- Utfordringen var å få guttene med på å lage mat, sier Siril Alm, som blant annet har forsket på hvordan det sosiale miljøet påvirker barns kosthold.
Forskning
- Utfordringen var å få guttene med på å lage mat, sier Siril Alm, som blant annet har forsket på hvordan det sosiale miljøet påvirker barns kosthold. (Foto: Siril Alm)

– Gutter er sjeldnere med på å lage mat i barnehagen enn jenter

Siril Alm forsker på barns holdninger til mat, og mener dagens unge har for dårlige grunnleggende matlagingsferdigheter. – I barnehagene jeg besøkte, var de ansatte ikke så bevisste på at matlaging kan være en pedagogisk aktivitet, sier hun.

Siril Alm har jobbet som forsker i Nofima siden 2010, og blant annet skrevet doktorgradsavhandling om hvordan det sosiale miljøet påvirker barns kosthold. Hun har gjort to prosjekter som involverer barnehagebarn; det siste heter Fremtidens fiskekokker og ble gjennomført i tre barnehager i Tromsø i fjor høst. 

25 barn i alderen 4-5 år fra tre barnehager i Tromsø deltok i studien. Ni av disse barna lagde en sjømatrett med fiskepinner, potetmos og rotgrønnsaker.

– I den ene barnehagen fikk barna være med på å lage hjemmelagde fiskepinner fra bunnen av, mens i de to andre fikk barna servert et ferdig måltid, sier hun. 

Resultatene fra forskningen baseres på samtaler med barna og barnehageansatte, interaktive spørreskjema og barnas tegninger.

– Vi målte både hvor godt barna likte maten, og matlagingsferdighetene deres. Slike ting som hvor flinke de var til å måle og veie opp mat. Det viser deg at barna som er med på å lage maten, også er mer motivert til å smake på den. 

Forskjell mellom kjønnene

En annen konklusjon av forskningen, er at barn sjeldnere enn før lærer seg å lage mat hjemme. Barnas foresatte svarte i studien på en spørreundersøkelse om hvor ofte barnet var med på matrelaterte aktiviteter hjemme, slik som å steke og koke mat, smøre brødskiver, skjære, hakke og skrelle mat.

Siril Alm har jobbet som forsker i Nofima siden 2010. Foto: Audun Iversen

Resultatene viste at barna sjelden var med på aktiviteter der de hadde direkte kontakt med maten. Den mest vanlige aktiviteten var å dekke bord og bestemme hva som skal serveres til middag.

– Da blir det ekstra viktig at det legges opp til å lære de grunnleggende ferdighetene innen matlaging i barnehage og skole, mener forskeren. 

Nettopp der kan barnehagene hun har undersøkt bli langt bedre, ifølge resultatene i studien. 

– Det kom fram at barnehagene ikke var veldig bevisste på det å bruke matlagingssituasjonen som en pedagogisk arena. Det fungerte heller slik at de spurte barna om noen ville være med på å lage mat. Da ble gjerne jentene værende, mens guttene gikk ut for å leke. Dette vitner om at matlaging ikke ble ansett som en pedagogisk aktivitet som burde være lik for alle barn, og at hvem som lærte grunnleggende matlaging var «tilfeldig».

– Dermed var guttene mindre delaktige? 

– Ikke hvis de først kom i gang, da var de like ivrige. Men utfordringen var å få dem med på å lage mat, sier Alm, og legger til at resultatene indikerer at barnehagene bør være mer bevisst på å inkludere guttene i matrelaterte oppgaver, siden de ofte ikke deltar hjemme.

– Det kan øke både gutter og jenters preferanser for sunne matvarer, samt bedre kosthold og matvaner i voksen alder.

Disse oppskriftskortene, laget av firmaet Iver og Evne, ble brukt når barna skulle lære seg å lage mat i barnehagene.

Alm mener at dersom vi ikke har en mer bevisst strategi om at gutter også bør lære seg å lage mat, opprettholder vi det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

– Min oppfordring er derfor: Ta gutta med på kjøkkenet. Det er tross alt guttene som blir fremtidens fedre. De kan ta større del i felles oppgaver i hjemmet i forhold til mange av dagens fedre, sier hun. 

Gul fisk?

Alm har tidligere undersøkt barnehagebarns holdninger til sjømat. Studien ble gjort i to barnehager, der den ene barnehagen var mer opptatt av fisk og sjømat som en del av kostholdet enn den andre - og tilknyttet det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell.

– Jeg hadde en forventning at det kunne være ulikheter mellom barnas holdninger til fisk. Men en fellesnevner blant barna var at når man spør dem direkte om de liker fisk og sjømat, svarer de nei. Men når jeg spør hva de liker å spise til middag, står gjerne enten fiskepinner, fiskeboller eller fiskegrateng høyt på lista over favorittmat. De knytter det bare ikke til at det er fisk, sier hun. 

FAKTA OM NOFIMA

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har 390 ansatte per 31.12.2018.

I tillegg til barnehagebarn har hun jobbet med både andreklassinger og barn fra SFO i forskningen, og erfart at det er spesielle utfordringer knyttet til å forske på barn. 

– I den ene barnehagen fikk jeg det samme svaret hos flere av barna når jeg spurte om det var en fisk de likte. En gul fisk, sa de. Nesten alle barna snakket om den, men jeg skjønte ikke hva slags fisk det var snakk om. Ikke før jeg bestemte meg for å virkelig komme til bunns i saken. Da viste det seg at det var en animert fisk på nettsidene til NRK Newton, der de kunne klikke seg inn og se på hvordan den så ut inni, sier hun og ler. 

Episoden ble utgangspunktet for en artikkel på forskning.no, den kan du lese her

– Jeg konkluderte med at det beste er å stille minst mulig spørsmål, og la ungene snakke fritt. De må også skjønne at det ikke er noen riktige eller feil svar. Det er uansett veldig viktig at barns stemme kommer frem i forskningen, og at det ikke bare er de voksne som svarer for dem, avslutter Siril Alm. 

Debatt

Til toppen