Det var lille julaften at retoriker Kjell Terje Ringdal sto
fram som politisk hjemløs, etter å ha vært Ap-velger i en årrekke. I en kronikk
hos DN tok han et oppgjør med det han kaller Arbeiderpartiets anstrengte
venstre-populisme, og ordbruken som følger med.
«Regjeringens ny-språk er så demotiverende, så gjerrig, så
lite entusiastisk for alle som våger seg ut i det «frie» livet. Den er
skulende, skeptisk og fremstår som den bitre, enslige onkelen som spytter og
skvetter negativitet rundt seg», skrev Ringdal – blant annet.
«Det gjør noe med folk som jobber i privat helseomsorg, som
passer på barn i private barnehager, som driver egne selskaper, som jobber med
innovasjon osv. når de blir beskrevet som profitører, baroner, og overklasse
med sugerør som eneste motivasjon for å gå på jobb», påpekte han.
Traff en nerve
Mye tyder på at Ringdal traff en nerve. Han fikk i alle fall
en form for takkekort i romjulen. Og:
Allerede i uke 1 av 2023, ga næringsminister Jan Christian
Vestre (Ap) i Politisk kvarter
på NRK uttrykk for at han ville lytte til kritiske røster som vil
Arbeiderpartiet vel, og som er skuffet enten fordi de ikke synes at politikken
har truffet godt nok eller fordi de er uenige i retorikk og kommunikasjon.
– Når målingene er dårlige så har vi bare oss selv å skylde.
Og vi ser på dette som en stor inspirasjon. Vi kommer nå fra to dager med
strategiseminar både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi har vært selvkritiske
der, vi har gått gjennom hva som fungerer og hva vi kan gjøre bedre, og vi tar
selvfølgelig tilbakemeldingene fra velgerne på alvor, sa Vestre.
– Og så synes jeg vi skal snakke penere om hverandre i
Norge. Jeg synes ikke det kler noen å sette stempler og merkelapper. Det er
verken profitører eller baroner eller baronesser som skaper jobber og verdier i
Norge, la han senere til.
Typisk lillavelger
– Hva var det som fikk deg til å skrive den kronikken,
Ringdal?
– Det var en materialisering av min egen bakgrunn som helse-
og sosialarbeider som har sklidd over i kommunikasjon, akademia og privat
virksomhet, begynner forklaringen.
Nordstrand-mannen ser seg selv som typisk lillavelger. En
som føler seg godt hjemme i Ap omkring det å være ansvarlig og bygge samfunn,
samtidig som man har et sideblikk på de svakeste. Det han anser for å være de vakreste
sidene ved sosialdemokratiet. Hvor det også hører med en anerkjennelse av at
private kan bidra.
Men den siste tiden har han ikke kjent seg igjen.
– Det har blitt gjort politiske poeng ut av å omtale private
næringsdrivere negativt. Som profittjegere, baroner og så videre. Det er å
skyte på feil mål, i den grad det er noe mål, mener Ringdal.
– Ofrer ungdommer
Den helt utløsende årsak til at han tok bladet fra munnen,
var at regjeringen – slik han ser det – nå i praksis går inn for nedleggelse av
private omsorgsboliger for ungdom, uten at det finnes alternativ. For de ikke
vil at noen skal tjenes penger på å drive slik omsorg.
– Da opplever jeg at vi er over i propaganda, dogmer og
prinsipprytteri. Jeg har tidligere jobbet med ungdommer. Nå blir de ofret på
det ideologiske alteret, mener Ringdal.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har en annen
framstilling. Regjeringen vil styrke de statlige institusjonene for selv å
kunne ta vare på barna med de største utfordringene, skrev hun i et
debattinnlegg i Aftenposten
i desember.
Sikkert er det at Hurdalsplattformen
slår fast at: «regjeringen vil gradvis fase ut store kommersielle aktører
innenfor barnevernet.»
Brenna-kronikk
Når det gjelder private barnehager, er ordlyden i
Hurdalsplattformen en litt annen. «Et nytt regelverk skal sette en stopper for
utviklingen der kommersielle eier stadig flere barnehager».
Men det politiske ordskiftet kan neppe sies å ha vært mindre
krast på dette feltet.
Her er eksempler fra en kronikk som
kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) hadde på
trykk i VG under tittelen «Lot pengene renne ut av private barnehager», etter at det ble kjent at eierne av landets største
barnehagekjede hadde flyttet til Sveits:
«Høyre satt med regjeringsmakten i åtte år. De fikk et
drøss av rapporter som viste det samme, nemlig at private barnehager var mer
lønnsomme enn andre private velferdstjenester. Skattebetalernes penger forsvant
ut av barnehagene til eierne, gjennom eiendomssalg og andre kreative løsninger.
(…) De politiske handlingene uteble. Med åpne øyne lot de
barnehagemilliardærene fortsette å bygge sine formuer med fellesskapets penger.»
Omstridt
Ikke alle deler denne oppfatningen. Professor Kåre
Hagen, som ledet velferdstjenesteutvalget, har for eksempel tidligere sagt
at det norske velferdssystemet ikke har et lekkasjeproblem i betydningen av at
penger bevilget til private aktører lekker ut i privat velferdsprofitt. Og kalt
det «en forurensning av den offentlige debatten» å karakterisere ærlig
økonomisk virksomhet for velferdsprofitører.
Brenna skriver:
«Regjeringen er for private barnehager, og i det videre
arbeidet vil vi ta hensyn til at små og enkeltstående barnehager oftere sliter
økonomisk. Samtidig må vi sikre at de nesten 30 milliarder kronene som foreldre
og fellesskapet betaler til barnehagene, går til barnas beste – ikke til
profitt for eierne. (…) Penger bevilget til barnehage, skal ikke gå fra barn
til børs.»
Det scorer hun ikke veldig mange poeng med hos Ringdal.
– Hardt språk
– Jeg kan gi henne honnør for å være kreativ og finne på
gøyale utsagn som «fra barn til børs». Det er en festlig allitterasjon. På sett
og vis kan det understreke et politisk poeng. Men innholdsmessig er dette et eksempel
på at man bruker veldig kantete beskrivelser, og politisk betente betegnelser
på det å drive private barnehager. Språket er veldig hardt, sier Ringdal.
– Når det er sagt, så er det sånn at velferdstjenester
alltid må underlegges en form for kontroll. Og så blir et spørsmål hvor langt
man skal gå. Men det private i seg selv er ikke problemet, fortsetter han.
Ringdal synes det er interessant at det ikke er mer enn 20
år siden SV og Frp inngikk forlik for å løse utfordringen med stor underdekning
på barnehageplasser her i landet.
– De to partiene ble enige om å gjøre det som er smart: Åpne
for private. Da ble problemet løst. Når man en håndfull år senere beskriver det
som om pesten har tatt Norge, er det i beste fall merkelig.
Kattens farge
– Man gjør seg selv helt blind for hva som løste et problem.
Da har jeg lært i det siste, at Deng Xiaoping sa; «det er samme hvilken farge
katten har, bare den fanger mus». Det burde være likegyldig hvem som driver
barnehager, bare de driver gode barnehager, fortsetter Ringdal.
For Rødt, og for dagens SV, er det åpenbart langt fra
likegyldig. Et kjapt tilbakeblikk på året som gikk viser at disse partiene trolig
er de flittigste brukerne av «profitør»- og «baron»-begrepene. Men Ringdal finner
også eksempler hos Ap. Om ikke kunnskapsministeren bruker disse ordene direkte i
sin kronikk, så er etterlatt inntrykk et annet enn det partiet tradisjonelt har
formidlet, påpeker han.
– Dette er et eksempel på at man lager et veldig forstemt
bilde av hva privat velferdsproduksjon kan føre til. Men jeg mener at det ikke
er noe én-til-én-forhold mellom privat og dårlig. Eller at private aktører er ensbetydende
med utbytting av velferdsstaten. Det er denne typen svart-hvitt-tenkning som
gjør at frontene blir veldig steile, advarer Ringdal.
– Moralistisk
– Og så ser jeg kanskje til og med en veldig moralsk
argumentasjon som antyder skatteflyktninger med luksusliv i Sveits som ikke tar
ansvar for samfunnet. Det er en veldig moralistisk tone, som ikke åpner opp for
reelle gode diskusjoner om hva som er problemene og løsningen på dem, mener han.
– Man er per definisjon en moralsk unnasluntrer om man for
eksempel tar et privat initiativ i helse- og velferdssektoren. Og nåde den som
på toppen av det hele flytter fra landet og blir en skatteflyktning. Da er
fordømmelsen fullstendig, fortsetter Ringdal sitt resonnement.
Han reagerer på språket, tonen og moralismen, sier han.
– Det betyr ikke at jeg er imot en diskusjon om hvordan
velferdstjenestene våre drives.
– Oppsummert så ønsker jeg meg kanskje tilbake til «den
Stoltenbergske» Ap-løsningen, med samfunn og næringsliv hånd i hånd.
Fikk svar og takk
Det hører med til historien at kommunikasjons- og
retorikkeksperten fikk svar og takk fra næringsminister Vestre, i form av en kronikk publisert i
DN i romjulen.
Der het det blant annet: «Arbeiderpartiet skal stå for de
samme sunne sosialdemokratiske verdier som alltid. Som at verdier må skapes før
de kan deles. Som at det er bra at private bedrifter går med overskudd. Som at
vi bør takke jobbskapere og skattytere hver eneste dag for at de bidrar til det
store spleiselaget. Som at vi gjerne kan ha et visst innslag av ikke-offentlige
aktører i velferdstjenestene, så lenge det ikke går på bekostning av ansattes
rettigheter og et godt og likeverdig tilbud for alle.»
– Hva tenker du om signalene som har kommet etter at du
skrev kronikken?
– Næringsministerens svar var et slags tilbaketog. Det er
bra. En god begynnelse, og så har det skjedd mange andre ting også. Jeg tror i
alle fall at det var et punkt på agendaen, da regjeringen hadde samlingen sin,
at «nå må vi jobbe med språket vårt», sier Kjell Terje Ringdal.
