Arbeid med store barnegrupper kan være en kilde til stress mener over halvparten av de barnehageansatte i Norge som deltok i undersøkelsen.
Forskning
Arbeid med store barnegrupper kan være en kilde til stress mener over halvparten av de barnehageansatte i Norge som deltok i undersøkelsen. (Foto: Mariell Tverrå Løkås (illustrasjonsfoto) )

Ny rapport: Barnehageansatte ønsker mer kunnskap om oppfølging av barn med særlige behov

97 prosent av de barnehageansatte er fornøyde med jobben sin, viser en ny OECD-rapport. Samtidig oppgir rundt en av fire barnehageansatte at de trenger mer kunnskap om arbeid med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp.

For første gang har OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) gjennomført en internasjonal undersøkelse blant ansatte og styrere i barnehager. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2018 og er utført i Norge, Chile, Danmark, Island, Israel, Japan, Korea, Tyrkia og Tyskland.

I Norge er resultatene basert på svar fra 305 barnehager - både kommunale og private. 2068 ansatte og styrere har svart.

Alle ni land deltok i denne første barnehageundersøkelsen som i hovedsak rettet seg mot tilbud til barn i alderen 3-5 år. Fire land, deriblant Norge, har rettet undersøkelsen også mot tilbud til barn under 3 år.

Her er noen av hovedfunnene fra den norske delen av studien:

  • De ansatte trives i jobben.
  • Nesten alle ansatte har deltatt i faglig utvikling i løpet av det siste året.
  • De ansatte ønsker mer kompetanse om barn med rett til spesialpedagogisk hjelp.
  • Arbeid med store barnegrupper er en kilde til stress.

Les hele den norske kortrapporten her.

Les hele den internasjonale rapporten her.

Trives i jobben

Om undersøkelsen:

  • OECD lanserer den internasjonale rapporten fra TALIS (Teaching and Learning International Survey) for barnehageansatte (TALIS Starting Strong Survey – TALIS 3S) den 25. oktober 2019.
  • Det er første gang OECD organiserer en internasjonal undersøkelse rettet mot barnehageansatte. Til sammenligning er TALIS for lærere i skolen gjennomført fire ganger siden 2008.
  • TALIS 3S skal gi mer kunnskap om hva som kjennetegner barnehager og barnehageansatte i ulike land.
  • Ni land deltok i denne første barnehageundersøkelsen som i hovedsak rettet seg mot tilbud til barn i alderen 3-5 år. 4 land (deriblant Norge) har rettet undersøkelsen også mot tilbud til barn under 3 år. I stort er resultatene fra begge nivåer like.
  • Ansatte og ledere har fått spørsmål om:

    • Faglig og yrkesmessig utvikling 
    • Arbeidsoppgaver  
    • Praksis i barnehagen  
    • Syn på barns utvikling  
    • Arbeidsmiljø og tilfredshet med jobben  
    • Samarbeid og ledelse
  • NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført undersøkelsen i Norge.
  • 2068 ansatte i 305 barnehager har besvart undersøkelsen (svarprosent 83 – 92 prosent).

(Kilde: Kunnskapsdepartementet) 

I alle deltakerlandene svarer en høy andel ansatte at de er fornøyde med jobben sin.

Hele 97 prosent av de spurte barnehageansatte i Norge oppgir at de ‘alt i alt er fornøyde med jobben’.

Undersøkelsen viser at de fleste ansatte i de ni landene føler seg verdsatt av barna og av foreldre og foresatte. I den norske undersøkelsen sier nesten alle ansatte seg enig eller svært enig i utsagnet «barna verdsetter meg som barnehageansatt».

De fleste som arbeider i norske barnehager er ansatt i fast stilling (88 prosent), og Norge har lavest andel ansatte som har sluttet i jobben i løpet av det siste året sammenlignet med de andre landene.

«Resultatene gir et hovedinntrykk av en mer stabil arbeidsstyrke i norske barnehager enn i flere av de andre landene som deltar i TALIS Starting Strong Survey,» heter det i rapporten.

Ønsker mer kunnskap om barn med særlige behov

I alle deltakerland svarer en høy andel ansatte at de har deltatt i faglig utvikling i løpet av de siste 12 månedene.

94 prosent av de spurte i Norge oppgir å ha deltatt i faglig utvikling i løpet av det siste året.

Samtidig oppgir 28 prosent av de barnehageansatte at de har behov for mer kunnskap om arbeid med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Også i de andre landene rapporterer ansatte om særlig stort behov for mer kunnskap om barn med rett til spesialpedagogisk hjelp.

– Det er veldig bra at så mange ansatte i barnehagene får faglig påfyll. Samtidig er det en viktig tilbakemelding at mer enn 1 av 4 ansatte mener de trenger mer kompetanse om spesialpedagogikk. I dag er det ofte slik at de som kan mest om spesialpedagogikk sitter langt unna barna og gjør sakkyndige vurderinger. Vi må flytte kompetansen tettere på barna, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Han peker på at det er utviklet to nye videreutdanningstilbud for barnehagelærere, i spesialpedagogikk og i fysiskmotorisk utvikling og aktivitet. Disse starter opp høsten 2020.

Arbeid med flerspråklige barn og arbeid med barn med ulik bakgrunn, er andre områder der ansatte oppgir behov for mer faglig utvikling.

Store barnegrupper en kilde til stress

Sammenliknet med de andre landene har Norge en høy andel ansatte som oppgir at «å ha for mange barn i barnegruppen eller på avdelingen» er en kilde til stress. 63 prosent av de ansatte som jobber med barn fra 3-5 år og 57 prosent av de ansatte som jobber med barn under 3 år mener at dette er en kilde til stress.

I den norske undersøkelsen er andelen som opplever stress som følge av arbeid med å planlegge barnas aktiviteter, eller dokumentere barnas utvikling i barnehagen, lavere (29 prosent) sammenlignet med de andre landene. I Tyskland svarte 70 prosent at de blir stresset av dette.

Øke bemanningen

Når deltakerne fikk spørsmål om hva de ønsket å prioritere dersom hele budsjettet for barnehagefeltet hadde økt med fem prosent, svarte flest ansatte i Norge at de ønsker å redusere størrelsen på barnegruppen ved å øke antallet ansatte.

Å støtte barn med rett til spesialpedagogisk hjelp og å tilby de ansatte kompetanseutvikling av høy faglig kvalitet var de to andre alternativene som fikk høyest tilslutning blant norske barnehageansatte på dette spørsmålet.

«I de fleste landene er alternativet «Øke lønnen til barnehageansatte» blant de tre alternativene som får høyest tilslutning, mens alternativet om å tilby kompetanseutvikling ikke er det. Norge skiller seg altså noe ut når det gjelder prioriteringer. Økt lønn kommer ikke opp blant de tre områdene flest ansatte hadde valgt å bruke penger på ved en moderat økning av budsjettet,» skriver forskerne som har gjennomført den norske delen av undersøkelsen, i rapporten.

Utdanningsnivå

Undersøkelsen viser at de aller fleste styrere og pedagogiske ledere i norske barnehager har høyere, relevant utdanning.

Norge har sammenlignet med de andre landene en høyere andel ansatte uten høyere utdanning. På tvers av ansattgrupper svarer like fullt 77 prosent av ansatte i norske barnehager at de har utdanning rettet mot å arbeide med barn.

Blant ansatte i norske barnehager med stilling som assistent eller barne- og ungdomsarbeider har om lag 60 prosent utdanning på videregåendenivå eller lavere. 10 prosent har høyere utdanning. Om lag 60 prosent av de som jobber som assistent eller barne- og ungdomsarbeider oppgir å ha utdanning rettet mot å arbeide med barn.

Stor enighet om viktige ferdigheter

Deltakerne fra de ni landene fikk spørsmål om hvilke ferdigheter de mener det er viktig at barnehagen utvikler med tanke på livet barna skal ha i fremtiden.

På tvers av landene svarer 86 prosent at «evne til å samarbeide godt med andre» er viktig.

Også muntlige språkferdigheter, evnen til å spørre og utforske basert på egen nysgjerrighet og å tenke kreativt, ble trukket frem av ansatte på tvers av landene som ferdigheter de mener er viktig at barnehagen utvikler.

Offentlige og private barnehager

TALIS Starting Strong undersøker også betydningen av barnehagenes eieform på flere områder. Resultatene viser stor likhet mellom private og offentlige barnehager, men også noen forskjeller, påpeker forskerne i rapporten.

«I Norge er det ikke forskjell mellom offentlige (kommunale) og private barnehager hverken når det gjelder ansattes og styrers utdanning eller voksentetthet i barnehagen. Det er heller ikke forskjell mellom offentlige og private barnehager i Norge når det gjelder andel ansatte som har deltatt i faglig utvikling. Andelen ansatte som forteller at de har fått støtte i forbindelse med faglig utvikling er derimot litt høyere i private enn i offentlige (kommunale) barnehager i Norge. Forskjellen er kun til stede i 3-5-undersøkelsen, ikke i under 3-undersøkelsen,» heter det i rapporten.

Ifølge undersøkelsen opplever styrere på tvers av landene i private barnehager større valgfrihet enn styrere i offentlige barnehager ved nyansettelser. Denne forskjellen finner forskerne også i Norge.

I alle landene som har deltatt i undersøkelsen er andelen flerspråklige barn høyere i offentlige barnehager enn i private barnehager.

«Norge er sammen med Tyrkia det landet der forskjellen er størst. 51 prosent av styrerne i de offentlige barnehagene i 3-5-undersøkelsen i Norge oppgir at de har mer enn 10 prosent flerspråklige barn, mens 30 prosent av styrerne de private svarer det samme,» skriver forskerne i rapporten.

Flere rapporter

Den norske kortrapporten gjengir hovedfunnene fra OECDs første hovedrapport fra TALIS Starting Strong Survey.

Resultater fra TALIS Starting Strong Survey vil bli nærmere analysert og diskutert ut fra en norsk kontekst i to kommende norske temarapporter, planlagt publisert i februar 2020 og februar 2021.

Debatt

Til toppen