Lindboe: – Førsteinntrykket er at det er flere positive tiltak i meldingen

I dag ble stortingsmeldingen Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO lagt fram av statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på Majorstuen skole. Målet er å utvikle skoler og barnehager som skal gi alle barn og elever et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud, noe som innebærer at alle skoler skal få tilgang til lærerspesialister i begynneropplæring fra 1. til 4. klasse, og alle skoler og barnehager skal ha spesialpedagogisk kompetanse.  

• Les mer: Ny stortingsmelding: – For mange barn får i dag hjelp for seint

Administrerende direktør Anne Lindboe i Private barnehagers landsforbund (PBL) har merket seg flere ting i meldingen hun mener er positivt for barnehagene: 

– At regjeringen beholder retten til spesialundervisning, og slår fast at dette er en rett alle barn skal ha, er positivt. 

I stortingsmeldingen står det blant annet: I rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (Nordahl-gruppen) slås det fast at dagens system for spesialpedagogisk tilbud i barnehage og skole er ekskluderende og lite funksjonelt. Nordahl-gruppen mener at systemet med individuelle rettigheter til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak i praksis fører til at mange barn ikke får godt nok innpass i fellesskapet, og til at de får hjelp for sent og dårligere læringsutbytte. Det er få insentiver til å legge til rette for at barn med behov for særskilt tilrettelegging får et inkluderende og tilpasset tilbud i den ordinære barnegruppen. 

Men regjeringen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å fjerne retten til
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: Det vil blant annet være noen barn som har omfattende behov for tilpasninger, for eksempel unntak fra læreplanene, og som vil ha behov for særskilte vurderinger og vedtak. Samtidig må praksis være i tråd med regelverket slik det er tenkt å virke. 

– Vår erfaring tilsier at den retten er utrolig viktig, blant annet når vi ser foreldre som står i en kamp med kommunen, sier Lindboe. 

I 2018 fikk 8800 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, ifølge stortingsmeldingen. Det tilsvarer tre prosent av barna. Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen har økt jevnt de siste fem årene. Til sammenligning er tilsvarende tall for grunnskolen 7,8 prosent av elevene. 

– Det er interessant å se på sammenhengen. Det understreker hvor viktig det er at barn har denne retten så tidlig som i barnehagen, sier Lindboe. 

Vil sikre voksne med kompetanse

Hun trekker også fram betydningen av hvor viktig det er at barn får spesialpedagogisk hjelp av voksne med kompetanse. Et av regjeringens tiltak er å foreslå å presisere i barnehageloven at ansatte som gir spesialpedagogisk hjelp som hovedregel skal ha formell pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse. Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 

– Utstrakt bruk av assistenter er en utfordring; kanskje aller mest i skolen, men vi ser det også i barnehagene. Det skal være kvalifiserte pedagoger på plass for å kunne gi barna et best mulig tilbud. 

– Samtidig har ikke regjeringen tidfestet når pedagognormen skal styrkes ytterligere, men gjentar budskapet om at den skal styrkes til 50 prosent pedagoger «over tid». Hva er PBLs kommentar til det? 

– Ambisjonen må være så raskt som mulig. Nok gode pedagoger i barnehagene er avgjørende. Samtidig er det viktig at kompetanseløftet regjeringen skisserer kommer alle de ansatte i barnehagene til gode, og at kompetansehevingen er av en slik art barnehagene etterspør. 

Nærmere barna

Lindboe har også merket seg at den spesialpedagogiske hjelpen skal flyttes nærmere barna. 

– Det er positivt. Se på hvordan de har gjort det i Færder kommune, der de har ansatt en spesialpedagog i hver barnehage. Det er noen slike prosjekter som blir svært interessante å følge med på, sier Lindboe, som samtidig understreker: 

– Det er viktig at dette nå blir en realitet, at det ikke bare blir fine ord eller en sovepute. Det er viktig at de barna som trenger det, får hjelp. 

Lindboe sier det samtidig er viktig å se retten til spesialpedagogisk hjelp i sammenheng med retten til et godt psykososialt miljø. Regjeringen vil lovfeste at barnehagen skal jobbe forebyggende med det psykososiale barnehagemiljøet, og innføre en aktivitetsplikt for de som arbeider i barnehagen som skal sikre at alle barna har det trygt og godt. 

– Det vil kunne innebære at man har nok kompetanse til de barna som utsettes for krenkende handlinger og ekskludering. 

Hun er samtidig bekymret over rapporter fra kommuner som har signalisert at de med bemanningsnormen mener de har nok voksne, og ser styrkingen av grunnbemanningen som et argument for å kutte i budsjettene til spesialpedagogiske tilbud. 

– Det blir veldig bakvendt å tenke at man skal spare penger på det. Det er åpenbart at det ligger en økonomisk tenkning bak, men det er ingen grunn til å tro at det vil føre til innsparinger på sikt.