Margrethe Jernes (øverst) og Trude Hoel ved Universitetet i Stavanger har forsket på samtalebasert lesing av bildebok-apper i barnehagen.
Forskning
Margrethe Jernes (øverst) og Trude Hoel ved Universitetet i Stavanger har forsket på samtalebasert lesing av bildebok-apper i barnehagen. (Foto: Gettyimages/UiS)

Digitale bildebøker: – Mens de voksne er opptatt av historien, vil barna trykke på skjermen for å få noe til å skje

Mens barnehagelæreren har et pedagogisk mål om å utforske og snakke om fortellingen, er barna mer opptatt av å få fram lyder og animasjoner når de trykker på skjermen.

Dette kommer frem i artikkelen Samtalebasert lesing av bildebok-apper: Barnehagelærer versus hotspoter, publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift. I studien bak artikkelen har Trude Hoel, førsteamanuensis ved Lesesenteret på UiS (Universitetet i Stavanger) og Margrethe Jernes, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, sett på konflikten som oppstår når de interaktive mulighetene drar barna i én retning, samtidig som barnehagelæreren jobber for å holde på barnas oppmerksomhet.

«Når vi leser en papirbok, så … får vi med oss teksten på en annen måte. Når barna skal trykke og finne disse lydene og effektene på bildebokappen, så opplever jeg at historien gjerne kan forsvinne litt, at de ikke får med seg hele poenget».

Det sier en av de seks barnehagelærere som var med i studien.

– Konflikten kalles på fagspråket didaktisk dissonans, et begrep som først ble brukt av forskerne Vigdis Vangsnes og Nils Tore Økland i 2015 om utfordringer og spenninger i digitale situasjoner hvor barnehagelærer og barn har motstridende roller og forventninger, forklarer Hoel, og legger til: 

– Vår studie underbygger med dette tidligere forskning som er gjort på bruk av digitale verktøy i barnehagen. 

De to forskerne sier samtidig at den digitale bildeboken ennå er ganske ny som medie, og at barnehagelærerne mangler erfaring og kunnskap om hvordan den kan brukes på best måte.

– De må koble seg på den digitale biten, sette seg inn i hva den digitale bildeboka vil. Hva er mulighetene og begrensningene? Hvordan kan den digitale boken brukes på beste måte?

Sier Jernes, og fortsetter: 

Margrethe Jernes er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS. Foto:  Universitetet i Stavanger
Trude Hoel er førsteamanuensis ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Foto: Universitetet i Stavanger

– Studien betyr absolutt ikke at papirbøker er best. Det handler om å vite hva man vil som barnehagelærer, og å forstå hva mediet vil. Reflektere over hva man kan gjøre og hvordan det kan organiseres.

Del av et større prosjekt

Arbeidet er en del av innovasjonsprosjektet Bøker og apper: Utvikling av et evalueringsverktøy for e-bøker rettet mot barn (VEBB), og er finansiert av Norsk Forskningsråd. Som et resultat av prosjektet har forskere ved Filiorum (UiS), i tett samarbeid med norske barnehagelærere, utviklet et vurderingsverktøy som barnehagelærere og andre kan bruke for å sjekke om den digitale boken passer til samtalebasert lesing  i barnehagen. 

Men i akkurat denne delen av prosjektet har forskerne sett på barnehagelærernes didaktiske utfordringer ved bruk av interaktive bildebok-apper i samtalebasert lesing.

I studien leste seks barnehagelærere to titler i både trykt og digital versjon og filmet seg selv i fire leseøkter – det var altså ingen utenforstående til stede under lesingen. Filmingen ble gjennomført i løpet av tre uker, med minst tre dager mellom hvert videoopptak for å minimere repetisjonseffekter. Datamaterialet består av barnehagelærernes didaktiske refleksjoner etter til sammen 12 lesinger: Seks av bildebok-appen Jakob og Neikob (Stai, 2008) og seks av bildebok-appen Hvordan gikk det? (Jansson, 2017).

FILIORUM

Forskerne er tilknyttet FILIORUM - Senter for barnehageforskning.

Det er et tverrvitenskapelig forskningssenter med overordnet mål om å bidra til høy kvalitet i den mangfoldige barnehagen gjennom å fremme tilhørighet, kommunikasjon og lek for alle barn.

Les mer: 

DETTE SIER RAMMEPLANEN OM BARNEHAGENS DIGITALE PRAKSIS

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.

Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte.

Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.

Personalet skal:

  • utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern
  • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
  • vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk
  • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.

Forskningsspørsmålet som blir besvart, er: Hvordan påvirker interaktive affordanser i bildebok-apper barnehagelæreres didaktikk under samtalebasert lesing?

– I studien har vi sett på barnehagelærerens målsetting for leseøkten, og hvordan de har forberedt seg. Vi har også spurt om deres vurdering av hvordan det gikk - og hvilken plan de har for neste gang, sier Hoel, og fortsetter: 

– Barnehagelærerne var veldig generøse som delte disse erfaringene med oss. De sier noe veldig interessant ikke bare om hvordan de jobber for å lykkes, men også om det de ikke får til. 

– Det var blant annet en stor forskjell i hvordan de ansatte forberedte seg første gang de skulle lese, til hvordan de jobbet med forberedelsene foran andre leseøkt. Første gang handlet det om å forberede seg på å jobbe med innholdet i boka, mens andre gang planla de for, og la i større grad til rette for turtaking, slik at lesestunden ikke i samme grad skulle bli en kamp om adgang til skjermen med fingrene, legger Margrethe Jernes til. 

Hun forteller at barnehagelærerne var veldig ærlige på at de opplevde å bli overrumplet over barnas iver i det første møtet med nettbrettet. De ga også uttrykk for at de ønsket å kontrollere aktiviteten bedre neste gang.

– En oppsiktsvekkende konsekvens er at flere av barnehagelærerne klart gir uttrykk for at de ser frem til å lese den samme bildeboka i papirversjon. På spørsmålet om hva barnehagelæreren eventuelt ville gjort annerledes ved senere lesing, svarer en av dem: «Bruke papirbok!». 

– Må forske med klokskap

Forskerne peker på at mens det i den aller første rammeplanen fra 1996 sto mer om digital teknologi, ble mesteparten tatt ut da den reviderte versjonen kom i 2006. 

– Så kom det tilbake, mer spesifisert, i 2017. Så dette er gammelt nytt. Men det er et felt man må forske på med klokskap, sier Jernes.

Hun påpeker at barnehagelærerens mål med det pedagogiske arbeidet - og hvilke arbeidsmetoder og verktøy de velger - alltid vil være i bevegelse. 

– Målet må uansett stå først, mens digital teknologi blir verktøyet i denne sammenhengen. På linje med en blyant, en pinne eller en bok.

Samtidig må barnehagelærerne forholde seg til barnas mediehverdag hjemmefra. Barn som er vant til å bruke mobil og nettbrett, å spille spill og bruke Youtube. 

– Det er akkurat der vi ser konflikten: Når barn kommer med sine erfaringer med nettbrett, og møter barnehagelærerens erfaringer fra papirboka. Barnehagelærerne havner litt i skvis, sier Hoel, og fortsetter:

– Samtidig kan  barnas erfaringer gjøre at de blir mer mottakelige for å lese  bøker i barnehagen. For barnehagelæreren handler det om å bruke de mulighetene som ligger i det digitale verktøyet. Vi så noen gode eksempler på det i materialet, der man for eksempel tar utgangspunkt i en animasjon og diskuterer hva det er.

Vet lite om barns mediehverdag

Forskerne peker på at de heller vil at barnehagelærere blir bevisste på kampen mellom dem og appene, i stedet for å oppleve maktesløshet.

– Betyr det at det blir barnehagelærerens oppgave å endre arbeidsmåte? 

– Nei, ikke nødvendigvis. Samtidig: Barnehagelærerne må være kunnskapsrike på veldig mange felt. Men tidligere forskning viser at de har lite kunnskap om barns mediehverdag, sier Jernes, og legger til: 

– Samtidig kan barnas erfaringer gjøre at de blir mer mottakelige for å lese  bøker i barnehagen. For barnehagelæreren handler det om å bruke de mulighetene som ligger i det digitale verktøyet. Vi så noen gode eksempler på det i materialet, der man for eksempel tar utgangspunkt i en animasjon og diskuterer hva det er.

– Så dere noen forskjell mellom de ulike barnehagelærernes alder i undersøkelsen - som at yngre aldersgrupper tok til seg nye medier raskere? 

– Nei. Man kunne kanskje sett for seg at de eldre barnehagelærerne var mer skeptiske, men inntrykket vårt er heller motsatt. De yngre er mer skeptiske fordi de ser at barna bruker digitale verktøy mye hjemme, og de er selv mer vant til å bruke det. De vil at barnehagen skal være noe annet, sier Jernes. 

Debatt

Til toppen