Nylig var Waagen, som er medlem av utdannings- og
forskningskomiteen på Stortinget, gjest hos Lars Kolbeinstveit i PBL-podden.
Tema for samtalen var Arbeiderpartiets barnehagepolitikk, herunder den bebudede
gjennomgangen av finansieringssystemet, som det knyttes stor spenning til.
– Det er for tidlig å konkludere på enkeltsakene i
Storberget-rapporten, men målet er at det skal være et forutsigbart
finansieringssystem som legger til rette for kvalitet i barnehagene uavhengig
av om de er private eller offentlige – og i hele landet, innleder Waagen i
PBL-podden.
Hun påpeker at dagens finansieringssystem er gammelt, og
ikke nødvendigvis svarer på behovene ute i barnehagene. Derfor er det på
overtid at man ser på hvordan det kan rigges om for å fremme kvalitet og et
godt tilbud til alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i, mener
Waagen.
Storberget-utvalget
Storberget-utvalget ble som kjent oppnevnt av
Solberg-regjeringen, og brukte vinteren/våren 2021 fire måneder på å utrede
finansieringen av private barnehager – under ledelse av statsforvalter i
Innlandet, Knut Storberget.
Utvalget utarbeidet rapporten «Du er henta!» der
representanter fra Virke, KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet samlet
seg om forslag oppsummert i «Lokal samhandlingsmodell», og PBLs representant
argumenterte for «Kvalitets- og mangfoldsmodellen».
Noe av det KS, Virke og arbeidstakerorganisasjonene tok til
orde for i rapporten, er «en finansieringsmodell som gir den enkelte kommune et
større ansvar for å utforme sitt barnehagetilbud, basert på rettslig sett
velbegrunnede objektive kriterier».
I Hurdalsplattformen, som ble snekret sammen parallelt med
at høringssvarene til Storberget-rapporten tikket inn i firesifret antall, slår
regjeringen fast at den «vil gi kommunene større mulighet til å styre
finansiering og krav til private barnehager».
Noe av grunnpilaren
Konfrontert med at enkelte nå frykter at kommunene skal få
for stort handlingsrom til å kunne velge ut hvilke barnehager de ønsker å
finansiere, forsøker Waagen å berolige ved å vise til behandlingen av
endringene i barnehageloven fra våren 2022:
– Da var det bredt flertall som slo fast at vi fortsatt skal
ha likebehandling og at foreldrene skal ha en reell valgfrihet. Så jeg mener at
det er helt grunnleggende, og at det er noe av grunnpilaren i det vi jobber
med, begynner hun.
– Men i det så ligger det også at hvert enkelt barn bør ha
rett til likebehandling, mener jeg. At det er ulike forutsetninger ulike steder,
kanskje bare internt i en kommune og rundt om i landet. Vi vet jo at det er
private barnehager i enkelte områder, som kanskje har en sammensetning av
barnegruppe hvor det kan være ekstra utfordringer. Da bør det også være rom for
å sørge for at de ungene har et minst like godt tilbud som andre barn i
barnehager hvor det er andre eller mindre utfordringer. Det er noe av det vi
konkret jobber med nå, for å sørge for at det blir de best mulige forutsetningene
uansett hva slags barnehage man går i og hvilke utfordringer som er i de
konkrete områdene.
– Bør ikke skille på eieform
– Her bør det ikke ha noe å si hva slags eierform barnehagen
har. Dette handler om ungene først og fremst, understreker Waagen.
Hun argumenterer imidlertid for å gi kommunene verktøy til å
ruste opp ekstra på steder hvor de ser at det trengs mer kompetanse eller flere
ansatte for å kunne gi et like godt tilbud som andre steder.
– Sånn som det er i dag, så har man jo ikke de mulighetene
til å kunne gjøre den type vurderinger inn i barnehagene. Målet må være at man
har muligheten til å gjøre det lokalt, mener Waagen.
Etter hennes oppfatning er det nemlig de som er nærmest den
enkelte barnehage som har best forutsetninger for å se behovet.
Uroen for at kommunene skal forskjellsbehandle på eierform,
skjønner hun til dels, sier hun. Men:
– Jeg tror det sauses litt sammen ulike utspill og retorikk på
tvers av partier. For fra vår side, så har vi vært krystallklare på at vi skal
ha private barnehager, vi skal ha likebehandling, men i det så ligger det også
å kunne gi et likeverdig tilbud til ungene våre.
Skjønner at noen er spente
Waagen trekker fram at hun ser store variasjoner innad i de
private barnehagene:
– Noen går greit, noen har store underskudd og strever med å
kunne opprettholde tilbud. Det er jo noe av variasjonen vi ikke nødvendigvis
tar inn over oss i det finansieringssystemet vi har i dag. Hvis vi skal kunne
ha små enkeltstående, hvis vi skal kunne ha ideelle, men også rom for kjedene i
årene som kommer, så tror jeg det er nødvendig at vi gjør endringer nå, sier
hun.
En endring privat barnehagesektor har advart kraftig mot, er
at det i større grad kan bli kommunene og ikke foreldrenes valg som styrer barnehagekapasiteten
i kommunene, hvis det åpnes for at kommunene skal få mer makt og myndighet til
å regulere barnehagekapasiteten.
– Jeg har tro på at man er nødt til å ha et bevisst forhold
til det ute i kommunene. Det handler om å kunne gi et godt og mangfoldig
tilbud. Og så skjønner jeg at noen kan være litt spente på hva som kommer, og
lure litt på hva som egentlig ligger i dette. Men på mange måter så kan jo dette
verktøyet, hvis man sier at det ligger mer makt og myndighet nærmere der barna
bor og barnehagen er, også brukes til å sørge for at man har et reelt mangfold
lokalt, svarer Waagen.
– Fortsatt rom for private
– Med utgangspunkt i vår politikk, og det vi ønsker for
barnehagesektoren så skal det være et rom for private barnehager. Målet er ikke
at vi skal ha en utradering av private barnehager, heller tvert om, understreker
hun.
– Vi må sørge for at vi tar vare på barnehagene, og sørge
for at det er god kvalitet, uavhengig av eierform, om de er private eller
offentlige. I dag er det nok alt for stor variasjon, dessverre. Og jeg tror nok
det er mange private barnehager der ute som opplever at de ikke har de vilkårene
de burde ha for å kunne drive godt, og på en best mulig måte for ungene. Og da
er det jo vår jobb å sørge for at man får det når det nye finansieringssystemet
kommer på plass, fortsetter Waagen.
Rett før jul kom EPSI-rapporten som nok en gang slo fast at
barnehage er den delen av utdanningsløpet som foreldrene er mest tilfreds med. Det
er også her innslaget av private er høyest, og det er her det er en egenandel,
påpeker programleder Kolbeinstveit.
– Det viser at det er ufattelig mange dyktige ansatte ute i
barnehagene, som ser ungene hver eneste dag og virkelig står på barrikadene for
dem, mener Waagen.
– Må stille opp politisk
– Det er veldig mange dyktige ansatte, mange som gir et
veldig godt tilbud til ungene våre. Men så tror jeg også at det er noen som har
noen litt tøffere rammevilkår enn man burde ha, som gjør at man ikke
nødvendigvis får gitt det tilbudet man skulle ønske. Jeg mener at det er der vi
politisk er nødt til å stille opp. For å sørge for et
finansieringssystem som gjør at du har like godt barnehagetilbud fra nord
til sør til øst til vest, uansett hvilken kommune barnet går i.
– Når det gjelder foreldreundersøkelsen, så står jeg vel
kanskje i fare for å være en av de respondentene bak selv også, som har svart
at jeg er veldig fornøyd med barnehagetilbudet, avrunder Waagen, som selv har
barn i privat barnehage.
PBL-podden er å finne på både A-cast og Spotify. Samtalen
med Waagen er den tolvte episoden i rekken siden podkasten ble lansert i høst. Tidligere
har blant annet Høyres Kari-Anne Jønnes snakket om Høyres syn på likebehandling
av barnehagene, etter å ha brakt temaet opp for debatt i Stortinget.
