Skal vi heller kalle barnehagene for «delvis barnepark»?

Ifølge tertialrapporten for Stavanger kommune er sykefraværet i barnehagene på hele 12,4 prosent. I min «bransje» ser vi tydelig konsekvensene sykefraværet får for økonomien, de ansatte og barna, og det er i alles hensikt å få ned det høye tallet.

Innlegget ble opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad.

Jobbrelatert fravær

Årsakene til sykefravær er komplekse og sammensatte. Holdninger og gode verdier er bra. Jeg tror imidlertid effektiviseringsbegrepet og rasjonaliseringsbegrepet er blitt blandet litt sammen. Effektivisering er å endre eller forenkle arbeid, samt redusere tids- og ressursbruk for oppnåelse av samme forventet resultat. Dette kan være en bra ting. Rasjonalisering er reduksjon av rammevilkår og ressurstilgjengelighet uten å endre arbeidsmengde, men likevel forvente samme resultat. Det er ikke bra. Slik jeg ser det, er det dette kommunene driver med, under dekke av at det er effektivisering.

«Det er forskningsmessig belegg for å si at det ikke er en sammenheng mellom økte krav og sykefravær», skriver rådmannen i Stavanger, Per Kristian Vareide, i et svar på mitt første innlegg. Det finnes imidlertid forskning som underbygger det at store endringer over lang tid uten tilførte ressurser og midler, kan føre til stress og sykdom hos de ansatte. De store endringene som har vært i barnehagene, uten økte tilførte midler, har ganske sikkert satt sine spor og vises blant annet gjennom det flere ansatte varsler om: dårligere kvalitet. Å velge å overse disse omveltningene, for så å forklare med «holdninger og kultur», som rådmannen gjør, er for meg en måte å unngå sakens kjerne.

• Les også: Trine Mæsel: Sykefraværet og barnehagenes bemanning − er det bare sutring, eller et rop om hjelp?
• Les også: Rådmannen i Stavanger: Sykefravær: Handler det om effektivisering eller holdninger?

Barnas stressnivå

Det er imidlertid positivt å lese at rådmannen forstår at mange opplever kravene som store i forhold til ressursene de rår over. Å arbeide med barn er en gave. Når rammene blir så snevret inn at det går på sikkerhet og kvalitet løs, utvikler mange ansatte stress-symptomer. Det er forskning som viser at også de minste barna i norske barnehager får et økt nivå av stresshormonet kortisol som følge av stress i barnehagen. Om ikke de ansatte blir hørt, skal vi ikke ta de minstes helse på alvor? Barnas og de voksnes helse henger nøye sammen. Mindre sykefravær betyr økt stabilitet, forutsigbarhet og trygghet.

Arbeid i barnehage har dessverre vært et kvinnedominert yrke. Vi har kanskje ikke vært like flinke som menn til å melde tydelig ifra når effektivisering og kutt, år etter år, har gått på kvaliteten og helsa løs. Antall barn med særskilte behov har også økt med årene, noe som krever tett oppfølging av et allerede underbemannet personal. Virkeligheten er at ansatte opplever mer og mer press, flere foreldre og ansatte er oppriktig bekymret for utviklingen og roper et høylytt varsko. Nå er det på tide å lytte til de ansatte!

Også et politisk ansvar

Jeg savner svar fra politikerne nasjonalt, samt fra det flertallet i Stavanger bystyre som har vedtatt nedskjæringene. De burde kjenne sin besøkelsestid og svare for alle kuttene. Kvalitet koster, og når virkeligheten er full bemanning to–fire timer om dagen, kan en spørre seg om en bør redusere barnehagetilbudet til «delvis barnehage, delvis barnepark». Hvorfor la dere ikke en krone ekstra til barnehagesektoren i inneværende år? Om politikerne tar pilotprosjektet i Sandvikveien barnehage på alvor og satser på økt bemanning, er jeg temmelig sikker på at vi vil få se positive endringer i sykefraværet. Kan dere allerede nå love at dere til ta tilbakemeldingene og varslene på alvor og faktisk styrke barnehagesektoren ved høstens kommende budsjettbehandling?

Kjære politikere, ta lærdom av pilotprosjektet i Sandvikveien barnehage! Hos dem ble det ikke benyttet en eneste vikar fra januar til juni, og sykefraværet gikk kraftig ned! Det er mye god samfunnsøkonomi i å satse på tidlig innsats. Men kvalitet koster. Det må langsiktig tenkning til og konsekvensene kan kanskje ikke måles frem til neste valgår. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Nå overlater jeg stafettpinnen til de som måtte ønske det, og tar meg en velfortjent ferie innimellom alle egenmeldingene.