Kunnskapsministeren peker på tre grep: – Men vi er ikke ferdige

I vår ble det kjent at 2153 personer har barnehagelærerutdanning som sitt førstevalg i 2025. Det er en nedgang på om lag 16 prosent sammenlignet med i fjor. Og nesten en halvering sammenlignet med 2021-tallene.

Yrket, først og fremst

– Det er sammensatte årsaker til at søkertallene går ned på lærerutdanningen. Det er ikke unikt for Norge. Det vi er nødt til å gjøre fremover er å jobbe enda mer målrettet, akkurat som vi har gjort med grunnskolelærerutdanningen, for å få løftet attraktiviteten til yrket og til utdanningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til barnehage.no.

Etter flere års nedgang økte søkertallene på lærerutdanningene i grunnskolen med 15 prosent i år.

– Men det er først og fremst viktig at yrket de velger å utdanne seg til, har gode rammer for og rundt. Da er det viktig at vi gjør det vi kan for å sikre stabilitet, forutsigbarhet og ro i sektoren. Derfor har jeg også lagt fram forslag til ny lov hvor vi endrer finansieringen og styringen av barnehagesektoren. Jeg ønsker et bredt forlik for å sikre stabilitet, ro, og gode vilkår, fortsetter hun.

– Hvor mye tenker du det har å si for yrkets attraktivitet, at man får noe som oppfattes som legitimt, og som blir bredt forankret også ute i sektoren? «Her kommer det vi trenger, og det vi har bedt om»?

– Jeg tenker det er viktig for ansatte. De ansatte søker en meningsfull hverdag. Og det får de i barnehageyrket. De jobber med våre yngste, i de mest avgjørende årene i livet deres. De er med å bygge samfunnet vårt, og det Norge vi kjenner. Så det å satse på attraktiviteten er kjempeviktig. Og så vise fram hvor meningsfull hverdagen er.

Klar forventning

– Hvor viktig er det at barnehagene er i stand til å se ut over økonomiske bekymringer, og gjøre satsinger som hever kvaliteten for barna?

– Det er viktig. Derfor har vi lyttet på det som jeg opplever har vært en klar tilbakemelding fra sektoren, at de trenger mer midler. Så når vi styrker kommunerammen, så sier vi at 800 millioner av dette bør gå til bedre bemanning i barnehagene. Og vi forventer at kommunene følger det opp. I tillegg har vi øremerket 205 millioner kroner ekstra til bemanning i levekårsutsatte områder i 14 kommuner.

– Har du noe inntrykk av hvor flinke kommunene er til å følge opp?

– I det store og det hele så opplever jeg at det er lokale folkevalgte som gjør beslutninger i tråd med det som er forventet fra Stortingets side og fra regjeringens side. Men så finnes det sannsynligvis noen avvik, helt klart. Derfor er det viktig at PBL og andre er «på» i dette, og passer på at deres kommuner faktisk prioriterer pengene på det de er ment til.

– Systemet vårt er jo sånn at det er stor handlefrihet til de lokale folkevalgte, at det betyr noe hvem som styrer kommunen din, forklarer Nordtun.

Samtidig er hun beredt til å ta sterkere virkemidler i bruk, om det trengs.

– Helt klart, hvis vi ser at kommunene ikke følger opp dette, så er det et sterkt argument for å være enda hardere på øremerkingen fremover.

– En balansegang

– Nå er det barnehagelærernes tur, sa du etter at søkertallene ble offentliggjort. Kan du være mer konkret på hva du tenker?

– Vi fikk snudd søkertallene til lærerutdanningen for grunnskolen. Nå må vi jobbe for å gjøre det samme i barnehagen. Nøkkelen i grunnskolen, mener jeg, er å ha et godt samarbeid med partene og alle organisasjonene og aktørene som jobber i sektoren. Så her vil PBL, Fagforbundet og andre være helt avgjørende. For å løfte attraktiviteten til yrket, og vise hvor meningsfullt det er å jobbe i barnehage. Selvfølgelig skal man fremme kritikk og forslag til forbedringer for å gjøre yrket enda bedre for de ansatte, men noen ganger går det kanskje an å gjøre det på en klok måte som ikke skremmer ungdommer bort fra yrket.

– Det er mange som snakker om bemanningstetthet. Tenker du at det kan virke skremmende når det blir fokus på det?

– Det er viktig at de ansatte løfter de utfordringene de kjenner på i sin hverdag, når de kjenner at det er krevende med bemanningen, at det løftes for politikerne. For hvis ikke så går det ikke an å få gjort noe med det. Samtidig så er det nok en balansegang, for hvis det blir av et større omfang og et voldsomt omfang, så vil det være med på å bidra til at yrket blir mindre attraktivt. Det kan fort være utfallet da.

Tre grep

Intervjuet med kunnskapsministeren ble gjort under PBLs landsmøte sist uke.

Der trakk hun frem grep fra den nye strategien for kompetanse- og karriereutvikling i skole og barnehage, som er utviklet i samarbeid med partene i utdanningssektoren.

– Som jeg sa i min tale, så vet vi at satsing på ABLU (arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning) er veldig treffsikker. De som får det tilbudet viser seg å bli værende i jobben også, så det er en viktig investering. Vi har også satt av mer midler til veiledning av nyutdannede, og bedre vilkår for videreutdanning i barnehage, sier Nordtun.

Tiltakene er rettet både mot de som nettopp har begynt, og de som har vært i yrket over tid.

– Har dere sett at det er bedre å utdanne de som allerede er i barnehagen, enn de som er helt nye på skolebenken?

– ABLU er en viktig satsing for oss fordi vi ser at det virker. Så vi velger å prioritere økte midler til det i årets budsjett, svarer Nordtun.

– Men vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Derfor setter vi også av mer midler til veiledning av de nyutdannede, for vi ser at det er viktig for å kunne beholde disse i sektoren. Og vi bedrer videreutdanningsmulighetene for de ansatte i sektoren også, de som er barnehagelærere i dag. Fra 2026 legger vi enda bedre til rette for at alle yrkesgrupper i barnehage skal få delta på videreutdanning.

Hente inspirasjon

– Men vi er ikke ferdige. De tallene vi ser er ikke gode nok, understreker hun.

– Samtidig er det viktig å hente inspirasjon fra de stedene man ser at de virkelig får det til, sier Nordtun.

Barnehage.no har tidligere omtalt Høgskulen i Volda (HVO), hvor andelen søkere med barnehagelærerutdanning som førstevalg har økt med 31 prosent fra i fjor til i år.

Samt tilbudet Høgskulen på Vestlandet (HVL) gir studenter ved barnehagelærerutdanningen i Sogndal, i samarbeid med seks kommuner i Indre Sogn: En dag i uka med betalt arbeid i barnehage under studiet.

– Er det lærdom å ta med seg fra dette? Fra kommuner som hekter seg på utdanningsstedene tidlig? Som sier de kan være med på å gi de ansatte verdifull praksis, arbeidstrening og erfaring fra barnehagehverdagen? Vi må se på de som lykkes, og hva det er som gjør at de lykkes, sier kunnskapsministeren.

PBL: Uroer mange

Rekruttering var tema også da Utdanningsforbundet, KS og PBL møttes til panelsamtale under sistnevntes landsmøte sist uke.

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup ga uttrykk for at interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen tar utviklingen på høyt alvor, og at dette er noe som uroer mange av medlemsbarnehagene.

I likhet med statsråden tror han det er sammensatte årsaker til nedgangen i søkertall.

 – En ting er at det er større konkurranse om arbeidskraft nå enn tidligere. Det betyr at flere unge opplever å ha større valgmuligheter, og dessverre har barnehagelærerutdanningene tapt noe terreng sammenlignet med en del andre utdanningsretninger, sier Schjelderup til barnehage.no.

 – Dette kan blant annet ha sammenheng med hvordan det å jobbe i barnehage gjerne fremstilles i media. Blant annet har vi sett interessepolitiske kampanjer med et narrativ om at bemanningen i barnehagene er uforsvarlig, mens realiteten er at bemanningen i norske barnehager er høyere i dag enn for ti og 20 år siden – og vesentlig høyere enn i land vi ellers sammenligner oss med, fortsetter han.

– Så ser vi at nedgangen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene har snudd nå i vår, etter at myndighetene har lagt mye ressurser i å få dette til. Man skal ikke se bort fra at også dette har tatt noen søkere bort fra barnehagelærerutdanningene.

Hva kan gjøres?

På spørsmål om hva PBL kan bidra med, viser Schjelderup til flere forhold.

– Vi har bidratt gjennom å kjempe for barnehagenes rett til likeverdig finansiering og dermed fortsatt konkurransedyktige vilkår for alle som jobber i sektoren.

PBL ønsker dessuten å bidra med relevant og oppdatert bransjekunnskap, og være en konstruktiv samarbeidspartner for alle som vil jobbe for en bedre fremtid for sektoren, understreker han.

LES OGSÅ:

Diskuterte løsninger på rekrutteringsutfordringene

– Og vi kan bidra gjennom å løfte frem i lyset noe av det fantastiske som våre medlemsbarnehager bidrar med, til beste for barn, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig.

I samarbeid med myndighetene og andre organisasjoner i sektoren har de også forpliktet seg til den nasjonale rekrutteringsstrategien for flere lærere i barnehage og skole.

– En strategi som strekker seg frem mot 2030, og som er et arbeid vi ønsker å bidra aktivt til.