– Når man deler følelser knyttes det bånd mellom voksne og barn og barn imellom, sier Marthe Sveberg.
– Når man deler følelser knyttes det bånd mellom voksne og barn og barn imellom, sier Marthe Sveberg.

– En av de tingene som gir livet mening, er når andre forstår oss og følelsene våre

– Har man med seg mye negative forventninger til ulike følelser kan følelsene på et vis ta unødvendig mye plass, sier Marthe Sveberg som har laget podkast for barn om nettopp følelser.

Publisert Sist oppdatert

I garderoben i «Løkka barnehage» sitter Aisha foran en tom plass og drømmer tilbake igjen til da hun og bestevennen Martin lekte ninjalek.

Den tomme plassen var Martin sin plass før han flyttet til Sverige. Aisha hadde blitt helt tåkete i hodet da hun fikk beskjed om at han skulle flytte noen uker tidligere. På ett sekund var det som om noen tok en svart tusj og tusjet over alle fargene hun hadde inni seg. Alt som ble igjen var et stor svart kluss. Så svart og tett at det nesten var vanskelig å puste.

Aisha går inn på spiserommet. Der strekker hun seg etter to tallerkener. Den ene dytter hun foran den tomme stolen ved siden av seg. Martin sin stol. Voksen-Anne kommer bort. Hun ser på Aisha med snille øyne og tar frem et glass. Hun setter det ved siden av tallerkenen og den tomme stolen. Så tar hun det hun har i hånden og lener det inntil glasset. Bildet av Martin som pleide å være på boksen med skiftetøy.

«Jeg synes dette skal være Martin sin faste plass, jeg» sier hun.

Aisha sier ingenting, men inni kroppen hennes er det som om et lite pust av luft slipper inn i det svarte klusset. (Fra podkasten Drage i magen.)

Knyttes bånd

– En av de tingene som virkelig gir livet mening, er når andre forstår oss og de følelsene vi har – enten det er gode eller vonde følelser. Når man deler følelser knyttes det bånd mellom voksne og barn og barn imellom, sier Marthe Sveberg.

Hun er utdannet lærer og journalist og har tidligere jobbet som programleder både i NRK Super og i TV2. I 2016 startet hun opp nettstedet folkOm.

– Jeg har etter hvert peilet meg inn på formidling av temaer knyttet til psykisk helse, forteller hun.

Nå er Sveberg aktuell med podkastserien Drage i magen som er laget i samarbeid med Rådet for psykisk helse. Den handler om hvilke følelser barn kan ha gjennom en vanlig dag og hvordan voksne kan hjelpe dem med disse følelsene.

I hver episode tas lytterne med til fiktive Løkka barnehage der vi møter barn som får kjenne på ulike følelser i situasjoner som oppstår i barnehagehverdagen.

– Det skal være situasjoner barn kan kjenne seg igjen i. Jeg ønsker at de skal få høre at det er helt normalt å kjenne på sinne hvis noen ødelegger leken deres eller bli lei seg hvis man blir avvist, sier Sveberg.

Hun har fått med seg to barnehagebarn som medprogramledere og «følelsesdetektiver», samt psykolog Aksel Inge Sinding og pianist Lars Andreas Aspesæter. Sammen utforsker de hvilke følelser barna i Løkka barnehage kan kjenne på.

Til hver av episodene er det laget en tilleggsepisode for voksne som tar opp temaer knyttet til innholdet i hovedepisodene. Det er også laget et samtalemateriell med refleksjonsspørsmål til bruk i barnegruppa. Drage i magen er støttet av Stiftelsen Damm og materiellet er fritt tilgjengelig.

Sterke drivkrefter

Følelser er sterke drivkrefter i livene våre, påpeker Sveberg. De informerer oss om hva vi trenger og hva vi bør gjøre. Følelsene kan være kraftige, voldsomme og lette å få øye på, men de kan også være mer skjulte, tildekket og foregå i bakgrunnen uten at det er synlig med en gang.

– Barn trenger vår hjelp til å forstå hva de føler. Jeg er veldig opptatt av hvordan vi voksne helt praktisk kan bidra til at barn får et sunt og godt forhold til følelsene, hvordan vi kan hjelpe dem til å forstå hvorfor vi får forskjellige følelser, hvordan følelsene kan kjennes i kroppen og hva vi kan trenge når vi er i følelsen, sier Sveberg.

Ulike forventninger

Et av temaene som tas opp i podkasten er hvordan følelser kan ha ulike forventninger knyttet til seg.

– Hvis man som barn får beskjed om å gå på rommet hver gang man blir sint og får høre at «det er ikke noe å være sint for», kan forventningen til det å være sint bli at ingen vil forstå meg eller like meg når jeg er sint. Dette kan bidra til at følelsen blir problematisk, sier Sveberg.

Derfor er det så viktig at voksne anerkjenner barnas følelser, slik at barn kan ha mest mulig positive forventninger knyttet til følelsene sine, påpeker hun.

– Har man med seg mye negative forventninger til ulike følelser kan følelsene på et vis ta unødvendig mye plass. Vi føler jo hele tiden, så det at man kan tåle å ha ulike følelser i kroppen, uten at det blir et ustyrlig kaos på innsiden hver gang en følelse vekkes, er veldig godt for oss mennesker.

– Det vil skje mye gjennom en barnehagedag der barna vil kunne trenge hjelp med følelsene sine. Det er godt for alle barn å få denne hjelpen. Og det vil være ekstra godt for de barna som ikke får så mye av denne hjelpen hjemme. Man har virkelig mulighet til å gjøre mye godt for disse barna mens de er i barnehagen, sier Sveberg.

Powered by Labrador CMS