Kompostering er spennende!
Kompostering er spennende! (Foto: Ytteren miljøbarnehage)

Fortjener din barnehage klimaprisen?

Fokuserer barnehagen deres på klima og miljø? Da har dere muligheten til å vinne Utdanningsforbundets klimapris. – Det er lite som skal til for å få til ganske mye, sier styrer Bjørg Forseng i Ytteren miljøbarnehage som vant prisen i 2016.

I 2012 etablerte Utdanningsforbundet sin egen klimapris, som årlig deles ut til inntil tre verdige vinnere i utdanningsnorge. Fristen for å søke om årets pris er 21. september.

«Utdanningsforbundet ønsker at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål – og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og klimaløsninger», skriver forbundet om prisen på sine nettsider.

Målet med prisen er at den skal virke motiverende og fremme arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling i hele utdanningsløpet. I tillegg til diplom får hver vinner 50 000 kroner. Prispengene skal fortrinnsvis gå til å styrke vinnernes videre klimaarbeid.

– Navnet forplikter

Forrige barnehage som stakk av med prisen var Ytteren miljøbarnehage i Rana kommune i Nordland. De vant i 2016.

Barnehagen har over mange år jobbet aktivt med klima- og miljøspørsmål.

– Vi heter Ytteren miljøbarnehage og det gjør jo at man føler seg forpliktet til å være god på nettopp miljø, sier styrer Bjørg Forseng i den kommunale barnehagen.

– Vi lærer barna å kildesortere avfall helt fra de begynner i barnehagen. Og før vi kaster noe, for eksempel papir, ser vi om det kan brukes til noe annet. Vi prøver hele tiden å tenke miljøbevisst, sier styreren.

«Åpne» materialer

Gjenbruk gjennomsyrer hverdagen til barn og voksne i Ytteren miljøbarnehage.

Ytteren miljøbarnehage har fokus på gjenbruk. Paller kan bli til fine hyller. Foto: Ytteren miljøbarnehage

– En av fordelene med gjenbruksmaterialer er at de er «åpne» materialer sammenlignet med mye av det man kjøper i butikken, som ofte er beregnet på jenter eller gutter, eller er laget for at det skal brukes på en spesiell måte, sier Forseng.

– I bygg- og konstruksjonsrommene våre har vi bare gjenbruksmateriell; planker, bokser, store og små ting, lange og korte ting. Der vi har mulighet til å erstatte det pedagogiske materiellet fra katalogene med gjenbruksmateriell, gjør vi det. Hvis vi må handle, handler vi på bruktbutikker eller vi henger opp oppslag til foreldrene og spør om de har noe å avse, sier Forseng.

Styreren røper at barnehagens motto er: Gjenbruk som pedagogisk verktøy.

– Det er utrolig mye god pedagogikk man kan få til selv om man ikke kjøper ting fra en lekekatalog, sier hun.

– Vi er ikke for kjøp og kast, vi bruker heller en gang til. Kan vi reparere ting, for eksempel bøker, så gjør vi det.

Gjenbruksmateriell kan også bli til kunst, og barnehagen har utsmykket flere offentlige rom med sin gjenbrukskunst, forteller Forseng.

– Da må du ikke se for deg søppel som henger på veggene, sier styreren og peker på at for eksempel knust glass i forskjellige farger kan bli til flotte kunstverk.

Rydder strender

Gjennom årene har barnehagens miljøengasjement bare blitt mer og mer omfattende, forteller Forseng.

– Vi har fått oss humlehus for å bidra til å redde humla. Vi har også egen grønnsakshage med blant annet reddiker, salat og gressløk, sier hun.

Gjenbrukskunst av barnehagebarna i Ytteren miljøbarnehage som henger på Nord Universitet, campus i Mo i Rana. Foto: Ytteren miljøbarnehage

I tillegg er barnehagen blitt havfaddere i Verdens naturfond (WWF) og er med på å rydde strender i nærområdet.

– Vi var med på et samarbeidsprosjekt med Nord universitet, Nesna om sjø og sjømonstre. Det førte til at vi nå er havfaddere og fokuserer mye på hva vi kan gjøre for å hjelpe havet. For å sette en ekstra spiss på det finansierer vi medlemskapet i WWF ved å pante flasker, sier styreren, og forteller at også foreldrene bidrar med panteflasker.

– Vi prøver å gjøre en ekte innsats for miljøet og samtidig få nærmiljøet og foreldrene med på en tankegang om at det er lite som skal til for å gjøre ganske mye, sier Forseng.

Har oppgradert utemiljøet

De 50 000 kronene som følger med Klimaprisen skal fortrinnsvis gå til å styrke vinnernes videre klimaarbeid.

– Hvordan har dere brukt prispengene?

– Det tok lang tid før vi begynte å bruke av pengene fordi vi hadde stor respekt for summen og vi ville ikke bruke dem opp på tøv, sier Forseng.

– Nå har vi brukt halvparten av pengene til å etablere grønnsakshage og oppgradere utemiljøet vårt generelt. Resten står på fond, inntil videre, avslutter hun.

Engasjement for bærekraftig utvikling

Barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner i Norge kan søke om klimaprisen.

Prisvinnere må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier:

  • Ha utmerket seg i sitt arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling.
  • Ha bidratt aktivt med å finne fram til eller øke bevisstheten om løsninger på klimautfordringene. Løsningene kan gjerne være lokale og eksempelvis knyttet til energibruk, avfall, innkjøp eller transport.
  • Ha integrert en innsats for bærekraftig utvikling i læringsarbeidet.

Utdanningsforbundet samarbeider om prisen med forsikringsselskapet Tryg og Naturvernforbundet.

Se hvordan du søker her.

Debatt

Til toppen