Lav intelligens, depresjon og dårlig språkforståelse kan være tegn på omsorgssvikt, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.
Forskning
Lav intelligens, depresjon og dårlig språkforståelse kan være tegn på omsorgssvikt, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet. (Illustrasjon: Gettyimages)

Fersk rapport: Hvilke tegn kan man se etter for å avdekke omsorgssvikt?

Har barnet lav intelligens, forsinket språkutvikling eller depresjon? Det kan være tegn på omsorgssvikt, ifølge en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

– Ansatte i barnehage og i grunn‐ og videregående skole har en unik
mulighet til å oppdage tidlige tegn på omsorgssvikt fordi de ser barna og ungdommene
daglig over tid. De har også ifølge Lov om barnevern plikt til å melde bekymring, sier prosjektleder Liv Merete Reinar ved Folkehelseinstituttet.

Tall fra 24 nordiske studier viser at 0,2 ‐ 1,2 prosent av alle barn blir utsatt for seksuelle overgrep av forelder, og mellom tre og fire prosent blir utsatt for fysisk mishandling. Data om forekomsten av vanskjøtsel og psykologiske overgrep er mangelfulle.

Fanges ikke opp

Denne uken ble rapporten Hvilke tegn og signaler som kan observeres av personell i barnehage og skole kan ha sammenheng med omsorgssvikt? publisert.

Der står det blant annet at:

«Selv om vi tar høyde for eventuelle unøyaktigheter og målefeil i kunnskapsgrunnlaget om misforholdet mellom barns behov for samfunnets beskyttelse og tjenestetilbudet, virker det åpenbart at svært mange barn som er utsatt for omsorgssvikt, ikke fanges opp av hjelpeapparatet.»

Dette viser rapporten:

  • Forsinket språkutvikling muligens er vanligere blant barn som har vært utsatt for
    omsorgssvikt, enn hos andre barn
  • Flere tenåringsjenter som har vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep,
    blir muligens oftere gravide enn andre tenåringsjenter
  • Gutter som har vært utsatt for seksuelle overgrep muligens er involvert i
    tenåringssvangerskap oftere enn andre gutter
  • Barn med funksjonsnedsettelse muligens er mer utsatt for alle typer omsorgssvikt
    enn andre barn
  • Depresjon muligens har en sammenheng med omsorgssvikt og vanskjøtsel
  • Ufrivillig avføring (enkoprese) muligens har sammenheng med seksuelle overgrep
    hos barn under tolv år
  • Lav intelligens muligens har en sammenheng med omsorgssvikt blant barn med
    post traumatisk stress syndrom (PTSD).

– Det er forsket mye mer på dette enn vi trodde i utgangspunktet, og det er gjort studier på store barnegrupper. Nå må man gå videre med disse funnene, de kan ikke ignoreres, sier Reinar. 

I undersøkelsen har prosjektgruppa forholdt seg til WHOs definisjon av omsorgssvikt.

Skal lage veileder

Bestillingen kom fra Helsedirektoratet, som jobber med nye nasjonale retningslinjer for håndtering av bekymringer for barn i barnehage og skole. 

Det siste året har prosjektgruppa ved Folkehelseinstituttet saumfart 31 ulike systematiske oversikter for å ha et best mulig kunnskapsbasert grunnlag. Oppsummeringene er gjennomført mellom 2012 og 2017, og forskningen er primært gjennomført i land i Europa og USA. 16 av de systematiske oversiktene hadde så høy kvalitet at resultatene er tatt med.

– De studiene som er oppsummert er observasjonsstudier, der man sammenligner grupper man vet har blitt utsatt for omsorgssvikt med barn som ikke er utsatt for det. Den typen forskning er alltid forbundet med usikkerhet. Det kan være mange grunner til at unger ikke har det bra, sier Reinar. 

Her kan du lese hele rapporten.

Mulige og mer sikre sammenhenger

I rapporten kommer det blant annet fram at det muligens er sammenhenger mellom omsorgssvikt og henholdsvis lav intelligens, forsinket språkutvikling (språkforståelse) hos barn, depresjon og tenåringssvangerskap.

– Vi har prøvd å oppsummere tegn vi tror barnehagepersonell kan identifisere, sier Reiner, og legger til:

– Blant annet språkutvikling er noe vi tenker at barnehagepersonell har gode forutsetninger for å observere. Det var også noe vi fant klare tegn på at det har en sammenheng med omsorgssvikt, særlig når det kom til språkforståelse. Men om barnet har lav intelligens eller lider av depresjon er tilstander man trenger eksperter for å utrede. Det skal ikke personalet i barnehagen. Men det kan være grunn til å vekke bekymring, sier Reiner, og legger til:

– Kunnskapen skal brukes til å belyse spørsmålet om når personell skal handle på bekymring og gjøre en vurdering om saken skal tas videre til en annen instans.

I rapporten kommer det fram at det er usikkert om antisosial atferd blant ungdom har noen sammenheng med omsorgssvikt generelt, seksuelle overgrep, psykologiske overgrep, fysiske overgrep eller vanskjøtsel. Det er også usikkert om aggressiv atferd blant ungdom har noen sammenheng med omsorgssvikt, generelt seksuelle overgrep, psykologiske overgrep, fysiske overgrep eller vanskjøtsel. Videre er det usikkert om barn som mobber og/eller blir mobbet oftere har vært utsatt for omsorgssvikt enn andre barn.

– At vi er usikre på om disse tegnene har sammenheng med omsorgssvikt betyr ikke at det ikke er en sammenheng, understreker Reinar. 

Rapporten slår fast at det finnes svært mye forskning om omsorgssvikt og mulige sammenhenger, men at mange publiserte oversikter har metodiske mangler. 

– Det er i alle fall ingen tvil om at det er behov for flere systematiske oversikter på temaet. Arbeidet Helsedirektoratet gjør nå er så viktig, sier prosjektlederen, som ikke har registrert at det er gjort et så systematisk arbeid på temaet tidligere her til lands. 

– Viktig kunnskapsoppsummering

Helsedirektoratet går bredt ut når de nye retningslinjene skal lages. 

– Dette er en viktig kunnskapsoppsummering som vi vil gå grundig igjennom. Rapporten fra Folkehelseinstituttet vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med å lage faglige retningslinjer på dette området, sier fungerende avdelingsdirektør Arild Johan Myrberg ved avdeling for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet.

I tillegg til rapporten Hvilke tegn og signaler som kan observeres av personell i barnehage og skole kan ha sammenheng med omsorgssvikt?, jobber Folkehelseinstituttet parallelt med å lage en systematisk oversikt om nøyaktighet av åpne spørsmål mellom barn og barnehage- og skoleansatte for å avdekke omsorgssvikt, misbruk eller psykososiale problemer. Samtidig har forskeren Geir Møller laget rapporten Metoder for tidlig
identifisering av risiko hos barn og unge

– Retningslinjene er planlagt ferdig i 2019 og vi legger opp til en bred prosess. Blant annet skal vi sikre at retningslinjene oppleves som nyttige og anvendelige for de som skal bruke dem i praksis, sier Myrberg.

Her finner du rapporten Svikt og svik — Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Debatt

Til toppen