTVS ). Det er så ubegripelig høyt tall at man ikke tror det kan være sant. Men for disse flere tusen barn er det en sannhet de lever med i sin hverdag som de i tillegg prøver å skjule på best mulig måte,  for alt de vil er bare å få være et barn.

"Anne" bærer på en hemmelighet

"Anne" er 4 1/2 år. Hun har gått i barnehagen siden hun var 1 år. "Anne" har alltid vært et stille barn, men også et barn man legger merke til nettopp fordi hun er så stille.  I samtaler med foreldrene kan de bekrefte for personalet at hun er like stille hjemme, så da er det vel bare slik "Anne" er. "Anne" virker av og til sliten og til tider blir hun også fjern, som om hun er i sin egen verden. Slik er "Anne"!

Men "Anne" bærer på en hemmelighet som bare hun og pappa kjenner til. Forteller hun hemmeligheten til noen, raser den eneste verden hun kjenner til sammen og det er hun redd for. "Anne" biter tennene i sammen og prøver å bare være som alle andre barn.

En ettermiddag i barnehagen tar hun motet til seg og vil fortelle hemmeligheten til "Astrid" som er den voksne hun er mest trygg på. Hun har tenkt på det hele formiddagen, at "Astrid" må få høre hva pappa gjør, hun orker ikke å bære hemmeligheten alene lenger. Men akkurat da "Anne" føler seg modig nok, har ikke "Astrid" tid til å lytte bare til henne. Hun står i garderoben sammen med 15 andre barn som akkurat da blir hentet av sine foreldre. "Anne" forstår instinktivt at hun ikke kan fortelle det der og da og sannsynligheten for at hun prøver igjen er svært liten.

Stort sprik

Det er et stort sprik mellom antall  barn som blir utsatt for overgrep og antall overgrep som blir avdekket. Dette må få konsekvenser for hvordan vi tenker forebygging og avdekking i barnehage- og skolesektoren.

Styrkingen må inn tidlig noe som betyr at flere kvalifiserte voksne må inn på hver avdeling i større deler av åpningstiden. Den nylig vedtatte bemanningsnormen sikrer ikke dette godt nok.

I tillegg må det avsettes tid til å kvalitetssikre kunnskapen rundt vold og seksuelle overgrep mot barn. Denne kunnskapen må kvalitetssikres gjennom standardisert undervisningsmateriell for ansatte og kvalitetssikrede standardiserte informasjonsprogrammer til barna.

Har vi råd til å la være?

Et av samfunnsoppdragene til Landsforeningen mot seksuelle overgrep er å sette seksuelle overgrep på dagsorden ved blant annet å synliggjør omfanget. Organisasjonen  jobber for et åpent, kompetent og modig samfunn som tør å se realitetene i øynene og gjør noe aktivt med det store folkehelse problemet. Ja, det vil koste penger å gi barna en tryggere oppvekst, men har vi råd til å la være?

Rådmenn og politikere med beslutningsmakt, når FN`s barnekomitè avslører av Norge bryter med FN`s barnekonvensjon, er vi ikke da pliktige å gjøre noe med det?

• En kortere versjon av denne kronikken er tidligere publisert i Stavanger Aftenblad.