Bekkemellem: – Hva er det vi holder på med?

Bakgrunnen for intervjuet er at NyAnalyse, på vegne av NHO, nylig har sett nærmere på effektivitet og ressursbruk på flere felt i kommunene. Helse og omsorg, barnehager, samt renhold og eiendomsdrift har blitt undersøkt. Resultatene er samlet i rapporten «Kvalitet 23».

Metoden som er brukt er DEA-analyse (Data Envelopment Analysis). Kort forklart fungerer den slik at man har identifisert de kommunene som presenterer best på leverte tjenester, gitt ressursbruken. For så å måle den enkelte kommune opp mot den eller de mest effektive sammenlignbare kommunen(e).

– Analyseformen er objektiv, baserer seg på tall kommunene selv rapporter inn, og samme metode brukes også av KS og SSB for å identifisere forbedringspotensial, opplyser administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem.

Barnehagene best ut

Blant hovedfunnene er at barnehagesektoren utmerker seg som det tjenesteområdet med høyest effektivitetsscore. Det er også den av de undersøkte sektorene med høyest andel private aktører.

– Barnehagene peker seg ut. Både når det gjelder kvalitet og tilfredshet kommer barnehagesektoren utrolig sterkt ut. Det er et paradoks til den politiske debatten vi nå opplever, sier Bekkemellem.

Den tidligere statsråden ønsker å bidra til å synliggjøre barnehagene i en annen setting, og håper at «Kvalitet 23» kan være med på å flytte debatten i retning av det som faktisk skjer i barnehagen. Til hvordan barna har det til daglig, og hvordan gode barnehager kan bidra til positiv samfunnsutvikling.

– Det er for eksempel ikke tvil om at vi har utfordringer i samfunnet knyttet til ernæring og til fysisk aktivitet. Hvis vi setter barnehagene inn i et framtidsperspektiv, hva kan vi gjøre for å forebygge? Jeg har hatt gleden av å besøke barnehager etter at jeg begynte hos NHO Geneo, og her er det ikke tvil om at det har vært ei fantastisk kvalitativ utvikling, sier Bekkemellem.

– Indikerer godt samspill

I NyAnalyse sin rapport er Foreldreundersøkelsen brukt som kvalitetsindikator for barnehagene. Resultatene fra Utdanningsdirektoratets årlige brukerundersøkelse viser som kjent at private barnehager gjennomgående og over tid skårer noe høyere enn kommunale barnehager.

På barnehagefeltet er det ellers kommunens kostnader til barnehager som sammenlignes i analysen. Det har gitt funn for 355 kommuner. Når disse så ses opp mot omfanget av private barnehager i de enkelte kommunene, tegner det seg en tydelig tendens.

Jo større innslag av private, dess høyere effektivitetsscore.

I kommuner hvor andelen private barnehager er under én prosent (i praksis kommuner som ikke har private barnehager), er scoren lavest. Høyest er den i kommuner hvor mer enn 60 prosent av barnehagene er private. Bekkemellem sier det ikke er tvil om at sammenhengen er sterk.

– Tallene er helt tydelige, og indikerer også godt samspill mellom private og offentlige barnehager på steder hvor man har en god blanding. At begge trekker seg opp etter hverandre.

Vil snakke om innhold

Selv er hun imidlertid mer opptatt av å snakke om innholdet i barnehagene, enn kostnadseffektivitet.

– Barnehagene har de siste 20 årene stått for en vanvittig kvalitetshevning, og blitt en del av utdanningsløpet, slik ambisjonen var med barnehageforliket. Det gjøres mye bra på ernæring, på stimuli … Espira har til og med egen forskningsavdeling hvor barna får hvite frakker og blir nysgjerrig på realfag på en veldig fin måte, begynner hun.

– Jeg skulle ønske de som angriper private i velferden var interessert å gå inn og se på faktatall fra «Kvalitet 23». Sett hvordan sektoren har utviklet seg. Dagens foreldre tilhører en annen generasjon. De er opptatt av noe mer enn sliten, tørr matpakke. En egen kokk som sørger for god ernæring til tre måltider om dagen hadde vært en drøm for meg. Det er utrolig inspirerende å se hvordan sektoren har utviklet seg, fortsetter den tidligere Ap-politikeren – som selv hadde ministerposten med ansvar for barnehager under Stoltenberg I-regjeringen, og som også var barne- og familieminister under Stoltenberg II.

Som direktør for NHOs landsforening for helsenæring, velferd og oppvekst, representerer hun nå 1600 medlemmer, blant disse flere private og ideelle barnehager.

Verdien for samfunnet

Foruten «Kvalitet 23», viser hun til rapporten konsulentselskapet Menon Economics nylig utarbeidet på oppdrag fra PBL, der samfunnsverdien av barnehageforliket verdsettes til 36,4 milliarder kroner.

– Menon-rapporten viser at vi har spart over 36 milliarder kroner på disse årene. Barnehageforliket var en god offentlig investering, med prinsippet om likebehandling som lå til grunn. Da er det et paradoks å se det som Oslo kommune har gjort, med å bruke over en milliard på å ta over private barnehager. Det er feil prioritering, slår Bekkemellem fast.

Hun har snakket seg varm nå. Langer ut mot venstresidens debattfokus når barnehager er tema, og mot Fagforbundets framstilling av privat velferd som «bendelormøkonomi».

– Jeg sitter i regjeringens barnehageforum, og vet at tema der er utfordringer på bemanning og pedagogisk kvalitet i sektoren. Vi må gjøre de attraktivt å søke seg også til de private barnehagene. Men det sterke angrepet som blant annet Fagforbundet står for, stimulerer ikke til dette.

Et godt sted å være

Når det gjelder arbeidskraftsituasjonen i årene som kommer, som ventes å bli svært krevende, er det også avgjørende at foreldre har tillit til at barnehagen er et godt sted å være for barna. At de kan føle seg trygge på at barnet er godt ivaretatt når de selv skal i arbeid, poengterer Bekkemellem.

– Dette er ikke tema lenger, men for min generasjon, som opplevde ikke å få barnehageplass i ei tid hvor svart dagmammavirksomhet var utbredt, og fokus var mer på oppbevaring, er det klart at en del gikk på jobb med klump i magen. Private aktører bidro til å løse en utfordring som det offentlige ikke klarte. Jeg satt selv som statsråd da vi fikk på plass den første barnehagemilliarden, minner hun om.

– Siden har vi gått fra en situasjon hvor man ikke fikk tilbud om barnehageplass, til at vi har fått store, velfungerende kjeder og et godt samspill med et mangfold av små og store barnehager.

At det nå faktisk er nedsatt avkommersialiseringsutvalg, som skal utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut av velferden, er hun naturlig nok kritisk til. Det samme gjelder retorikken som føres.

Usaklig debattnivå

– Det politiske ordskiftet er ikke med på å holde debatten på det saklige nivået som temaet fortjener. Jeg synes det er helt oppsiktsvekkende trist å se at det ikke er mer engasjement og mer hjerte for barnas hverdag enn det er, og det synes jeg er en fallitterklæring fra venstresida, sier Bekkemellem.

Nå håper hun at ytterligere dokumentasjon på private barnehagers kostnadsbesparende og kvalitetshevende effekt, kan bidra til at ønsket om å bygge ned privat barnehagesektor svekkes.

– Det er et paradoks. Hva er det vi holder på med? Jeg kan ikke forstå at det offentlige Norge, med de krisene vi har vært gjennom, har råd til å igangsette den typen ideologiske forsøk. Vi burde tvert imot vært opptatt av forhold som samarbeid, forskning, ernæring, fysisk aktivitet, gode overganger og foreldreinvolvering i barnehagene. Av hva vi kan gjøre i et godt fellesskap. Det er så mange konstruktive ting man politisk kunne tatt tak i stedet for de angrepene vi nå ser, mener Bekkemellem.

– Ikke minst med tanke på den fantastiske innsatsen som er blitt lagt ned over så mange år, og den gode utviklingen private barnehager har bidratt til. Man burde takket heller enn å gå til angrep.