Tusen takk!

Han trivdes i barnehagen fra første stund, selv om det etter noen dager var noen tårer og trist avskjed da vi dro, vet vi at det gikk fort over. Barnehagepersonellet tok seg tid til å sende sms til oss for å fortelle det. Det var for et sårt mammahjerte godt. Vi hadde vært to-sammen så lenge, og nå var vi ikke det.

Det er godt å se at han trives. Det er godt å se at han blir utfordret på en måte som jeg ikke kan. Det er godt å se at han blir sett, møtt og hørt.

Takk for at dere tar dere tid

Tusen takk for at dere alltid møter oss med et smil om morgenen. Tusen takk for at dere tar dere tid til å se ham, men også oss som foreldre. Som tar dere tid til å si noe om dagen har vært når vi kommer for å hente.

Tusen takk for at dere lar ham gå amok i bøtta med sølevann som ligger ute, selv om det innebærer et ekstra klesskift og en klut for å få bort søla i ansikt og på hender.

Tusen takk for at ikke min sønn alltid blir prioritert på aktiviteter han liker, selv om han viser (stor) entusiasme når han holder på med dem. Det kan jo være flere ting han liker.

Tusen takk for at dere allerede nå lærer ham å vente på tur (ja, han er enebarn), som lar ham få høre kjente og ukjente sanger sunget av dere.

Tusen takk for at dere trøster, støtter, veileder, viser og gir omsorg. For at dere behandler ham for den fantastiske personen han er (mammahjertet som snakker nå).

Unik - og en del av en helhet

Tusen takk for at dere overfor oss foreldre lar oss få vite at han er helt unik, selv om vi forstår at han er en del av en helhet i en hverdag i barnehagen.

Tusen takk for at dere viser forståelse for at ikke alle dager er like gode, særlig ikke når det er tenner som vil frem. Men som likevel møter ham med den største tålmodigheten som finnes.

Tusen takk for ukentlige rapporter dere sender! Gleder meg til hver fredag…

Tusen takk for at dere gir ulike beskjeder i god tid. Det er som dere vet at det er ikke alt som lar seg fikse samme ettermiddag.

Tusen takk for at dere har investert tid, økonomi og yrkeskarriere på barn. Selv om ikke alle har bachelor eller mer, så er det også fagarbeidere og ufaglærte. Så kan man jo gradere, men jeg vil ikke det. Selv jobber jeg i helsevesenet med bachelor og videreutdanning, men jeg ser at alle i en stab er like viktige, det er ulike ansvarsområder.

Tar det ikke som en selvfølge

Jeg vet at det å få takk er sjelden kost. Likevel blir jeg litt lei meg når dere ikke vet hvordan dere skal takle mitt takk når jeg kommer etter endt dag for å hente poden. Jeg gjør det ikke hver gang, men innimellom. Jeg kan bli flinkere.

For jeg tar det ikke som en selvfølge at alt dere gjør for mitt barn, er noe som hører med. Jeg vet (av erfaring med ham) at ikke alle dager er en fest.

Nå tror jeg nok at jeg er av den mer takknemlige typen. Jeg forventer heller ikke at samfunnet skal stille opp for enhver pris og hele tiden.  For at dere gjør den jobben dere gjør, kan jeg gjøre min. Jeg liker jobben min, jeg trives med dem jeg jobber for og sammen med. Men jeg elsker poden.

Tusen, tusen takk for at dere finnes!

(PS! Jeg velger å være anonym av den grunn at jeg ikke vil at sønnen min skal få noen «fordeler» for at mora hans sender et innlegg. Mitt inntrykk av barnehagen er at de mest sannsynlig ikke kommer til å gi ham det, men man vet jo aldri…)