En etter en gikk opposisjonens politiske tungvektere på
talerstolen og langet ut mot regjeringens forslag til endringer i
barnehageloven – som nå for alvor nærmer seg høringsfristen 1. februar.
– Statsråden mener tydeligvis at reglene som regjeringen har
hatt på høring skal gi mer valgfrihet fordi kommunene kan opptre mer
inngripende overfor de private barnehagene. Det til tross for tilbakemeldinger
fra bekymrede foreldre og en unison barnehagesektor som advarer mot
konsekvensene. Jeg undrer på om statsråden tenker at disse tusenvis av foreldrene
ikke skjønner noen ting, utbrøt Venstres Abid Raja.
Trakk fram foreldreprotest
Han viste til oppropet og foreldreprotesten #Mittbarnehagevalg,
og initiativtaker Marianne Borgenvik Kveseth, som barnehage.no har omtalt flere ganger tidligere. Raja poengterte at han kjente seg veldig godt igjen i hennes uttalelser
om at det er familiene som vet hva akkurat deres barn trenger.
– I likhet med henne, så valgte jeg og min ektefelle de
barnehagene som vi følte passer vår familie best. Og det antar jeg at statsråden
og hennes ektefelle også gjør på vegne av sine barn. Hvorfor unner ikke statsråden øvrige foreldre som kommer etter oss den
samme valgfriheten som vi har hatt? spurte Raja.
Kari Nessa Nordtun (Ap) svarte at det er valgfrihet for
foreldrene, og at de ikke har grunn til å bekymre seg.
– De skal fortsatt kunne søke på den barnehageplassen de
ønsker seg uavhengig av hvem som eier den barnehagen. Jeg er sikker på at mange
foreldre ønsker at kvalitet skal stå i fokus for det valget. En utfordring framover
er at det vil bli færre unger i barnehagealder enkelte steder, og i enkelte
bydeler i byene. Kommunene må sørge for at plassene er der familiene bor, og at
synkende barnetall ikke går ut over kvaliteten i barnehagetilbudet, argumenterte
kunnskapsministeren.
Måte på overformynderi?
– Det ligger en adgang for kommunen til å ta
ned kapasiteten i private barnehager, gjennom det nye regelverket. I motsetning
til i dag, hvor det er etterspørselen som bestemmer, og det offentlige samtidig
sparer fem milliarder kroner på bruken av private barnehager. Jeg forstår ikke
hvordan statsråden kan mene at det ikke er foreldrene, men kommunen som er best
skikket til å velge hvilket barnehagetilbud som er best for familien? De skal
da være måte på Arbeiderpartiets overformynderi? Statsråden legger opp til at
årets barnehageopptak bør bli det siste hvor foreldre selv får bestemme. Hva
har statsråden skjønt, som alle disse tusenvis av foreldre over hele Norge ikke
har skjønt?
– Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen av
lovforslaget som representanten nå gir til Stortinget. Jeg vil understreke at
foreldre ikke trenger å bekymre seg. De skal fortsatt kunne søke barnehagen de
ønsker, og kommunene skal fortsatt legge vekt på foreldrenes ønsker og behov ved
opptak, sånn som i dag, parerte Nordtun atter en gang.
Igjen trakk hun fram viktigheten av at synkende barnetall
ikke går ut over kvaliteten i barnehagetilbudet – og at kommunen justerer
kapasitet ut fra hvor barnefamiliene bor.
«Kommunen kjenner best»
Annonse
Olaug Bollestad (KrF) refererte fra Kunnskapsdepartementets
høringsnotat:
«Det er kommunene som kjenner behovet til sine innbyggere
best, og kommunene trenger derfor de riktige verktøyene for å drive god styring
av både private og kommunale barnehager».
– Jeg mener regjeringa tar grunnleggende feil. Det er
familiene som kjenner sine behov best. Det er familien sitt valg og etterspørsel
etter ulike barnehager som skal styre barnehagetilbudet i kommunene, og ikke
kommunestyrene. Regjeringa ønsker at avgjørelser skal tas nær folk. Men noen
ganger er det faktisk best at beslutningen tas av folk, sa Kristelig Folkeparti
sin partileder fra Stortingets talerstol.
Og viste til et ferskt eksempel på at Holmestrand kommune nektet en ideell barnehage å utvide, fordi kommunen heller ville ha kommunale barnehageplasser.
– Vi vil ha et mer fremtidsrettet regelverk, som setter
ungene sine behov først, som tar dagens utfordringer i sektoren på alvor, og
som vil gi bedre kvalitet i barnehagene i årene som kommer. For å lykkes så
mener vi kommunene må få større mulighet til å utvikle en helhetlig
oppvekstpolitikk sammen med både private og kommunale barnehager. Kommunene
kjenner barnehagene, barnegruppene og de lokale forholdene best og bedre enn
staten. De bør derfor bestemme finansieringen til private barnehager, men innenfor
tydelige og forutsigbare nasjonale regler, svarte kunnskapsminister Nordtun.
– Ikke lenger noe forlik
Så var det Erna Solberg (H) sin tur:
– Jeg forstår at statsråden ønsker et fremtidsrettet
regelverk. Vi andre ønsker en fremtidsrettet barnehagepolitikk for barn. Vi
ønsker at barn får et tilbud som er mangfoldig, fleksibelt og at foreldrene kan
få lov til å velge mellom ulike tilbud. Det bør være målet vårt,
og det var målet med det store barnehageforliket, som regjeringen nå faktisk
gjør en stor endring av. Hvilket betyr at det ikke lengre er et forlik bak
barnehagepolitikken, sånn som vi har stått for siden det ble innført for 20 år
siden. Det er i seg selv negativt, sa Høyre-lederen.
– Men dette betyr altså at det blir mer byråkratiserende,
det skaper mindre forutsigbarhet for de som driver barnehager, det er
konfliktskapende, det skaper mindre valgmuligheter for barnefamiliene, i en tid
hvor private barnehager allerede sliter med lave driftsmarginer. Hva er
formålet med å fjerne valgfriheten til foreldrene, og overstyre hele
barnehageforliket? ville Solberg vite.
– Jeg er sterkt uenig i representantens beskrivelse av
lovforslaget. Jeg mener det er med på å sikre likebehandling, det er med på å
sikre forutsigbarhet. Vi vet at enkelte steder, og jeg har opplevd dette selv
da jeg var lokalpolitiker, så ser vi reduksjon i barnetallet i enkelte bydeler,
for eksempel. Og da kan en kun gjøre noe med plassene i de kommunale
barnehagene, ikke i de private, svarte Nordtun.
– Tar makt fra foreldrene
– Det er slik at hvis foreldre ikke velger en privat
barnehage, så vil ikke den private barnehagen kunne drives over tid. Det betyr
at det er foreldrenes valg i dagens modell som bestemmer om det er offentlige
eller private barnehager. Det statsråden ønsker å gjøre, er å flytte det fra
foreldrene til kommunepolitikere, repliserte Solberg.
Og pekte på private barnehagers uforutsigbarhet når det
dreier seg om å investere i kompetanse, kunnskap og folk – samt skape ulike
alternativer i form av barnehager av ulike profiler.
– Og så har vi laget en rammeplan under forrige regjering
som har blitt fornyet og endret sånn at vi er sikret at det er god kvalitet i
barnehagene. Vi har stilt mange krav. Det eneste bidraget regjeringens forslag
er, det er at kommunepolitikere kan se bort fra foreldrenes valg, fortsatte
hun.
– Jeg registrerer at jeg har mer tillit til det lokale
folkestyret enn det representanten har, og jeg mener det er utrolig viktig at
kommunene skal få anledning til å styrke barnehagene der det er behov. For eksempel
i levekårsutsatte områder, der en ser behov for særskilt satsing på bemanning,
så skal en kunne gjøre det uavhengig av om det er private eller kommunale
barnehager som er der. I dag kan en bare gjøre det med kommunale. Og det samme
gjelder for eksempel med språkinnsats, sa Nordtun.
Keramikk eller klatring?
– Statsråden må leve under en viss forvirring, synes jeg nå.
For det er ingen problem med for eksempel å lage ekstra tilskudd knyttet til
ekstra ting i barnehager i en kommune i dag. Det går an å lage språkopplæring.
Det går an å lage systemer for det, innvendte Solberg – klar på at denne type
hensyn kan la seg løse i barnehagereguleringen, uten å svekke den viktige likebehandlingen.
Høyre-lederen understreket at hun mener samfunnet bygges
nedenfra og opp. Og at enkeltpersonene da er viktigst.
– Jeg tror jo at foreldre vet bedre om barna deres trenger litt mer
keramikk eller om de trenger litt mer klatring i trærne. Hvis vi skal skape en skole og en barnehage som er et godt utgangspunkt, så bør vi begynne med å stole på foreldrenes valg. Og det
er det grunnleggende, fordi det private vil forvitre med den uforutsigbarheten
som regjeringen skaper.
– Jeg mener dette lovforslaget nettopp sikrer valgfriheten
til foreldrene. Det sikrer at de kan ha en nærbarnehage i sitt lokalmiljø, og
at det ikke skal være forskjell på om den er privat eller offentlig. Jeg mener
det også sikrer at man faktisk klarer å møte de utfordringene som vil komme
enkelte steder med lavere barnetall på en god måte. Og at vi sikrer kvaliteten
i barnehagene, svarte Nordtun.
Så spørs det hvem foreldrene lar seg overbevise av.