DEBATT

- Min egen status som kvinne er privat barnehageeier, skriver Hjørdis Kindem Thyholt.

«Innsatsen for å frata kvinnene sine nye rettigheter er nå stor ute på flanken»

Et mer genialt ord innen hersketeknikk enn «velferdsprofittør» skal man lete lenge etter. Tror ikke det har vært noe bedre siden ordet «heks» oppsto, skriver artikkelforfatteren - som både er kvinne og barnehageeier.

Publisert

I dag er det 8. mars. Det avstedkommer noen refleksjoner omkring status kvinner:

  • Kvinner tjener bare 85% av det gutta gjør, og blir avspist med de fleste deltidsjobbene.
  • 70% av all formuesinntekt betales av menn – det er gutta som eier Norge.
  • Av alle aksjeselskaper i landet, eies bare 20% av kvinner.  
  • I kommunestyrer og på Storting er vi representert med kun 40% til tross for at vi utgjør halvparten av landets befolkning.
  • På ledernivå i norske bedrifter sitter 60% menn og bestemmer.

Vi kvinner har ikke så mye vi skulle ha sagt – egentlig.

Velfungerende sosialdemokrati?

Jeg reflekterer rundt vårt sosialdemokrati. I verdenssammenheng er det ansett som velfungerende.

Vårt demokrati er tuftet på individets grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og stemmerett gjennom frie valg. Individets frihet står sentralt – det skal være reelle valgmuligheter. Dette sikres blant annet gjennom å tillate konkurranse. En bauta i demokratiet vårt er derfor blandingsøkonomien vår. En stor, privat næringssektor konkurrerer med den offentlige sektoren, men der det offentlige gir retningslinjer og fører kontroll med privatsektoren.

Enkelt sagt kontrollerer stat og kommune at det private næringsliv ikke forsyner seg for mye av felleskaka i form av profitt mens privat sektor på sin side gjennom konkurransen hindrer at hele felleskaka forsvinner i offentlig ineffektivitet og sløseri.

Det sies at Norge er et av de mest likestilte land i verden.

På mange måter er dette sant – vi kvinner kan utdanne oss og jobbe med stort sett det vi vil. Likevel er det et svært kjønnsdelt arbeidsliv i landet.

64 prosent av alle menn jobber i privat sektor mens 70 prosent av alle kvinner jobber innenfor det offentlige – svært mange i velferdssektoren. Jeg vet ikke hvorfor de norske kvinner stadig velger utdanning og yrke innenfor velferd, men det kan jo ha sammenheng med tradisjoner og kultur eller vi er kanskje genetisk disponert til å foretrekke å jobbe med mennesker. Likestilling skal uansett være frihet til å velge ut fra egne iboende preferanser – og vi velger velferden.

Kvinnedominert sektor

Min egen status som kvinne er privat barnehageeier.

Den statusen deler jeg med kvinnelige eiere av nær 70 prosent av alle private barnehager i landet (det finnes selvfølgelig noen menn også). De fleste av disse barnehagene ble etablert i årene etter det såkalte barnehageforliket der alle barn over ett år skulle få tilbud om barnehageplass.

I alle år har Norge forsøkt å få frem flere kvinnelige ledere, kvinnelig gründerskap og kvinnelig eierskap. Dette har gått smått, men med et unntak. Barnehager er et felt kvinner både kan og liker. Derfor bygde norske kvinner barnehager over en lav sko da barnehageforliket kom. I dag er det ca 50/50 deling mellom private og kommunale barnehager.

90 prosent av de ansatte er kvinner, 92% av barnehagelærerne er kvinner og 92% av lederne er kvinner. Målet om kvinnelig deltakelse på alle plan ble oppfylt i en grad som næringslivet aldri har opplevd maken til før eller etter. I dag sitter det et stort antall meget dyktige, kvinnelige bedriftsledere – på flere nivåer – i norske barnehager.

Hovedtyngden av menn jobber i privat sektor. Menns «banehalvdel» er en blandingsøkonomi med mange valgmuligheter – sosialdemokratiet på det beste. Før barnehageforliket fantes det nesten bare jobber under stat og kommune innenfor velferd. Storparten av landets yrkesaktive kvinner var, i motsetning til menn, fanget i en form for planøkonomi der ttat/kommune eide alle arbeidsplassene.

Å jobbe i kommunen er en god løsning for mange, men passer likevel ikke for alle. Da er det viktig med valgmuligheter.  Valgene kom med barnehageforliket. Med de private barnehagene fikk kvinner de samme demokratiske yrkesrettigheter som menn – individuelle valgmuligheter i en blandingsøkonomi.

Før og etter barnehageforliket

Etter dette har alt vært en eneste positiv spiral for kvinner ansatt i barnehagenæringen – kvinnelige bedriftseiere, kvinner med lederskap, høy kompetanse hos alle ansatte og stadig økende anerkjennelse gjennom innovasjon og nytenkning i pedagogikken. Før forliket lå barnehagelæreren nede på tariffbunnen for alle med tilsvarende utdanning – nå ligger de omtrent jevnt med lærerlønningene. Private og kommunale barnehager har tatt del i den samme utviklingen, og kvaliteten har økt parallelt.

Ytterst på venstre flanke sitter et parti som ønsker seg et samfunn der alle er lagt under hælen til staten. Staten skal eie alle produksjonsmidler, og private næringer er en uting – spesielt innen velferd der vi kvinner driver. Veldig ergerlig sikkert at barnehageforliket bidro til at norske kvinner som lenge levde mer og mindre i et totalitært yrkesregime, med ett fikk individuell yrkesfrihet. Innsatsen for å frata kvinnene sine nye rettigheter er nå stor ute på flanken.

Partiet påstår å støtte feminisme. Forstå det den som kan!

30 prosent av barnehagene er i dag samlet i 5-6 kjeder. En aggressiv venstreside går hardt ut mot dette, og skjærer samtidig ALLE barnehager over en kam – også vi små, lokale. En velsmurt propagandamaskin har lenge vært i sving og setter stempelet «velferdsprofittør» på oss kvinner som eier barnehager. Alle er redd for å sympatisere med «velferdsprofittørene». Mer genialt ord innen hersketeknikk skal man lete lenge etter. Tror ikke det har vært noe bedre siden ordet «heks» oppsto.

Heksene var også flinke kvinner som drev med velferd – de forsøkte å hjelpe folk. Kanskje fikk de en slant for tjenesten – de første «velferdsprofittørene». Historien har vel unnet heksene rettferdighet i ettertid.

Gratulerer med dagn!

Venstresiden jobber hardt for å få oppslutning om at kommunene skal ha forkjøpsrett til de private barnehagene. De foreslår alternativt at kommunene skal kunne avvikle eller redusere kapasiteten til barnehagene når vi overdrar den til barna våre eller andre. Det vil sparke vekk det økonomiske fundamentet unna den som overtar.

Dette betyr en utvikling der private barnehager opphører og vi kvinner på nytt får bare et offentlig yrkesalternativ – «kvinner skal ikke befale, de skal tjene!»

Heldigvis har vi frie valg i Norge – til høsten er det kommunevalg. Da kan vi kvinner stemme frem de politikerne som vil oss vel. Jeg håper det er mange kvinner som vil støtte opp om næringskvinners kamp for overlevelse og for alle ansatte i private kvinnebedrifter. Vi trenger politikere som vil sikre at også kvinner omfattes av et yrkesdemokrati med reelle valgmuligheter.

Til alle kvinner i vårt kongerike Norge – gratulerer med kvinnedagen!

Powered by Labrador CMS