6-timersdag og 4-dagersuke: Her er funnene fra  følgeforskningen

Samlet sett tyder funn fra evalueringen på at redusert arbeidstid har hatt en positiv effekt på de ansattes psykososiale arbeidsmiljø og overskudd, men at vi enda ikke kan konkludere om effekten på tjenestekvalitet og sykefravær. For å kunne konkludere om effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvalitet og sykefravær, samt for å styrke og bekrefte sammenhengen mellom redusert arbeidstid og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og ansattes overskudd, trengs ytterligere forskning – både over lenger tid og med et større omfang.

Effekten av redusert arbeidstid på det psykososiale arbeidsmiljøet i barnehagene

For forsøksbarnehagene tegner resultatene fra følgeforskningen et bilde av at det har vært en positiv utvikling på flere psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, inkludert ansattes overskudd, gjennom forsøksperioden. Utviklingen i psykososialt arbeidsmiljø i forsøksbarnehagene skiller seg også vesentlig fra utviklingen i kontrollbarnehagene på visse områder. Resultatene viser at forsøksbarnehagene og kontrollbarnehagene har utviklet seg ulikt gjennom forsøksperioden, med hensyn til ansattes psykososiale arbeidsmiljø, hvor de ansatte i forsøksbarnehagene har opplevd en større positiv utvikling enn ansatte i kontrollbarnehagene. Samtidig tyder resultatene på at redusert arbeidstid påvirker de ansatte på ulike måter, at det er forskjell mellom barnehagene og at det kan være flere forhold som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet og ansattes overskudd. Samlet sett tyder likevel våre funn på at redusert arbeidstid har bidratt til en positiv utvikling i ansattes psykososiale arbeidsmiljø og overskudd.

Effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvaliteten i barnehagene

Resultatene fra følgeforskningen gir ikke et tydelig bilde av hvordan tjenestekvaliteten i barnehagene har blitt påvirket av redusert arbeidstid. Funn fra intervjuene peker på at mange ansatte bruker mye av overskuddet sitt inn i jobben – uavhengig av redusert arbeidstid. At ansatte både med og uten redusert arbeidstid, bruker det overskuddet de har til å gi et godt tilbud til barna, kan være en del av forklaringen på manglende signifikante resultater i ansattundersøkelsen. Det kan også hende forsøksperioden ikke har vært tilstrekkelig lang for å kunne plukke opp eventuelle effekter på tjenestekvaliteten, og at tjenestekvaliteten og barnehagehverdagen påvirkes av flere andre faktorer. Hvorvidt effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvalitet er fraværende eller om tidslinjen ikke er lang nok, kan ikke denne studien svare ut.

Økonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid

Med hensyn til de økonomiske konsekvensene av forsøket, ser vi at lønnskostnadene i barnehagen med redusert arbeidstid økte som en konsekvens av flere ansatte. Sykefravær kort tid har gått noe ned sammenlignet med før forsøket, men disse endringene er ikke statistisk signifikante. Sykefravær lang tid har gått opp, men heller ikke disse endringene er statistisk signifikante. Kostnader til vikarer har økt mer enn sykefraværet, men dette skyldes faktorer ikke direkte knyttet til forsøket. Vi kan derfor ikke konkludere med at redusert arbeidstid har hatt innvirkning på sykefravær, vikarkostnader eller overtid.

Det var ikke en forventning om at sykefraværet ville bli kraftig redusert innenfor forsøksperioden på to år. Redusert arbeidstid har noen direkte kostnader ved økt ressursbehov på kort sikt, mens lavere sykefravær er en potensiell gevinst på lang sikt, som følge av økt overskudd og forbedret psykososialt miljø. To år med redusert arbeidstid har ikke vært tilstrekkelig for å påvise mulige effekter på sykefravær. Denne studien kan ikke svare ut om manglende effekt på sykefraværet er fordi effekten er fraværende eller om tidsserien ikke er lang nok og/eller antallet stort nok.

Kilde: pressemeldingen