Det er tre mobbeombud i Troms og Finnmark: Fra venstre Jon Halvdan Lenning, Anita Lervoll og Janne Sannes.
Det er tre mobbeombud i Troms og Finnmark: Fra venstre Jon Halvdan Lenning, Anita Lervoll og Janne Sannes.

– Mobbeutsatte i barnehagen får ikke hjelpen de har krav på

Det er for mange barn og foreldre som møter systemet og føler at de ikke får hjelp, mener mobbeombudene i Troms og Finnmark.

Publisert Sist oppdatert

Nylig gikk det ut en pressemelding fra Elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark. Der sto det at samtlige av de 176 sakene som landet på bordet deres i løpet av skoleåret 2019/20, hadde noe felles.

– Når det kommer til mobbing er hver personlige historie unik, men felles for alle henvendelsene vi fikk dette skoleåret var at de som ble krenket ikke opplevde å få den hjelpa de trengte fra barnehagen eller skolen sin, sier mobbeombud Jon Halvdan Lenning.

Siden høsten 2018 har barnehagene vært inkludert i ansvarsområdet til mobbeombudene over hele landet. I Troms og Finnmark er de i alt tre ombud, og ordningen ble etablert allerede året før den ble innført nasjonalt.

Sammen med Janne Sannes har Lenning blant annet ansvar for barnehagene.

- Har dere sett noen endring i type saker fra starten og fram til i dag?

- Kanskje ikke endring i saker, men vi registrerer at det blir flere saker fra barnehagene. Henvendelsene vi får, kommer også oftere fra de ansatte i barnehagen, sier Sannes.

Gjelder også de minste

Allerede fra barna er to år kan de oppleve utestengelse i barnehagen. I forskningsprosjektet «Hele barnet — hele løpet» ble det gjort observasjoner av at ett eller to barn ble utestengt i samtlige av barnehagene som deltok i prosjektet.

Forskningsrapporten ble publisert i 2015. Siden da har bevisstheten rundt at det faktisk skjer mobbing og utestengelse i barnehagene økt.

I rapporten fra mobbeombudene i vårt nordligste fylke står det:

« Vi ser at både foresatte og ansatte er mer bevisst på at barn i barnehagealder også kan utøve en mobbeatferd. Problematikken tas på alvor, og flere barnehager arbeider mer systematisk med forebygging og håndtering enn tidligere. Ombudene mottar færre henvendelser om mistrivsel og mobbing fra barnehager enn fra skoler, men vi opplever et økende antall saker der det er behov for hjelp.»

- I de tilfellene der foreldre tar kontakt, handler det oftest om at bekymringene de kommer med, blir bagatellisert. Det snakkes bort og blir ikke tatt på alvor fra de ansatte, sier Lenning.

I møte med barnehager advarer han ofte mot det han kaller «forklaringsfellen».

- Hva sier du som ansatt i møte med en forelder? For en bekymret forelder er det mye som kan oppfattes som en bortforklaring eller en bagatellisering. De ansatte må heller ta seg tid til å lytte, forsøke å forstå og finne ut hva bekymringen handler om.

Barn, unge og foresatte sier selv at den verste opplevelsen i en mobbesak er å ikke bli trodd. Å møte de som forteller at systemet har sviktet, at de ikke blir trodd eller hørt når de prøver å forklare at deres situasjonen er vanskelig og uholdbar, krever mottakerens fulle oppmerksomhet. Det første møtet og prosessen avgjør i mange tilfeller hvordan resultatet blir.

Fra årsrapporten til Elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark

- En annen tendens er at barnehageansatte tar kontakt med oss før det har utviklet seg til en mobbesak. De ser at det er noe som skurrer, enten knyttet til et enkelt barn eller en gruppe, og ønsker å gjøre noe før det eskalerer, legger Sannes til.

Mobbeombud Janne Sannes forteller at det har kommet flere saker fra barnehagene til mobbeombudet.
Mobbeombud Janne Sannes forteller at det har kommet flere saker fra barnehagene til mobbeombudet.

- Dere sier at barna ikke får hjelp. Gjelder det også i barnehagene?

- Ja, den headingen i pressemeldingen er ganske universell. Det er en grunn til at mobbeombudene er opprettet. Det er for mange barn og foreldre som ikke opplever å få hjelp, også i møte med barnehagene, sier Lenning, og legger til:
- De som kontakter oss har stort sett alltid prøvd å få hjelp andre steder, men mislyktes.

- Når barnehageansatte kommer til oss, er de klar over at barnet står i en vanskelig situasjon, men de får ikke til å løse det. I mange av sakene trenger de gjerne bare litt veiledning, mens i andre saker må vi jobbe litt mer fordi en sak har utviklet seg.

Samtidig opplever de at det er mye usikkerhet blant barnehageansatte. Skal man kalle det mobbing? Hvordan skal man håndtere utestenging eller utagerende adferd? Hvor går grensa for hva barn skal tåle - og når skal man sette inn tiltak? Og hva er riktig hjelp?

- Vi ser at det ofte handler mer om en forståelse for hele situasjonen, enn mangel på kunnskap. Vi har hatt noen veldig interessante samtaler når vi har vært ute i barnehagene, av typen: Hva gjør du når du faktisk står midt i en slik sak? Sier Lenning.

«Hei. På småbarnsavdelingen har vi en gutt som ofte ikke tillates å være med i lek. Spesielt fra en annen gutt. Vi ser også at denne gutten nå har begynt å unngå lekegrupper der han er. Vi ønsker å ta tak i dette, før det utvikles til noe mer. Kan du som mobbeombud være med i et møte med oss ansatte hvor vi har fokus på mobbeatferd hos små barn?»

Pedagogisk leder sitert i årsrapporten fra Elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark

Jungeltelegrafen

Det er 18 mobbeombud i Norge. Ombudene har et nasjonalt mandat, og er ansatt hos fylkeskommunen for på den måten å være uavhengig av eiere for barnehage og grunnskole. I sommer ble ordningen evaluert, og det viser seg at mobbeombudene bidrar til bedre involvering av barn og foreldre i saker som angår psykososialt miljø. Samtidig er mobbeombudene lite kjent.

I rapporten fra mobbeombudene i Troms og Finnmark, står det:

En viktig del av ombudsrollen er å være synlig tilstede på ulike arenaer og prøve å påvirke barn og unges oppvekstmiljø på en mest mulig konstruktiv måte.

I løpet av det siste skoleåret har ombudene gjennomført 103 eksterne oppdrag der hovedvekten ligger på kurs og temakvelder for ansatte og foreldre i barnehager og skoler. De registrerer også at flere barnehager tar kontakt med ønsker om kurs og temakvelder.

- Mobbeombudene er en relativt ny ordning, og det er ikke alle som kjenner til oss. Men samtidig ser vi at de barnehagene som har hatt kontakt med oss, gjerne kommer tilbake igjen, sier Janne Sannes.

De sier at barnehagene er i gang, og at bevisstheten rundt forebygging, foreldreinvolvering og systematisk arbeid er økende. Samtidig opplever de at terskelen for mange foreldre kan være høy.

- Jeg tror spesielt mange foreldre er for forsiktige. De tenker at de skal håndtere det selv, eller at det kommer til å gå over når barnet blir større, sier Lenning.

Bedre dialog

Samtidig opplever de at å koble på mobbeombudene kan bidra til at dialogen går bedre mellom barnehagen og hjemmet.

- Når vi har hatt workshops med barnehager ber de oss ofte om å komme tilbake til foreldremøte. Det er litt enklere for oss å være tydelig, vi kan i større grad problematisere. Det er viktig, for når vi drar ut er vi tydelige på at det å skape et trygt og godt miljø er et kollektivt ansvar. Et samarbeid.

Mobbeombudene snakker om at deres rolle er å plante noen tanker. Et besøk fra dem blir en happening, og så er det opp til barnehagen å jobbe videre.

- Når det kommer til dette temaet, er det personalets egne refleksjoner som fører til endring. Hvis vi da også er med på foreldremøte, har de noe felles å jobbe med når vi drar, sier Sannes.

Å lytte, anerkjenne og handle er ord som står sentralt for å kunne møte andre på en god måte. Det er ord som står sentralt i alle deler av ombudets arbeid, og i møte med mennesker under håndtering av individ- eller systemsaker. Om det er møter med elever eller foresatte, eller i forbindelse med kompetanseheving i en barnehage eller skole, vil disse ordene stå sentralt for å kunne håndtere en vanskelig situasjon best mulig.

Fra årsrapporten til Elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark

Ser det store bildet

Mobbeombudene er samtidig forsiktige med å bruke begrepet «mobbing».

- Vi snakker om negativ adferd, om utestengelse og om unger som kvier seg for å gå inn i leken. Adferd og mønstre som det kan være enkelt å korrigere - så lenge man oppdager det, sier Sannes.

- Vi ønsker også å problematisere nettopp begrepet «mobbing». Noen barn har lært seg mobbeadferd, men det er mulig å endre. Barn som viser tegn til å utestenge andre som treåringer, er gjerne spesialister på det som 13-åringer. Men det er lettere å korrigere adferden til en treåring, sier Lenning, og fortsetter:

- Samtidig kan vi som mobbeombud se det store bildet, helt fra barnehagen til videregående. Den røde tråden som går gjennom hele oppveksten. Mange av de eldre ungdommene forteller ofte historier der de kan peke nøyaktig på hvor det startet: I barnehagen.

I rapporten peker de på at det å håndtere mobbing tidligere handlet om å jakte på negativ ondsinnet mobbeadferd og så konfrontere mobbere med dette, og stoppe den.

- Vi ønsker også å problematisere nettopp begrepet «mobbing». Noen barn har lært seg mobbeadferd, men det er mulig å endre, sier mobbeombud Jon Halvdan Lenning.
- Vi ønsker også å problematisere nettopp begrepet «mobbing». Noen barn har lært seg mobbeadferd, men det er mulig å endre, sier mobbeombud Jon Halvdan Lenning.

- Vi har nå mer kunnskap om dette fagfeltet og denne kunnskapen gjør at vi i større grad må se på dynamikken i barnegruppene. Hva er det som gjør at mobbeadferd får utvikle seg til å bli skadelig for både den eller de som utfører den og de som blir utsatt?

Ny mobbelov

Høsten 2019 sendte kunnskapsdepartementet ut sitt forslag til en «mobbelov» for barnehagene: Strengere og tydeligere regler for å sikre et godt psykososialt barnehagemiljø. Endringer som krever at barnehagene jobber systematisk for å forebygge mobbing og krenkende oppførsel, og at de skaper et godt miljø der barna trives. Krav som allerede stilles i rammeplanen, men som nå også blir lovfestet.

Det endelige forslaget var klart i april, og trer i kraft fra årsskiftet. Mobbeombudene har støttet arbeidet med å få loven på plass.

- Noen tenker fremdeles at «det skjer ikke mobbing i barnehagen». Men denne loven legitimerer at jo, det skjer faktisk, sier Sannes.

- Loven i seg selv har vi vært veldig positive til. Vi er jo godt kjent med opplæringslovens paragraf 9a fra grunnskolen, og dette er jo nesten en blåkopi, sier Lenning, før han fortsetter:

- Men vi tar samtidig avstand fra begrepet mobbelov. Dette er barnas arbeidsmiljølov.

Selv om loven ikke trer i kraft før om noen måneder, ser mobbeombudene allerede at mange barnehager er godt forberedt.

- Vi ser allerede en tendens til at saker håndteres mer profesjonelt. Med loven kommer også strengere krav til dokumentasjon, noe mange barnehager allerede er godt i gang med. Jeg tror loven vil føre til både å øke profesjonaliteten i dette arbeidet - og med det også bidra til å trygge foreldrene.

Sannes følger opp:

- Det skjedde noe i barnehagene med det samme det ble fokus på loven. Mange begynte allerede da å legge planer. Vi har også fått tilbakemelding på at det er lettere å jobbe systematisk når man har et helt konkret lovverk å forholde seg til.

Powered by Labrador CMS