De aktive, sjenerte eller utagerende barna - slik går det med dem

Silje Bårdstu har nylig fullført en doktorgrad ved Psykologisk institutt, UiO, etter å ha studert sammenhengen mellom hvor aktive, sosiale, sjenerte, selvregulerte og emosjonelle barn er fra tidlig barndom, og hvordan de utvikler seg i ungdomsårene.

Dette basert på hvordan de vurderer seg selv på de fem store personlighetsfaktorene ekstroversjon, nevrotisisme, planmessighet, medmenneskelighet og åpenhet for nye erfaringer.

Datamaterialet er fra TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet. Denne studien har fulgt over 900 norske barn med familier fra barna var 18 måneder gamle til 18 årsalderen, skriver Universitetet i Oslo.

- Veldig aktive barn utvikler høy selvdisiplin

Silje Bårdstu mener at resultatene avkrefter noen myter - særlig om de veldig aktive barna.

Hennes funn strider mot tidligere antakelser om at høy aktivitet er en risikofaktor for senere atferds- og konsentrasjonsproblemer.

Hun sier at de veldig aktive barna "ikke bare blir utadvendte og sosiale i ungdomsårene, men at de også synes å utvikle høy selvdisiplin og gjennomføringsevne."

Overfor Aftenposten utdyper forskeren at hvis de aktive, utadvendte barna får lov til å være seg selv, får ros og utløp for energien sin, har de alle forutsetninger for å klare seg bra.

Men hvis disse barna har foreldre med en helt annet og rolig personlighet, kan barna fort bli oppfattet som masete, uregjerlige og forsøkt dempet ned.

- En "mismatch" mellom personligheten til foreldrene og barn kan være uheldig for barnets utvikling, sier Silje Bårdstu til Aftenposten.

Utagerende eller sjenerte

Forskeren gir uttrykk for mer bekymring på vegne av utagerende eller veldig sjenerte barn.

– Våre funn tyder på at barn med sosiale tilpasningsvansker og humørsvingninger blir lite empatiske i ungdomsårene, mens veldig sjenerte barn utvikler seg mot å bli innadvendte og lite sosiale, eller engstelige og utrygge, i nye situasjoner, sier Silje Bårdstu ifølge uio.no.

Overfor Aftenposten forklarer hun at de veldig sjenerte kan få det vanskelig på flere områder.

- Noen jenter har økt risiko for å få psykiske problemer, noen av guttene sliter med å få seg partner, komme seg inn i yrkeslivet og selvmedisinerer seg med rusmidler, sier hun til avisa.

Om de utagerende barna med sosiale tilpasningsvansker, sier forskeren:

- De får ofte fryktelig mye kjeft, men våre funn viser at det ikke hjelper å gi dem negativ respons. Det bidrar tvert imot til å forsterke en uheldig personlighetsutvikling, sier Bårdstu til Aftenposten.

Viktig med gode barnehagelærere

Bårdstu sier i artikkelen på uio.no at personlighet er en av de mest avgjørende faktorene for hvoran det går med oss i livet. Det gjelder både på områder som pyskisk og fysisk helse, arbeidskarriere, partnervalg og hvor lenge vi lever.

– Derfor er det så viktig å forstå hvordan personlighet utvikler seg gjennom barne- og ungdomsårene, samt identifisere faktorene som bidrar til å forme oss som individer, understreker hun.

– Studien vår anskueliggjør også betydningen av at foreldre, barnehagepedagoger og lærere har kunnskap om ulike barns forskjellige behov, fortsetter Bårdstu. overfor uio.no.

Hun legger til at et utagerende barn kan få stort utbytte av tålmodighet og varme fra omsorgspersoner, og på den måten lære seg positive former for samhandling.

Veldig sjenerte barn på sine side, kan dra nytte av tidlig hjelp til hvordan de kan tilnærme seg og leke med andre barn, slik at de opplever mestring i sosiale situasjoner.