Karin Gustavsen var en av foredragsholderne under Barnehage 2018.
Barnehage 2018
Karin Gustavsen var en av foredragsholderne under Barnehage 2018. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Barnehageansatte bør ha kunnskap om leverkårstress

Levekårstress kan forveksles med manglende evne til å følge opp barna, ifølge sosionom og sosiolog Karin Gustavsen. – Vi må ha levekårsbrillene på, sier hun.

Gustavsen har mange års erfaring fra forskning og utvikling innen tematikken levekår, og jobber i dag som fagsjef i Oslo kommune i arbeidet Barnehjernevernet, folkehelse og levekår.

Forrige uke var hun på Barnehage 2018 i regi av PBL og KS, for å snakke om hvordan barn på ulike måter opplever levekårstress.

 «Skal ikke på sommerferie i år heller.» «Ikke råd til fotballsko.» «Vil ikke at noen skal se hvordan vi bor.»

– Dette er utsagn fra en høring Redd Barna har hatt på forskjellige skoler rundt om i landet, forklarte Gustavsen.

– Disse utsagnene er også representative for det vi finner i nasjonale studier når vi ser på hvordan barn som lever i lavere sosioøkonomiske lag i befolkningen – ofte de som lever under levekårstress over tid – har det. Det er færre som drar på ferie, og det er en utfordring å ha utstyr til å kunne være med på ulike aktiviteter, sa Gustavsen, som har drevet med utviklingsarbeid i flere kommuner og som tidligere forsket på levekår da hun jobbet i Telemarksforskning.

Kan sette langvarige spor

Faktorer som bidrar til levekårstress kan blant annet være fattigdom, krevende boforhold, dårlig helse og vanskeligheter med å kunne delta i det sosiale liv.

I slutten av 2017 kom det en forskningsrapport fra Danmark som viser at ett år i fattigdom kan sette langvarige spor i voksenlivet, fortalte Gustavsen under foredraget.

– Det er særlig når det er ett år i løpet av ungdomstiden at det slår hardt ut. Men vi har også forskning som viser at fattigdom i tidlig oppvekst, særlig hos de aller yngste barna som trenger trygghet og stabilitet, også slår tungt inn på psykisk og somatisk helse, sa hun.

– Den danske undersøkelsen dokumenterer dette kvantitativt. I et stort tallmateriell har man greid å isolere andre påvirkningsfaktorer og ser at fattigdommen er så stressbelastende at den kan medføre varige problemer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i overkant av 100 000 barn i Norge som levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2016. Disse barna tilhørte en husholdning der gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet i årene 2014–2016 var lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen i samme treårsperiode.

– Når vi vet dette og vi har fått ny forskning som sier at bare ett år i fattigdom kan utsette deg for påkjenninger resten av livet, begynner vi å kunne ane omfanget av hvilke samfunnsproblemer vi både har og kan komme til å få, sa Gustavsen.

Se statistikk over barnefattigdom i Norge på nettsidene til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Mer sykdomsutsatt

– Fattigdom fører til hverdagsstress som forplanter seg i de somatiske helsestrukturene i kroppen, og påvirker også hjernens helsestrukturer, noe som gjør at barn blir mer sykdomsutsatt, sa Gustavsen.

Hun forteller at man blant annet finner høyere grad av hodepine, magesmerter og ryggsmerter blant barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.

– Dette er levekårstress. Og vi vet at det påvirker somatiske helsestrukturer i forhold til immunforsvaret og også i forhold til vekst målt ved høyde. Dette er det forsket på med norske barn. Vi finner også lavere grad av deltakelse i organiserte aktiviteter, sa Gustavsen, som for tiden skriver på en bok om tematikken levekår sett innenfra.

– Det er i tillegg studier som viser at levekårstress medfører så høy belastning i hjernen at det kan påvirke kognitiv kapasitet, ikke kognitive evner, men stresset rundt levekår kan være så belastende for små barn og ungdom at det påvirker deres kognitive kapasitet. Så når vi snakker om bortvalg av videregående opplæring og ikke knytter dette til levekårstress og hvor slitne mange av disse ungdommene er og at de ofte har større helseproblemer, så begår vi en stor urett, sier Gustavsen.

– Må ha kunnskap for å se

«Vi ser det allerede i barnehagen, hvem som har og får problemer.»

Karin Gustavsen, Barnehage 2018.
Karin Gustavsen på scenen under Barnehage 2018. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Dette er et sitat fra en barnehageansatt og er hentet fra en evaluering jeg gjorde sammen med andre forskere knyttet til to prosjekt om tidlig innsats i regi av Korus-Sør. Vi intervjuet både barnehageansatte og lærere og dette var et gjennomgangstema hos informantene – at man allerede i barnehagen kunne se hvem som har og får problemer, sa Gustavsen under foredraget.

– Vi kan ikke sitte og vite hvem som får problemer uten å gjøre noe med det. Men det er med levekår som med alle andre problemområder, man må ha kunnskap om det for å kunne se og forstå, fortsatte hun.

Derfor er det viktig at alle som jobber i barnehage har kunnskap om denne tematikken slik at man også har dette med seg når man møter barn og familier, mener Gustavsen.

– Når man har et barn som ikke er ordentlig kledd eller har ordentlig utstyr, som er mer hjemme og syk enn andre barn, peker man ofte på foreldrene og sier at det er noe i hjemmet; at de må bli bedre på å sette grenser eller bedre på å følge opp. Det kan være at dette også gjelder i mange tilfeller. Men det kan også være snakk om familier som er ekstremt stressbelastet knyttet til levekårtematikk, som gjør sitt aller beste, men på grunn av stressituasjonen rundt økonomi, bolig, helse, arbeid og fritid, så påvirker det også barna.

– Vi er nødt til å ta tak i levekårtematikk når vi tenker helhetlig innsats i forhold til barnefamilier. Og dere som jobber i barnehagene er veldig viktige i denne sammenhengen for dere ser barna hver dag, sa Gustavsen, og så ut på tilhørerne.

– Levekårbrillene må på

Noen foreldre kan være så slitne av levekårstress at det går utover kapasiteten til å følge opp barna, påpekte Gustavsen under foredraget.

Hun oppfordret barnehageansatte til å ha med seg en bevissthet inn i hverdagen på at hvis foreldrene ikke har fylt på med nye bleier etter å ha blitt minnet om det flere ganger, eller stadig glemmer at det er turdag, så kan det også være fordi familien er utsatt for slikt stress.

Sosiologen mener at barnehageansatte må ha på «levekårbrillene» i møte med familier.

– I nasjonale studier ser vi at levekårstress ofte blir omdøpt til manglende evne til å følge opp barna. Å forveksle evne med kapasitet kan også føre til at det er en rekke saker som blir barnevernssaker som ikke burde vært det, sa hun under foredraget.

– Snakk med foreldrene

– Hva kan barnehagen gjøre for barn som er utsatt for levekårstress?

– Når barnehageansatte er kjent med denne tematikken og har kunnskap om levekår, kan de umiddelbart ta tak i det når de er litt urolige for et barn. Man kan snakke med foreldrene og spørre om det er noe i deres livssituasjon som er vanskelig i forhold til arbeid, helse og økonomi. Og så kan man eventuelt initiere kontakt med de øvrige tjenestene i kommunen, sier Gustavsen til barnehage.no etter foredraget på Lillestrøm.

– Det å ha kunnskap om hvordan denne type levekårssituasjoner kan gi seg utslag for eksempel i forhold til klær, hyppigere sykdom og i å ikke møte opp på ulike arrangementer, er viktig. For det er ikke nødvendigvis sånn at dette er foreldre som ikke vet eller ikke vil sitt barns beste. Det kan rett og slett handle om stress og kapasitet, sier hun.

Debatt

Til toppen