Økte matpriser: – God planlegging har vært avgjørende

I barnehagen som holder til i Åsane – Bergens nordligste bydel – bestemte de seg for et par år siden for å bli fullkostbarnehage.

– Vi ville sikre at alle barna fikk i seg god næring for å kunne leke og lære gjennom hele barnehagedagen, sier assistent Kristine Andreassen.

– Før kom foreldrene med matbokser til frokost, mens vi serverte smøremåltid til lunsj og ett fruktmåltid. Det var også en bake/varmlunsj-dag i uka. Vi har ikke økt matbudsjettet etter overgangen til fullkostbarnehage. Foreldrene betaler det samme som før, forteller Andreassen.

Hun opplyser at barnehagen tar 330 kroner i måneden i kostpenger.

– Fokuset vårt er på sunn og næringsrik mat, å lage mat fra bunnen av og at barna skal være delaktige i matlagingen, sier Andreassen som er utdannet kokk, men som nå altså jobber som assistent i Kidsa Myrdal.

Baker brød

– Hvordan løser dere dette, rent praktisk?

– Jeg har brukt min kokkebakgrunn til å hjelpe de andre litt med hvordan man kan legge opp dagen og tilberedningen av måltidene på en god måte. På småbarnsgruppene for eksempel, har de sovetid. Da er det mulig å ta ut en ansatt som kan lage i stand frukt- og grønnsaksfat eller begynne å forberede neste dags lunsj ved å kutte opp grønnsaker eller lignende. Vi har fått dette inn som en rutine, forteller Andreassen.

– På min gruppe serverer vi havregryn med melk, havregrøt eller hjemmebakt brød til frokost. Vi lager varmlunsj fire dager i uka. Barna er ofte med på å tilberede maten; de baker, skreller og kutter opp grønnsaker. Jo eldre de blir, jo mer er de med på. Vi ser at barn som er med på å lage mat, også er mye mer åpne for å smake på ulik mat, sier hun.

Én dag i uka har de smørelunsj på gruppa hennes, gjerne med hjemmebakt brød eller rundstykker.

Kidsa-Myrdal er en del av Norlandia-konsernet og den siste tiden har de begynt å bake et brød utviklet av Norlandias ernæringsfysiolog i samarbeid med Andreassen selv og andre ansatte i kjedens barnehager.

– Utgangspunktet vårt var at brødet skulle være sunt, enkelt å lage og egnet til å fryses ned for å unngå matsvinn, sier Andreassen.

I vår testet hun og barna ut oppskriften, med stor suksess.

– Barna synes det er kjempegodt. Vi har også prøvd å bruke samme deig til rundstykker, det har fungert veldig bra.

Andreassen tror det er penger å spare på å bake brød selv.

– Vi har ikke så mye å rutte med, så når jeg handler for min egen gruppe tar jeg gjerne mindre brød fordi det er billigere å kjøpe enkle ingredienser og bake selv.

– Billig og metter godt

Det siste året har matprisene steget betraktelig. Fra juni i fjor til juni i år steg de med hele 13,7 prosent, mens matprisene fra juli i fjor til juli i år steg med 9,2 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Hvordan klarer dere å holde kostnadsnivået nede?

– Vi bruker en god del bønner, linser og andre belgfrukter i varmlunsjene våre. Det er billig og metter godt. Vi har også valgt å lage varmlunsj oftere, som vi erfarer er billigere enn å kjøpe inn mye pålegg, sier Andreassen.

– Vi er flinke til å planlegge måltidene våre, og bruker grønnsaker som er i sesong, legger hun til.

Noe av maten som havner i gryter eller på brødskiva dyrker de selv.

– Det er kjempegøy med egen grønnsakshage. Vi er ganske i oppstartsfasen, så noen ganger lykkes vi og andre ganger ikke. Dette året har vi sådd poteter, sukkererter og reddiker ute. Inne har vi tomater og paprika. Vi har også skog rett ovenfor barnehagen, og kan plukke blåbær og bringebær der, forteller Andreassen.

– I år fikk vi store mengder poteter og de eldste barna skal tilberede poteter i alle varianter, legger hun til.

Deler erfaringer og tips

Andreassen forteller at de har en egen mat-gruppe i barnehagen som deler oppskrifter, samt kreative måter å utnytte rester på.

– Vi prøver å hjelpe hverandre med å planlegge litt fremover. Da er det veldig greit å ha det vi kaller Mat med smak-gruppen. Her deler vi erfaringer og tipser hverandre om oppskrifter som vi har prøvd ut.

Rester fra havregrøtfrokosten går i rundstykkedeigen. Tørt brød blir til krutonger eller brødrasp på fiskepinner. Oppkuttede grønnsaker som blir til overs havner i forskjellige gryter, mens tomatsupperester blir til pastasaus eller til tomatsaus i horn med ost og skinke.

Dette er ikke bare en måte å sørge for at matbudsjettet strekker til, men også en del av barnehagens arbeid for å redusere matsvinn, opplyser Andreassen.

– Vi har blitt veldig mye bedre på dette området, også når vi serverer brødmat. Før når barna ba om en skive til, så tok de gjerne et par tygg og resten ble kastet. Nå er vi bevisste på å dele skivene i to. Da er det mye mindre som havner i søppelbøtta, sier hun.