- Flere sier at de opplever at arbeidet i barnehagen over tid har blitt mer krevende, fordi krav og forventninger har økt uten at ressursene har gjort det samme, står det i en rapport fra Utdanningsforbundet.

Ansatte forteller om sykefraværet i barnehagen i ny rapport

Ikke uventet kommer det fram at årsakene til sykefraværet i barnehager er sammensatte og komplekse, i en ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet..

Publisert

Kunnskapsgrunnlaget er et innspill til arbeidet med å nå de nasjonale målene for avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2018–2022 om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. 

Da partene inngikk ny IA-avtale i kommunesektoren før jul i 2018, ble det samtidig vedtatt å framforhandle bransjespesifikke avtaler for enkelte områder

Barnehageansatte er en av gruppene i arbeidslivet med høyest sykefravær, og på denne bakgrunnen er det etablert et eget bransjeprogram for barnehage. På tidspunktet avtalen ble inngått, var det legemeldte sykefraværet 8,0 prosent i barnehagene – 63 prosent over snittet for alle sysselsatte. Langtidsfraværet er på 6,9 prosent. 1 av 3 førskolelærere og 1 av 4 assistenter oppga samtidig at langtidsfraværet helt eller delvis skyldes jobben.

Her finner du hele rapporten. 

Kartlegge årsaker og se på løsninger

Utdanningsforbundet er en del av denne avtalen, og har i den forbindelse gjort en undersøkelse blant sine medlemmer med tanke på å kartlegge årsaker, se på muligheter for tilrettelegging og samtidig komme med forslag til tiltak for å redusere sykefraværet. 

I alt 150 barnehageansatte ble kontaktet med forespørsel om å delta, og sju barnehagelærere / pedagogiske ledere og fire styrere takket ja til å delta i et intervju. Intervjuene ble gjennomført som såkalte semistrukturerte intervjuer på telefon og hadde en varighet på omtrent en halv time, står det i rapporten. 

Kunnskapen vi har fått gjennom intervjuene bekrefter at årsakene til sykefraværet i barnehager er sammensatte og komplekse. Vi har særlig rettet søkelyset på de arbeidsrelaterte forholdene, og finner støtte for at både årsaker og mulige løsninger er å finne innenfor områdene arbeidsmiljø og ledelse.

Rapporten tar for seg ulike områder: Bemanning, det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, ledelse, muligheter for individuell tilrettelegging og sammenhengen mellom korttids- og langtidsfravær. 

– Konstant opplevelse av å jobbe dobbelt

Særlig under vignetten bemanning har deltagerne i undersøkelsen kommet med mange innspill. I rapporten står det: 

«De fleste vi har intervjuet mener det er viktig å se på bemanningen for å forstå sykefraværet i barnehager. Flere sier at de opplever at arbeidet i barnehagen over tid har blitt mer krevende, fordi krav og forventninger har økt uten at ressursene har gjort det samme.

Selv om barnehagelærerne ønsker både ny rammeplan og mobbelov velkommen, opplever de samtidig at det krever mye av de ansatte i form av kompetanseheving, forberedelser og møter. I tillegg gjennomfører flere barnehager ulike kartlegginger og tar i bruk pedagogiske programmer. Dette tar mye tid.

Flere av barnehagelærerne vi har intervjuet sier at de ofte befinner seg i en situasjon der den knappe ressurssituasjonen bidrar til dårlig samvittighet og et dårligere tilbud til barna. Andre forhold som nevnes er økningen i antall timer barna tilbringer i barnehagen og økningen i antall små barn i barnehagen.

Flere sier de går med en konstant opplevelse av å jobbe dobbelt. Dette fordi antallet voksne i forhold til antall barn ofte er for lavt. Mange sier de blir slitne og føler at de ikke får gjort det de skal. Flere av informantene ønsker derfor en høyere grunnbemanning, både av hensyn til de økte kravene barnehagen blir stilt ovenfor og for å kunne ivareta barnas ulike behov.

Det pekes på at de ansatte må ha tid og rom til å følge opp de barna som trenger litt ekstra oppfølging og omsorg. Den til enhver tid faktiske bemanningen blir blant annet påvirket av hvordan barnehagene håndterer sykefravær.

Informantene forteller om ulike praksiser. Mens noen barnehager tilkaller vikar ved første sykefraværsdag, avventer andre til det har gått ti dager og Nav refunderer utgiftene til lønn. Noen barnehager har faste vikarer de kan tilkalle ved behov, mens andre har det ikke.

Erfaringene er varierende, flere sier at de opplever det som krevende å få inn personer som ikke er kjent med barnehagen fra før, mens andre synes det fungerer bra. Enkelte forteller at vikarbudsjettet de tidligere hadde forsvant med innføringen av bemanningsnormen. En stor del av arbeidet i barnehagen kan ikke settes på hold. Å la være å skifte bleie, kle på, gi mat, trøste, ivareta og kommunisere med er ikke et farbart alternativ. Derfor blir det ekstra krevende når det er for få på jobb.

En barnehagelærer sier det slik: Jeg vet at mange går to voksne med 24 barn en hel dag fordi de ikke får vikar. Men fortsatt er det jo like mye arbeid som skal gjøres. Barna har de samme behovene. De trenger bleie, mat og søvn. Det er behov som må møtes uansett.

Psykisk krevende

Blant de andre årsakene som oppgis som årsaker til sykefravær, er det psykososiale miljøet.

I undersøkelsen står det blant annet: «Alle er enige om at det psykososiale arbeidsmiljøet er av stor betydning for sykefraværet.»...«Flere av informantene sier de opplever arbeidet i barnehage som psykisk krevende. Som ansatt i en barnehage har man et stort ansvar og man møter mange utfordringer som må håndteres der og da. Ansvaret i kombinasjon med det noe uforutsigbare kan bidra til stress.»...

«Videre må de ansatte forholde seg til mange forskjellige mennesker og livssituasjoner. Spesielt nevnes situasjoner der barnehagelæreren har mistanke om omsorgssvikt. Å opprettholde et samarbeid og en god relasjon til foreldrene samtidig som man er i dialog med barnevernet er krevende. Noen ganger stiller foreldre seg uforstående og anklagende til de ansattes bekymring. Dette kan det være tungt å oppleve. Flere av informantene kjenner noen som har blitt sykemeldt etter å ha opplevd slike situasjoner.»

Powered by Labrador CMS