DEBATT

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.
Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.

Hvem tjener mest på privat velferd?

Debatten om private aktørers rolle i offentlig finansiert velferd blir ganske meningsløs når det ensidig handler om hva private aktører tjener, og ikke også om hva det offentlige sparer, står det i dette innlegget undertegnet av Anne Lindboe.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Hva er rimelig fortjeneste for en privat tilbyder av offentlig finansiert velferd? Temaet er på ny aktuelt etter publiseringen av Velferdstjenesteutvalgets rapport «Private aktører i velferdsstaten».

Gjennom sitt oppdrag har utvalget undersøkt pengestrømmene i den private femtedelen av den offentlig finansierte velferden. De 80 prosentene som det offentlige driver, synes fredet.

Utvalget finner at det jevnt over ikke er høyere driftsmarginer blant private velferdsaktører enn det som er vanlig ellers i næringslivet.

Så kommer forutsigbare reaksjoner som følger ideologiske skillelinjer mellom dem som er for og dem som er imot at private aktører skal kunne tjene penger på velferd.

Spørsmålet ingen stiller

Spørsmålet ingen stiller, og som heller ikke Velferdstjenesteutvalget ser ut til å ha dykket spesielt dypt i, er hvilken fortjeneste felleskapet har på at private aktører driver med velferd.

Sagt på en annen måte: Ville vi fått mer eller mindre velferd for skattepengene dersom de private ble kastet ut og kommunene selv skulle drevet alt?

For hvis man oppfatter ethvert overskudd i en privat barnehage eller et privat fastlegekontor som tapt velferd, forutsetter man samtidig at det offentlige kunne levert de samme tjenestene med den samme kvaliteten til den samme kostnaden. Slik er det ikke.

Det vi vet om barnehagesektoren, er følgende:

  • Private aktører var helt avgjørende da det politiske målet om rask utbygging av full barnehagedekning skulle realiseres. Kommunene ville ikke klart å bygge ut sektoren like raskt, og flere familier ville stått lenger i barnehagekø.
  • Private barnehager har i alle år fått lavere tilskudd enn det kommunene har av kostnader på egne barnehager. Agenda Kaupang har regnet ut at kommunene ville måttet bruke i gjennomsnitt 2,3 milliarder kroner mer i året dersom alle private barnehager i landet hadde vært drevet i kommunal regi. Det betyr at for hver krone de private barnehagene tjener, sparer det offentlig tre kroner. For denne besparelsen kan det offentlige lønne mer enn 3.000 sykepleiere.
  • Private aktører bygger barnehager vesentlig billigere enn kommunene, men foreldre er vel så godt fornøyd med leke- og oppholdsarealene i de private barnehagene.
  • Private barnehager har systematisk lavere legemeldt sykefravær enn kommunale barnehager. Det sparer både barnehagene og statskassen penger på.
  • Private barnehager har jevnt over like høy grunnbemanning, like høy pedagogtetthet og like gode lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte som kommunale barnehager.
  • Private barnehager har et større innholdsmangfold. De fleste friluftsbarnehager, musikkbarnehager, gårdsbarnehager og livssynsbarnehager er private.
  • Private barnehager har litt mer fornøyde foreldre og like fornøyde ansatte som kommunale barnehager.

Økonomi

Private barnehager leverer med andre ord et minst like godt tilbud til en lavere pris enn det kommunene selv klarer. Men økonomien er under press: Mer enn tre av ti private barnehager går årlig med underskudd, og private ordinære barnehager hadde i 2019 et overskudd på kun 2,2 prosent.

I Velferdstjenesteutvalgets rapport blir det pekt på at marginene i en del barnehager er noe høye. Forslagene utvalget legger frem er i hovedsak å gi kommunene større frihet til selv å velge finansieringsmodell og finansieringsnivå for de private barnehagene.

PBL stiller seg svært kritisk til flere av de fremlagte forslagene, fordi de vil føre til mer forskjellsbehandling, mer uforutsigbarhet for barn og ansatte – og et generelt dårligere barnehagetilbud.

Det kan dessuten påføre skattebetalerne store merkostnader dersom kommunene får utvidede muligheter til å kommunalisere velfungerende private barnehager eller stramme så mye inn på rammebetingelsene at det ikke lenger er drivverdig for private.

Så lenge det uttrykte målet er å få mer velferd for hver skattekrone, burde jobben uansett starte i den delen av sektoren som – uten å kunne dokumentere høyere kvalitet – koster samfunnet mest.

Debattinnlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

Powered by Labrador CMS