Barnehagelærere støtter tradisjonelle kjønnsroller

Klassisk gjenfortelling av tradisjonelle eventyr kan forsterke kjønnsstereotypier, skriver Universitetet i Stavanger på sine nettsider.

Tradisjonelle eventyr snakker gjerne om modige menn og vakre prinsesser. Prinsessen er ofte en passiv heltinne som drømmer om kjærlighet og ekteskap, og som ikke har andre ambisjoner.

Stereotypene som kommer fram i eventyrene kan være begrensende for barn, siden eventyrene styrker tradisjonelle ideal om femininitet og maskulinitet, skriver universitetet videre.

Men, eventyr er en viktig del av norsk kultur, og barn skal få mulighet til å høre og utforske forskjellige eventyr. Det understreker også rammeplanen, hvor det står at barnehagen skal bidra til at barna møter et mangfold av eventyr, fortellinger sagn og uttrykksformer.

Likevel kan eventyr i klassisk form være med på å forsterke tradisjonelle kjønnsstereotypier.

- Eventyr gir barn viktige budskap om kjønnsroller, men mange av disse kjønnsrollene gir ikke realistiske inntrykk av reelle kjønnsroller for verken jenter eller gutter i dag, sier førsteamanuensis Aud Toril Meland til UIS.no

Tar kjønnsroller for gitt

Meland sier videre at forskning viser at barnehagelærere er lite bevisste på kjønn i utgangspunktet.

– Vi vet at norske barnehagelærere har en tendens til å ta kjønnsroller for gitt og støtte tradisjonelle kjønnsroller i sitt arbeide.

Meland har gjennomført en studie som viser at barnehagelærere kan bidra til å bryte ned de typiske rollene ved å se på eventyr med friske øyne.

Eventyr

Førsteamanuensisen tok utgangspunkt i eventyret «Prinsessa på erta». Eventyret ble tolket av dansere som utfordret de tradisjonelle kjønnsrollene. I stykket er prinsessen sterk og modig, uformell i klesstilen og viser tydelig fysisk styrke. Kongen, på sin side, er feminin og forfengelig, har skjør stemme, blondebluse og rosa blinkesko.

I studien har de sett nærmere på hvordan barnehagelærere reflekterer rundt kjønn og stereotypier etter at de har sett forestillingen sammen med barnegrupper i alderen 3-5 år.

Resultatene viste at barnehagelærerne ikke var bevisste på kjønnsstereotypier. Flere av barnehagelærerne fortalte også at den utradisjonelle fremstillingen av eventyret skapte engasjement hos barna gjennom utradisjonell lek etter forestillingen.

– Det stemmer godt med det vi vet fra andre situasjoner, at når barn blir utfordret, så begynner de å reflektere – og de leker det de har sett og hørt, sier Meland.

Oppmerksomhet

Meland er klar på at vi må øke oppmerksomheten om at barn blir påvirket av det de hører og ser, og gjennom det utvikler kunnskap om kjønnsroller – også i barnehagen. Barn helt fra to-treårsalderen kan identifisere seg selv som gutt eller jente.

– De ansatte i barnehagene må rett og slett bli mer bevisste på hvordan barn blir sosialisert inn i kjønnsroller. De må erkjenne at barn ikke er i stand til å tenke kritisk og avsløre stereotyper på egen hånd. Barnehagelærerne må derfor hjelpe barna med å forstå kjønnsroller og kjønnsuttrykk, sier hun.

Forskeren er klar på at hun ikke vil ha eventyr ut av barnehagene. Men at man kan utfordre barna på kjønnsrollene når eventyr med tydelige tradisjonelle kjønnsroller blir fortalt. Hun foreslår at man kan sammenligne rollene til guttene og jentene i eventyrene med den virkelige verden barna lever i, og på den måten få barna til å reflektere.

– Vi trenger ikke å modernisere alle eventyr, men vi har alle en oppgave i å kritisk vurdere og utfordre kjønnsrollemønsteret slik det ofte blir framstilt, sier Aud Torill Meland.