Fredag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram stortingsmeldingen Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO sammen med statsminister Erna Solberg.
Fredag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram stortingsmeldingen Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO sammen med statsminister Erna Solberg. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

Ny stortingsmelding: – For mange barn får i dag hjelp for seint

De beste spesialpedagogene skal inn i barnehagene, nye utdanningstilbud for barnehagelærere, forsøk med fleksibel skolestart og plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart er noen av tiltakene i regjeringens Tidlig innsats-melding, som kom i dag.

I dag er det for store kvalitetsforskjeller mellom barnehager, skoler og SFO når det gjelder tidlig innsats – og flere rapporter har pekt på at spesialundervisningen fungerer for dårlig. For mange barn får i dag hjelp for seint. Dette er noen av utfordringene den nye stortingsmeldingen skal ta tak i. 

Fredag ble stortingsmeldingen Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO lagt fram av statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på Majorstuen skole. Målet er å utvikle skoler og barnehager som skal gi alle barn og elever et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud, noe som innebærer at alle skoler skal få tilgang til lærerspesialister i begynneropplæring fra 1. til 4. klasse, og alle skoler og barnehager skal ha spesialpedagogisk kompetanse.  

– Alle barn fortjener en god start. Da må vi ha skoler og barnehager som greier å løfte alle barn uavhengig av hvilken bakgrunn de har og hvor de bor, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Her kan du lese hele dokumentet

Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak for å bidra til tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring.

I en pressemelding fra KD kommer det fram at noen av de mest sentrale tiltakene regjeringen foreslår, er innføring av en plikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær i grunnskolen og å gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring. Regjeringen vil også stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp - og flytte hjelpen nærmere barna ved å overføre ressurser fra det statlige, pedagogiske støttesystemet (Statped) til økt kompetanse i kommuner og fylker. I meldingen varsles også tiltak for å gjøre SFO bedre ved å innføre en nasjonal rammeplan, samt å tilby rimeligere SFO for lavinntektsfamilier. I tillegg vil regjeringen se på om plikten til intensivopplæring i lesing, skriving og regning som i dag gjelder på 1. – 4. trinn skal utvides til å gjelde flere trinn.

Noen av de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen om tidlig innsats:

  • Stramme inn regelverk for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp
  • Få hjelpen nærmere barna – ved å overføre ressurser fra det statlige, pedagogiske støttesystemet (Statped) til kompetanse i kommunene
  • PP-tjenesten skal jobbe mer forebyggende
  • Opprette et nytt senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering
  • Redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier
  • Gratis SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn
  • Innføre en nasjonal rammeplan for SFO
  • Forsøk med fleksibel skolestart
  • Gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring
  • Plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart
  • Plikt for barne- og ungdomsskoler til å følge opp elever med høyt fravær
  • Bedre samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler
  • Lovfeste at barnehagene skal jobbe forebyggende med det psykososiale barnehagemiljøet
  • Over tid skjerpe kravet til pedagogisk bemanning i barnehagen til minst 50 prosent barnehagelærere
  • Styrke og kartlegge de ulike yrkesgruppenes situasjon i barnehage, skole og SFO, og vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver de ulike profesjonene bør ha

– Tiltakene vi har lagt frem i dag skal bidra til at flere elever kan fullføre og bestå videregående opplæring. Å fullføre videregående er viktig for den enkelte og helt avgjørende for at Norge skal ha et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden, sier statsminister Erna Solberg.

Til barnehage.no forteller statsministeren at hun har hørt mange historier fra personer som har opplevd å ikke få hjelpen de trengte i barndommen.

– Fordi jeg har snakket åpent om at jeg har dysleksi, har mange delt sine historier med meg. Når ganske mange unge voksne begynner å snakke om hvorfor de er utenfor arbeidsmarkedet, hvorfor de ikke har fullført en utdanning, så handler det ofte om at de egentlig har ganske alvorlige lese- og skriveutfordringer. Det viser hvor skjebnesvangert dette kan være hvis det ikke gripes fatt i. Jeg mener at alle kan lære å lese og skrive, det er bare et spørsmål om å finne de rette trykkpunktene og de rette motivasjonene. Da trenger du lærere som har forskjellige måter å trigge dette på, sier Solberg til barnehage.no.

Skal bruke 1,5 til 2 milliarder på kompetanseløft

– Mye har gått riktig vei i norsk skole de siste årene, men fortsatt får ikke alle elever den hjelpen de trenger. Mange får hjelp for sent og møtes med for lave forventninger. En viktig årsak er mangel på kompetanse, og at dyktige fagfolk sitter for langt unna barna, sier Sanner.

Den statlige, spesialpedagogiske tjenesten (Statped) gir hjelp og støtte til skoler og barnehager. I dag er det uklare grenser mellom Statped og pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunene (PP-tjenesten). Kompetansen lokalt varierer også for mye, mener regjeringen. Resultatet er at hjelpen barn og unge får er avhengig av hvilken kommune de bor i. Regjeringen vil derfor gjøre Statpeds mandat tydeligere og smalere, og stille større forventninger til kommunene.  

– De med den beste spesialpedagogiske kompetansen skal ut av kontoret og inn i klasserommet og barnehagen. Vi vil gjennomføre et historisk og varig kompetanseløft for å sikre at alle barn møtes av faglig dyktige lærere. Over en tiårsperiode vil endringene regjeringen legger opp til gi rom for et kompetanseløft på mellom 1,5 – 2 milliarder kroner, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

– Det har vært mange rapporter som har foreslått ganske radikale endringer i Statped. Djupedal-utvalget ville flytte 300 stillinger fra Statped til PP-tjenesten. Vi har hatt en utredning fra Gjedrem og Fagernæs, Hagen-utvalget og Nordahl-utvalget. Det har skapt usikkerhet også hos Statped. Det jeg sier er at vi trenger Statped. Og vi trenger et Statped som har høy kompetanse på områder hvor du ikke kan forvente at kommunen og fylket har det, for eksempel når det gjelder syn, hørsel og ervervet hjerneskade. Samtidig går jo barna i barnehage og skole, og vi knytter nå en tydelig forventning til at kommuner og fylker skal sikre nødvendig kompetanse på de mer vanlige utfordringene, som kan være knyttet til lesing, skriving og utfordringer med tall. Da må kompetansen være i barnehagene, skolene og PP-tjenesten, utdyper Sanner for barnehage.no.

– Når vi nå gir Statped et tydeligere og smalere mandat frigir vi over tid ressurser som skal flyttes over til et kompetanseløft i barnehage og skole. Det betyr at det blir mange flere som kan få den kompetansen som trengs for å gi barna god hjelp, sier han.

Selve gjennomføringen av kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, vil skje i samarbeid med KS, kommuner og fylkeskommuner.

I tillegg vil det bli opprettet videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk og fysisk-motorisk utvikling for barnehagelærere. Dette starter høsten 2020, ifølge pressemeldingen.

– Vi vet at det er etterspurt av de som jobber i barnehagen. Den siste TALIS -undersøkelsen viser at én av fire av de barnehageansatte som deltok i undersøkelsen savner spesialpedagogisk kompetanse, sier Sanner.

Mål om å skjerpe pedagognormen på sikt

I stortingsmeldingen skriver regjeringen også at de over tid ønsker å skjerpe kravet til pedagogisk bemanning i barnehagen til minst 50 prosent barnehagelærere.

Har dere en plan på når det kommer til å skje?

– Vi har ikke satt et årstall på det. Men vi peker ut denne retningen fordi det er rekordsøking til barnehagelærerutdanningen, så vi ser at litt lenger frem i tid vil det være et overskudd av barnehagelærere målt opp mot dagens norm. Dette er også et budsjettspørsmål. Vi må skape økonomisk handlingsrom for å kunne skjerpe kravet til pedagogisk bemanning ytterligere, men vi gir et signal om at dette skal vi satse videre på, sier Sanner.

– Mange som jobber i barnehage mener at bemanningsnormen som nylig ble innført ikke er god nok. Var en styrking av bemanningsnormen i barnehagen et tiltak dere vurderte da dere jobbet med denne stortingsmeldingen?

– Vi mener at det er viktig å først gjennomføre den bemanningsnormen som er. Fremdeles er det noen barnehager som ikke er helt i mål. Dagens bemanningsnorm må gjennomføres, og så har vi sagt at flere pedagoger er det vi synes er viktigst å satse på fremover, sier Sanner.

For store kjønnsforskjeller

Stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap bygger blant annet på kunnskapsgrunnlag fra to rapporter: Nordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge og Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen.

Nordahl-rapporten trekker frem at mange barn tas ut av barnegruppen og klasserommet, og at for mange får spesialundervisning av ufaglærte assistenter.

–  Vi vil at barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging skal bli møtt av trygge og kompetente voksne, og at flere kan få et tilpasset pedagogisk tilbud sammen med de andre i klassen, understreker Sanner.

Stoltenberg-utvalgets rapport viste at det er tydelige forskjeller mellom hvordan jenter og gutter presterer på alle nivåer i utdanningssystemet. Gutter er overrepresentert i statistikken over spesialpedagogiske tiltak. Det er også langt flere gutter enn jenter som dropper ut av videregående opplæring.

Debatt

Til toppen