Siri Stray Rodtwitt er vernepleier med videreutdanning i musikkdidaktikk for barn fra Barratt Due, musikkinstruktør ved Dissimilis, låtskriver og forfatter.Foto: Kristine Hellemo
Vi sier at barn er verdifulle. Synger vi det også?
«Vi vet at barn lærer gjennom gjentakelse. Kanskje bør vi derfor også være nysgjerrige på hvilke ord vi velger å gjenta», skriver kronikkforfatteren.
Siri Stray Rodtwitt Siri Stray RodtwittVernepleier, låtskriver og musikkinstruktør
Publisert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Hjulene på bussen går rundt og rundt.»
«Bæ, bæ, lille lam.»
«Lille Petter Edderkopp.»
De fleste av oss kan dem utenat. Vi har sunget dem for barna våre i generasjoner.
Men jeg har begynt å lure på noe:
Hvor mange av sangene barna våre hører, forteller dem at de er viktige, verdifulle og elsket akkurat som de er?
Som vernepleier, låtskriver og musikkinstruktør har jeg sett hvilken kraft ord og musikk kan ha. Barn bygger gradvis forståelsen av hvem de er gjennom blikkene de møter, ordene de hører og relasjonene de er en del av.
Vi diskuterer gjerne hva barn ser på skjerm, hvilke bøker vi leser for dem, og hvordan vi snakker til dem. Men hvor ofte snakker vi om hvilke ord vi lærer dem å synge igjen og igjen?
Annonse
Gjennom arbeidet med musikk har jeg sett hvilken plass en sang kan få i et menneskes liv. Mange av oss husker melodier fra barndommen, selv når resten av minnene er blitt uklare. Tekstene kan feste seg på en annen måte enn mange vanlige samtaler.
Forskning tyder på at det å synge sammen kan styrke tilknytningen mellom barn og voksne. Fellessang er også blitt knyttet til trivsel, nærhet og opplevelse av fellesskap. Når vi synger sammen, deler vi noe.
Og nettopp i barnehagen har sangen en helt spesiell plass.
Vi synger i samlingsstunden, på tur, i garderoben og når vi vil markere overganger i dagen. Vi synger for å lære, le og trøste. Sang kan skape fellesskap også når ikke alle barna har de samme språklige forutsetningene for å delta i en samtale.
Barnehagens rammeplan understreker at alle barn skal oppleve å bli sett, anerkjent og inkludert i fellesskapet. Vi snakker ofte om hvordan dette skjer gjennom relasjoner og hverdagslige møter. Men kanskje kan også sangene vi synger være en del av dette arbeidet.
For hvilket budskap er det egentlig barna hører om seg selv?
Vi synger om edderkopper, busser, dyr og eventyr. Det er fint. Barn trenger fantasi, lek og humor.
Samtidig lurer jeg på om de også trenger flere sanger som forteller:
Du er viktig.
Jeg er glad for at du finnes.
Du trenger ikke være perfekt.
Du gjør verden litt finere.
Jeg liker å være sammen med deg.
For hvis ord betyr noe når vi sier dem, hvorfor skulle de bety mindre når vi synger dem?
Kanskje tvert imot.
En sang blir ikke sagt én gang. Den blir sunget igjen og igjen. Hjemme på kjøkkenet, i bilen, ved leggetid og i barnehagen. De samme ordene kan gjentas hundrevis av ganger gjennom en barndom.
Vi vet at barn lærer gjennom gjentakelse. Kanskje bør vi derfor også være nysgjerrige på hvilke ord vi velger å gjenta.
Jeg tror ikke at sanger alene kan gi et barn god selvfølelse. Det er relasjonene, tryggheten og hverdagen som betyr mest.
Men kanskje kan sangene være en liten byggestein.
Et språk for omsorg.
En melodi som sier det hjertet vårt prøver å få fram.
Da jeg så tilbake på sangene jeg hadde skrevet til barnebøkene mine, oppdaget jeg et mønster jeg ikke hadde planlagt. Nesten alle handlet om det samme.
Ikke om å bli flinkere.
Ikke om å prestere mer.
Men om å bli minnet på sin egen verdi.
Ikke fordi barn trenger å høre at alt de gjør er fantastisk, men fordi de trenger å erfare at verdien deres ikke avhenger av prestasjoner.
Kanskje er det nettopp her sanger om egenverdi og tilhørighet kan ha en plass.
Ikke som et pedagogisk tiltak som skal løse alle utfordringer.
Men som enda en måte å fortelle et barn:
Du er elsket. Akkurat som du er.
Barnehagen er et av stedene i livet hvor mange barn synger aller mest. Sangene skaper glede, gjenkjennelse, språk og fellesskap. De blir en del av barndommens lydspor.
Da synes jeg også vi kan tillate oss å være litt nysgjerrige på hvilke ord vi ønsker at barna skal ta med seg videre.
Kanskje trenger vi ikke slutte å synge om busser, lam og edderkopper.
Kanskje trenger vi bare å gjøre plass til noe mer.
Sanger som forteller barna at de hører til.
At de betyr noe.
At verden er litt bedre fordi akkurat de finnes.
For vi sier at barn er verdifulle.
Kanskje vi skal synge det litt oftere også?
Referanser
Newman, S., Stewart, S., Freeman, N. & Thompson, G. (2023). A systematic review of music interventions to support parent-child attachment. Journal of Music Therapy.
Glew, S., Simonds, L. M. & Williams, E. I. (2021). The effects of group singing on the wellbeing and psychosocial outcomes of children and young people: A systematic integrative review.