Mener regjeringen holder ideelle barnehager på pinebenken

Fredag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024, og reaksjonene lot ikke vente på seg.

Hovedorganisasjonen KA, som organiserer menighetsbarnehager, mener forslaget  ikke inneholder noen bedring i rammevilkårene for deres medlemmer.

– Vi forventer at regjeringen oppfyller ambisjonen i Hurdalsplattformen om bedre rammevilkår for små private og ideelle barnehager. Det bør føre til et bedre pensjonstilskudd, økt administrasjonstilskudd til ideelle og en innretning på kapitaltilskuddet som gjør at reelle utgifter til bygg dekkes.

Det uttaler direktør for politikk, ledelse og innovasjon i KA, Jens A. Bjelland, i en pressemelding.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 opprettholder regjeringen tidslinjen for et kommende lovforslag om både nye styringsmekanismer og ny finansieringsordning for private barnehager. Forslaget skal komme i høst.

Usikkerhet hos menighetsbarnehager

KAs medlemmer driver i dag 51 barnehager, som alle har særskilt kristent formål. 

8. februar i år lovet kunnskapsminister Tonje Brenna at barnehager eid av sokn i Den norske kirke skulle få unntak fra det nyinnførte kravet om at hver enkelt barnehage må være et selvstendig rettssubjekt.

Årsaken var at innføringen av kravet ville medføre at de ansatte måtte bytte pensjonsordning, og flere ville miste retten til å gå av med pensjon ved 62 år. I tillegg vanskeliggjorde lover og regler som gjelder for Den norske kirke, utskillelsen av barnehagene fra soknet.

Unntaket har ennå ikke blitt lagt frem for Stortinget, men varsles i forslaget til statsbudsjett.

– Vi hadde håpet at statsbudsjettet ville inneholde en bekreftelse på at dette unntaket kommer snarlig. Mange av våre medlemsbarnehager opplever usikkerhet knyttet til at dette løftet ennå ikke er oppfylt, sier Bjelland i pressemeldingen.

LES OGSÅ:

Driver i konflikt med loven: – Har ventet et halvt år

Pedagogstudentene: – Gjør ikke nok for lærerutdanningene

Heller ikke Pedagogstudentene er fornøyd med det regjeringen la frem i dag:

«Statsbudsjettet for 2024 inneholder ingen forslag til styrking av lærerutdanningene før i 2025. Det er 30 prosent færre søkere til lærerutdanningene på tre år, og lærerstudenter er de minst fornøyde studentene i landet» skriver foreningen i en pressemelding.

De er skuffet over at det ikke settes inn tiltak for å løfte kvaliteten i lærerutdanningene i forslaget til statsbudsjett for 2024.

– Vi synes det er bra at forskning- og høyere utdanningsminister Borch adresserer behovet for lærere i hele landet. Samtidig ser vi at søkertallene for lærerutdanningene har falt dramatisk, og regjeringen tar seg god tid og venter med tiltak til 2025, uttaler leder Kaspara Halkjelsvik.

Hun mener det er positivt at regjeringen skal øke den generelle bevilgningen til lærerutdanningene i 2025, men at det er problematisk at man ikke setter inn tiltak før om to år.

Pedagogstudentene skriver i pressemeldingen at de er forsiktig optimistiske til det nye systemet, men mener det må komme tydelig forventninger til at sektoren satser på lærerutdanningene.

– Grunnmuren i det norske utdanningssystemet er kompetente lærere. For å få kompetente lærere må flere ta lærerutdanning. Nå forventer vi at regjeringen vil være tydelig på at vi trenger flere lærerstudenter, og mer attraktive utdanninger som er nærmere yrket vi skal jobbe i, sier Halkjelsvik.

Det vil være opp til institusjonene å fordele midlene, og Pedagogstudentene skriver at de håper universitetene og høgskolene tar ansvaret og skaper bedre og mer profesjonsretta lærerutdanninger innenfor det nye finansieringssystemet.

– Mer til de som trenger det mest?

Like før kommunevalget ble det kjent at regjeringen vil senke maksprisen i barnehage fra 1. august neste år, til 2000 kroner i måneden. I kommuner med fraflytting blir maksprisen 1500 kroner måneden.

Høyres Kari-Anne Jønnes peker på at regjeringens grep med å sette ned barnehageprisen vil ha mye å si for mange barnefamilier:

– Og så er vår inngang til universelle ordninger at vi er litt skeptiske til det, fordi vi mener at staten skal være mest for de som trenger det mest. Derfor hadde vi en annen innretning på dette i vår regjeringsperiode, der vi sørget for gode støtteordninger og lavere priser til lavinntektsfamiliene, sier hun til barnehage.no.

Jønnes understreker at Høyre er opptatt av kvalitet og innholdet i tilbudet til barna.

– Nå bruker regjeringen alle barnehagepengene til å senke maksprisen. Det er fint for de som får lavere pris, og så må vi sette oss ned i Høyre og diskutere: Skal vi prøve andre innretninger? Det har vi ikke svar på ennå, men vi er opptatt av at vi også trenger flere ansatte i barnehagene, vi er opptatt av kvalitet og innholdet i tilbudet, og ingen har råd til alt. Det blir en diskusjon nå fremover: Hvilke løsninger har vi mest tro på?

– Hadde det vært klokere bruk av midlene om man hadde brukt mer på de som trenger det mest, og også brukt noe på kvalitet og innhold, som ofte henger sammen med bemanning og utdanning? legger Jønnes til.

– Offensiv

Marit Knutsdatter Strand sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og representerer regjeringspartiet Senterpartiet. Hun mener regjeringen leverer et godt barnehagebudsjett for 2024.

– Barnehagestrategien er offensiv og vi vil jobbe videre med å styrke bemanningssituasjonen, satsing på kvalitet og innhold, samt barnehagelærernes rammer. Samlede inntekter for kommunene er 13 milliarder kroner, der tiltak på barnehageområdet er knyttet opp til denne veksten, sier Knutsdatter Strand.

– Områdesatsing i Oslo knyttet til blant annet barnehage med 10,5 millioner kroner blir viktig for å løfte inkludering og sosial utjevning i hovedstaden, og det blir viktig at kommunen følger dette godt opp, sier hun videre.

Knutsdatter Strand trekker også frem at regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 40 millioner kroner til å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, til totalt 85 millioner kroner i 2024.

– Der pekes det på innsats rettet mot det kvalitative arbeidet i barnehagene, sier hun.

– Adresserer ikke de grunnleggende utfordringene

FrPs Himanshu Gulati er ikke imponert over regjeringens forslag når det gjelder barnehage-delen av budsjettet.

– Jeg tror mange i barnehagesektoren er skuffet over at regjeringen ikke tar tak i noen av de store utfordringene som nå preger sektoren. Som rekrutteringsutfordringene til barnehagene og manglende pensjonstilskudd til private barnehager og potensialet for flere avviklinger av barnehager, sier han til barnehage.no.

– Jeg registrerer at de kommer med et frieri til distriktene, sier han og peker på at barnehageprisen kuttes enda mer i de 189 mest spredtbygde kommunene.

– Det er hyggelig at Senterpartiet har fått igjennom en distriktseier. Men det barnehagesektoren virkelig trenger, det er at man tar tak i både utfordringen med rekruttering og det at mange private barnehagers eksistensgrunnlag er truet på grunn av kuttet i pensjonstilskudd, legger Gulati til.

LES OGSÅ:

– Man må nærmest prioritere om man skal trøste barn, stoppe slåsskamper eller skifte bleie

LES OGSÅ:

– Særlig småbarnsforeldre og skolene er de store budsjettvinnerne