– Ta deg en pølse, Brenna!

«Vi har laget en pølsebod som gjenspeiler lærerpraksisen: Du aner ikke hva du får. Noen får en god, men alt for mange får noe uventet og kjipt. Sånn er det også med pølseboden Pølsevev. Kom innom for en tilfeldig pølse og en god prat og signer oppropet vårt for en mindre tilfeldig praksis. »

Slik lød invitasjonen fra Pedagogstudentene til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Hun tok utfordringen, og stilte til både pølse og en prat.

– Det var veldig pedagogisk klokt å fremme krav og gi meg pølse samtidig. Jeg var sulten, og veien til folks hjerter går som kjent via magen, sier Brenna etter å ha blitt servert en helt spesiell pølse av leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Kaspara Halkjelsvik.

Pølseboden Pølsevev var godt besøkt under Arendalsuka, på tross av litt ymse servering. Men budskapet er kanskje ikke like lett å svelge - i alle fall hvis man ønsker at flere skal utdanne seg til lærer eller barnehagelærer.

– Det finnes mange typer pølse, på samme måte som det finnes mange typer praksiser, sier Halkjelsvik, og utdyper:

– Enten er vi en haug studenter sammen, og får dermed et feil bilde av hvordan det er å jobbe i barnehagen, for plutselig er bemanningen kjempegod. Eller så kan man havne i en praksisbarnehage der man knapt ser praksisveilederen. Der man ikke får veiledning i det hele tatt, for bemanningen er for dårlig, og man risikerer å bli sittende uten arbeidsoppgaver. Man får ikke knyttet teorien man har lært til hverdagen i barnehagen. Det er mange eksempler.

Hun er selv utdannet barnehagelærer, og forteller at hun var en av de heldige både med barnehagen og praksisveilederen.

– Men jeg har mange venner som har hatt veldig dårlige opphold. Mange har opplevd å ikke møte praksislæreren, de får ikke relevante arbeidsoppgaver - noen har til og med fungert som vaskehjelp.

Selv om alle lærerstudenter har krav om en praksisplass som en del av utdanningen, men hvor man skal ha praksis kan også være tilfeldig.

– Plutselig får man plass flere timer unna utdanningsstedet eller der man bor, og da finnes det heller ingen ordning på at du får dekket boutgifter slik at man er nødt til å pendle, sier Halkjelsvik, og fortsetter:

– Vi opplever at spriket i kvalitet går på tvers av sektoren, og på tvers av landet. Det er ikke et problem bare i de store byene eller bare i distriktet. Så i sum er det alt for mange tilfeldigheter. Du vet ikke hva du kommer til.

Minst fornøyde studenter

Hun omtaler praksisen som en akilleshæl i utdanningen, og viser til Studiebarometeret som hvert år gjør en temperaturmåling av hvor fornøyd landets studenter er med studietilbudene sine. De siste årene har nettopp lærer- og barnehagelærerne ligget i bunnen av lista.

– Praksis har veldig stor betydning for kvaliteten på utdanningen. Pedagogstudentene har gjort egne undersøkelser, der det viser seg at en av fire ute i praksis ikke har fått veiledning. Når vi spør hva som har betydning for opplevelsen av egen utdanning, kommer praksis fram som det vi ofte er både mest og minst fornøyd med. Det er den viktigste delen av utdanningen, vil vi påstå, for det er her vi knytter det vi har lært i utdanningen inn i barnehagen, sier lederen, og legger til:

– Dårlig praksis er også ofte det som oppgis som grunnen til at mange slutter i utdanningen; enten det er barnehage-, grunnskole- eller de andre lærerutdanningene.

Nå tar studentorganisasjonen til orde for et løft av ordningen - noe de gjerne vil utfordre statsråden på. De har også ute en underskriftskampanje på nett, i tillegg til fysisk under Arendalsuka.

– Vi vil at alle skal oppleve å ha en praksisveileder med tid og veilederkompetanse, og komme i en barnehage som har midler til å ta imot praksisstudenter. For det er ofte det det handler om også. Men det handler ikke bare om økonomi, men like mye om at sektoren må jobbe sammen slik at lærer- og barnehagelærerstudenter er sikret en god praksis.

– Hva tenker du om pølsa Brenna fikk servert?

– Vi ville gi henne en litt tilfeldig og kanskje litt kjip pølse, så hun skal føle litt på kroppen den tilfeldigheten vi møter når vi går ut i praksis. Og så tror jeg vi skal ta en god prat om hva vi kan gjøre sammen. Hvordan vi kan skape et samarbeid i hele sektoren for å skape endringer. For nå tror jeg dette må bli en stor dugnad. Det må skje noe og det må komme tiltak.

Tok budskapet

Tonje Brenna var klar på at budskapet var oppfattet da hun fikk servert en flytepølse, den største - og minst spiselige - i pølseboden.

– Ja, jeg oppfattet budskapet om at praksisen må bli mindre tilfeldig, sier hun og ler.

Hun utdyper til barnehage.no:

– Pedagogstudentene peker med rette på at vi må jobbe for bedre praksis. De har alltid gode innspill til meg og høyere utdannings- og forskningsministeren, og jeg noterer alltid flittig når pedagogstudentene kommer med forslag. Dette skal vi absolutt diskutere videre, lover hun.