Ubehag som gjør oss taus

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagen er regulert av et sterkt lovverk som vi skal forholde oss til, samtidig som det er rom for ulik tolkning. Jeg har undret meg over hvordan vi unnlater å melde om krenkelser mot barn og hva som skal til for å styrke arbeidet.

Skjerpet aktivitetsplikt

En studie publisert mai 2026 forteller om konsekvensene av konfliktfylt forhold mellom barn og voksen i barnehagen. Studien viser til relasjoner som påvirker barnets utvikling negativt, både sosialt og emosjonelt.

Studien beskriver noe jeg tror vi alle har observert i løpet av arbeidslivet, og tenkt «ikke alle bør arbeide med barn!». Det blir synlig for hele miljøet når en eller flere ansatte ikke møter barn med omsorg, ro og anerkjennelse.

I januar 2021 ble barnehageloven tydeligere i henhold til den skjerpede aktivitetsplikten i kapittel 8 Barnas psykososiale barnehagemiljø. Ifølge denne loven er det vi ansatte som skal sørge for at barna opplever trygghet og trivsel gjennom å jobbe systematisk.

Når barn viser med hele sin kropp at de ikke har det bra i en eller flere relasjoner, så er vi lovpålagt å gjøre noe. Vi skal være skikket til å se forskjell på trivsel og mistrivsel. Og samtidig være egnet til å skape en praksis som er til det beste for barna. Når ansattes holdninger stopper god pedagogikk, samarbeid eller utvikling er vi også lovpålagt å si ifra. Min opplevelse er at det for sjelden skjer.

Må bli tryggere

Vi ønsker gode barnehager for alle barn. Når stress og frustrasjon blir barnas psykososiale miljø vet vi det er skadelig for relasjonene. Barna har krav på voksne som klarer å regulere seg og møte hvert enkelt barn på en trygg måte. Jeg mener vi må tørre å melde når vi ser det motsatte og følge opp situasjonen helt til vi ser en endring i barnas psykososiale miljø.

Noen ansatte trenger veiledning og noen trenger å veiledes ut av yrket. Barna trenger mange nok ansatte i alle barnehager og ansatte som bidrar til en god utvikling. Vi har ansvaret for barna i barnehagen og det betyr at vi som arbeider sammen må si ifra når vi ser uheldige situasjoner og samspillmønstre der barna mister tryggheten.  

Loven skal beskytte barna i barnehagen og vi som arbeider på gulvet må bli tryggere i vår egen rolle, ansvar og plikt. Barnehagelærerens etiske plattform skal alltid stå sterkt forankret i arbeidet med barna, men også med kollegaer.

Ingen barn eller ansatte fortjener å kjenne på kultur som ikke gir den beste forutsetningen for en god barndom og et godt arbeidsliv. Uansett hvilken rolle man har i barnehagen er man pliktig å følge loven.