Ole Morten Mouridsen og Harald Dean er begge pedagoger og foredragsholdere i Stine Sofie Stiftelse. Bildet er tatt i forbindelse med første Barnas verneombud-samlingen i Bodø.
Ole Morten Mouridsen og Harald Dean er begge pedagoger og foredragsholdere i Stine Sofie Stiftelse. Bildet er tatt i forbindelse med første Barnas verneombud-samlingen i Bodø. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Er du bekymret for et barn? Dette kan du gjøre

Nesten over natten ble barnehager, skoler og SFO stengt som følge av korona-pandemien. Det samme ble landets 41 familievernkontorer. Dette kan du gjøre hvis du er bekymret for et barn.

Ifølge Dagsavisen er det årlig 150.000 barn og voksne som får hjelp ute i kommunene av familieverntjenesten. Sinnemestring, parterapi, familieterapi, foreldreveiledning og samtaletilbud for barn, er bare noe av det som tilbys. Men nå er tilbudet altså stengt.

– Dette kan resultere i ulike former for omsorgssvikt. Det er fare for at noen barn opplever roping og kjefting, slag, spark eller annen vold. Vanligvis er skole og barnehage, med lek og aktivitet, et viktig fristed for disse barna. Jeg er bekymret for at noen av dem kan ha det svært tøft nå, sier barneombud Inga Bejer Engh til Dagsavisen.

– Wake up call

– Jeg tror situasjonen kan være en wake up call for noen ansatte i barnehagen som kanskje har vært i en observasjonsmodus litt for lenge.

Det sier Harald Dean i Stine Sofies Stiftelse til barnehage.no, og fortsetter:

– Noen har nok opplevd at de har vært bekymret for et barn, men føler at de ikke har hatt nok informasjon til å ta det videre, og besluttet at man skal observere videre. Men plutselig var ikke barnet der lengre.

Da er han klar på at man i utgangspunktet har vært nok bekymret til å sende en bekymringsmelding.

– Er man bekymret anbefaler jeg at du tar direkte kontakt med din nærmeste leder i barnehagen for å drøfte.

Dean tenker at barnehageansatte kan være proaktive i den situasjonen man står i nå. Barnehagene kan ta en ringerunde til alle foreldre, ikke bare til dem man er bekymret for, og spørre hvordan det går hjemme. Gjerne også snakke med barna, og spør om det samme:

– Men når alle sitter hjemme er det vanskelig å få snakke med barn man er bekymret for alene. Det er en åpenbar utfordring man kanskje ikke kan få gjort noe med.

Ikke store forskjeller

Dean mener at situasjonen man står i nå nødvendigvis ikke er så mye annerledes enn hvis man er bekymret for et barn i utgangspunktet.

– Jeg vil stresse dette samfunnsansvaret man har som naboer til å bry oss som hva som skjer. Er man konkret bekymret, er det lov til å si det. I den forbindelse går det an å forsøke å flytte seg fra et fordømmende ståsted , til et hjelpeperspektiv. Man kan veilede og gjøre familier som sliter oppmerksom på hjelpetilbudene som faktisk eksisterer, sier han, og viser for eksempel til Foreldresupport – som er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene.

Foreldresupport er et samarbeidsprosjekt mellom Stine Sofies Stiftelse og Mental Helse Hjelpetelefonen, og man kan ringe dem på telefon 116 123 – og så taste to. Foreldresupports tilbud er nå også utvidet til at familier med eldre barn kan ta kontakt for råd og tips om hvordan man kan takle hjemmetilværelsen.

Men han er klar på at alvorlighetsgraden i bekymringen har også en del å si.

– Man har en lovpålagt avvergingsplikt i visse tilfeller. På samme måte som at hvis man sitter på informasjon om at det er et planlagt terroragrep, må man også melde fra til politiet hvis man sitter på informasjon, eller tror det er sannsynlig at grov vold og seksuelle overgrep vil skje, sier han.

Gi et tilbud

Dean oppfordrer også barnehagene til å benytte den oppståtte muligheten om å gi barn i en vanskelig livssituasjon et tilbud i barnehagen.

– Jeg er redd for at mange barnehager ikke kjenner til dette tilbudet, og dermed ikke benytter seg av muligheten. Man kan altså gi et tilbud til de barna som er i risiko. Er man bekymret for et barn, kan man ringe hjem til foreldrene å gi et slikt tilbud, sier han.

Her kan du få hjelp

  • Alarmtelefonen for barn og unge når du på telefon 116 111
  • Sms på 41 71 61 11
  • E-post: [email protected]
  • På telefon fra utlandet +47 95 41 17 55
  • Mental Helses hjelpetelefon kan nås på 116 123
  • Foreldresupport på 116 123 (tast 2)
  • Sidetmedord.no (chat og forum).
  • Arbeidslivstelefonen kan nås på 225 66 700.

Debatt

Til toppen