KRONIKK

Kronikkforfatteren er daglig leder i Stavsberg barnehage.
Kronikkforfatteren er daglig leder i Stavsberg barnehage.

Verdier i baklengsland

«Det kan oftere og oftere oppleves som om verden går bakover» skriver Raymond Lundquist.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Flere av våre grunnleggende verdier er under stadige angrep. Som hvit, heterofil mann, født i guttekropp, så kan det være lett å si at homofiles rettigheter, selvbestemt abort, kjønnsdebatt m.m. er saker som ikke angår alle. Men vi er én menneskehet, og dette er angrep på verdier som angår alle mennesker. Også barna i barnehagen.

Det er mange verdier som hører hjemme i barnehagen. Og det er umulig å drive pedagogisk virksomhet uten å formidle verdier.

Barn tilegner seg verdier gjennom alt som skjer i barnehagen. Dette er sosialisering og internalisering i praksis. Barna vokser inn i et sosialt system, hvor verdier og normer overføres, før de til slutt gjør disse verdiene og normene til sine egne. Noe av verdioverføringen kan skje planlagt fra de ansattes side, men det meste er spontant og helt ubevisst. Og vi vet at barn kopierer de voksne. På godt og vondt.

Måten vi forholder oss til hverandre, og hva vi uttrykker i ord, følelser og handlinger forplanter seg i barna. Og det er et stort ansvar. Og hvordan skal vi lære barn anerkjennelse, og ikke minst å anerkjenne det som er så ulikt fra vårt eget?

Sosialfilosofen Axel Honneth pekte på anerkjennelse som et gjensidig fenomen. Å få anerkjennelse fra noen man ikke selv anerkjenner, er verdiløst. Det må eksistere en grunnleggende interesse, en vilje til å søke kunnskap og toleranse for hverandre. Barn har denne viljen. De er fylt av undring over livets små og store spørsmål, og så fort de har lært seg å kommunisere, opptrer de som små livsfilosofer. Den som derimot mener å vite alt og har sluttet å stille spørsmål, har lukket seg for ny kunnskap og forståelse. Og det er slik fordommer oppstår.

Fordommer begynner når manglende kunnskap ikke gir tilstrekkelig innsikt til å forstå. Så skal vi selvfølgelig huske på at anerkjennelse, i utgangspunktet, er rettet mot personer. Ikke mot alle mulige uttrykk eller handlinger. Vi skal skille mellom person og gjerning, og kriminelle handlinger skal fordømmes. Anerkjennelse og toleranse skal ikke innebære likegyldighet ovenfor umoralsk adferd.

Men kjærlighet mellom mennesker, uavhengig av kjønn, er ikke umoralsk adferd. Det skal ikke være vanskelige å anerkjenne og tolerere at mennesker av samme kjønn kan elske hverandre. Det skal heller ikke være vanskelig å anerkjenne og tolerere at det eksisterer et mangfold av kjønnsidentiteter og legninger. Og vi skal anerkjenne og tolerere at det å elske er en menneskerett. Men som den kjente aktivisten Kim Friele en gang sa: «Friheter og rettigheter har ikke kommet rekende på en trefjøl. Det har vi kjempet oss til, men vi må bevare det. Vi må ta vare på det.» Og den jobben starter med barna.

Litteratur:

Eidhamar, L. G. & Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv – barn og etikk (4. utg). Oslo: Cappelen Damm.

Powered by Labrador CMS