Erle Sellevåg: Vi må ta en diskusjon rundt formål

Partilederdebatten var mildt sagt en interessant diskusjon av norske verdier, blant annet selvsagt. Men midt i denne debatten uttaler de seg plutselig om barnehagens rolle i samfunnet, og hva pengene skal gå til? Det førte til at jeg nesten satte pepsimaxen i halsen og spisset ørene, for dette er sjelden kost.

Spørsmålet koker ned til følgende;

Skal man kunne drive business på barnehager?

Audun Lysbakken sier det så fint:

«Alle penger som bevilges til barnehagedrift, barnevern eller asylmottak skal gå til formålet.» Ingen andre en Rødt har vært så tydelig. Altså: man skal ikke kunne drive barnehage kun for å tjene penger.

Men hva er det faktiske formålet?

Det er et tema som er modent for diskusjon blant andre enn kun barnehageansatte.

Det kan synes at enkelte politikere mener at formålet er oppbevaring av barna til foresatte som er på jobb, og at de skal ha det fint der de er i åtte timer for dagen.

For hva er forskjellen på å ta et bastant standpunkt til ikke å kunne tjene penger på en seksåring i skolen, men å kunne gjøre det på en femåring i barnehage?

Hvordan henger dette på greip?

Formålet er altså langt ifra en oppbevaringsplass. Formålet er barn og barns utvikling.

Formålet er å forebygge, legge til rette, lære fra seg, skape trygghet, forberede barna på livet som kommer dem i møte i fremtiden.

Formålet er tidlig innsats komponert av dyktige ansatte som jobber i barnehage fordi de elsker å jobbe med barn og utvikling.

Hvis du jobber i barnehage for å heve lønn; finn deg en annen jobb!

Vi barnehageansatte er ikke her for å drive oppdragelse outsourcet fra foreldre, vi er et supplement til hjemmet, Vi er en lærende organisasjon. Vi er omsorgspersoner som tilbyr en forutsigbar hverdag fylt med planlagte aktiviteter med pedagogisk hensikt bak seg blant annet. Ingenting er tilfeldig selv om det av og til kan synes slik, for vi leker da bare?

«Så kjekt det må være å jobbe i barnehage; passe unger å leke hele dagen».

Eller motsatt;

«Jeg skjønner ikke hvordan du orker».

Den siste kan vi til tider være enig i; men ikke på grunn av barna, men på grunn av de politiske rammene rundt:

• Kutt, kartlegging, krav og forventninger. Uten bemanningsnorm, kompetanseheving eller politisk forståelse.

Når skal man våkne opp og forstå, at dersom man gjør jobben skikkelig de første seks leveårene, kan det ha stor effekt langt der fremme, sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv?

Ja, barn er blitt kunder som flere har skrevet om før. Og tilbudet er godt mange steder. Private barnehager gjør en vel så god jobb som offentlige, skal man se på kundetilfredshet.

Vi trenger de private.

Men vi trenger private barnehager som styres av riktige folk med gode rammer som gagner barna.

Er man heldig å jobbe i en barnehage med tradisjonelle grupper og en styrer som hører på dine og barnas behov, ja da fungerer det. Privat eller ei.

Men kom ikke og fortell oss at det er greit at færre barn får støtte via ekstrabemanning som støttepedagog, men grunnbemanningen består uten noen form for regulering eller styrking.

Slik ville jeg i alle fall aldri ha jobbet.

Det tukler med formålet.

Tenk på det når du stemmer til høsten, tenk på formålet og hva som skjer med formålet dersom fokus blir kroner og ører fremfor kvalitet og kompetanse og viktigst av alt; trygghet for barna.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.