Vennskap i barnehagen er et viktig fokusområde for å forebygge mobbing.
Vennskap i barnehagen er et viktig fokusområde for å forebygge mobbing. (Foto: Istock)

- Barnehagen er ikke et mål for å oppnå noe i framtiden

Hvilke stedsminner vil dagens barnehager gi våre barn?

  • pedagogikk

Alle våre minner er knyttet til steder, og steder forankrer oss.  Kvaliteten av en barnehage kan kanskje måles i de minner som lagres? Det kan være steder for utfoldelse, lek og skapertrang, noen steder for venner; det kan være steder som er uoversiktlige, kaotiske, ensomme, rigide.

Steder, inne eller ute, skapes av dem\det som er tilstede, både tingene, rommenes oppbygging og menneskene som oppholder seg der. Den nærværende voksne sammen med aktive barn, stille barn, tenkende barn i rom som tilbyr et utall av innfallsvinkler, er for meg det optimale miljø.

Å være nærværende krever trygge ansatte som kjenner barna. Å dele opplevelser og følge assosiasjoner, krever fleksible voksne.

At hvert barn skal finne sin plass i fellesskapet, krever oversiktlige barnegrupper, der barn får plass til å skape sine egne rom sammen med andre barn.

Det er mange barnehager som har disse kvalitetene. Men det er et par tegn i tiden som jeg vil trekke frem, som kan se ut til å motarbeide et slikt miljø.

En av disse er at barnegruppene blir større, det vil si antall barn som det enkelte barn skal forholde seg til øker. Og grunnbemanningen i barnegruppen er ikke sikret, da det ikke settes inn vikarer (jfr. Agderposten 02.03.15).

I store barnegrupper uten tilstrekkelig bemanning, vil mange barn føle seg overlatt til seg selv, og de vil miste oversikten og tiltak.

Den ansattes evne til sensitivitet er den viktigste enkelte faktor for at de yngste barna skal oppleve en god barnehagehverdag. Mange barn per voksen reduserer evnen til sensitivitet.

En større studie utført av Burchinal (2010) viser at positive effekter av barnehageopphold krever høy kvalitet på samspillet mellom personal og barn (fra Drugli 2013).

Det andre tegnet som bekymrer meg, er det økte læringspresset som gjør seg gjeldende i skolen, også forplanter seg i barnehagen. Denne skepsisen handler ikke om å undervurdere barns glede ved å oppdage og lære. Det er nettopp den nordiske modellen med vekt på lek, kreativitet og læring som får anerkjennelse fra OECD.

Men det er når læring i barnehagen blir mer et resultat fokusert på at forståelsen av verdien av den fleksible og prosessorienterte tilnærmingen i barnehagene kan tape.

Som en følge av denne dreiningen, er også regjeringens forslag til endring av barnehageloven som åpner for at eier bestemmer og kan ta i bruk de dokumentasjons- og kartleggingsverktøy eier ønsker, svært diskutabel.

Hva som ønskes å dokumenteres og kartlegges vil være preget av de mål og ønsker som den enkelte eier har for barnehagen, og kan ikke ses løsrevet fra den prestasjons- og skoleorienterte læringsforståelsen som stadig vinner større innpass.

Generelle kartleggingsverktøy rettet mot læring som anvendes på alle barn, vil i liten grad kunne fange opp det enkelte barns ståsted og det mangfold av relasjoner som påvirker og utvikler et barn.

Dette forslaget er spesielt bekymringsfullt, når en vet at 30 til 45 prosent av barna er mellom ett og tre år (Bae, 1025).

Barnehager er og skal være en del av samfunnets tiltak for å skape en god barndom og skape gode forutsetninger for at barna skal klare seg fint videre i livet. Men om hovedfokus er på det siste, vil barnehagen fort bli sett på som et middel til å oppnå noe i fremtiden.

Om i tillegg knappe voksenressurser må bli brukt på generelle kartleggingsverktøy, vil barn i enda mindre grad oppleve den tilstedeværende, sensitive voksne personen.

Kvaliteten kan bli målt etter prestasjoner knyttet til andre samfunnsbehov enn kvaliteten på det «nuet» som barnet opplever hver dag mange ganger, akkurat de øyeblikkene som ofte blir bevart som de gode minner.

Debatt

Til toppen