– Voksne skal også leke, fordi lek er viktig og verdifullt i livene til både små og store

– Alle vi som er voksne har vært barn en gang. Vi lekte på mange forskjellige måter da vi var små. Nå er mye av det glemt, og det er kanskje vanskelig å huske akkurat når vi sluttet å leke eller når vi begynte å leke mindre.

Slik startet Anne Kristine W. Turøy sitt innlegg under webinaret «Kan vi nok om barns lek?» i regi av Utdanningsdirektoratet.

– På et tidspunkt ble vi mer selvbevisste og opptatt av hva jevnaldrende tenkte om oss. Alt det barnslige måte vekk og det gjaldt å bli voksen så fort som mulig for å få alle de mulighetene voksne hadde. Vi måtte ha jobb, betale regninger og mestre livet generelt. Og vi måtte fremstå som ansvarlige og seriøse, fortsatte hun.

– Må lære å leke igjen

Turøy er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet hvor hun blant annet underviser barnehagelærerstudenter i kunst, kultur og kreativitet.

– Hvert år møter vi seriøse studenter som jobber hardt for å skaffe seg en profesjonsidentitet, med alt det innebærer. De er midt i prosessen med å bli voksne, og nå må de lære å leke igjen. Det kan oppleves langt utenfor komfortsonen for mange å måtte utfolde seg for eksempel i drama, og det kreves gjerne en del mot, sier Turøy.

– Vi som er lærere må ofte utvise en god del galskap for at studentene skal tørre å hive seg utpå. Men vi får ofte tilbakemelding etterpå om at de setter pris på en lekende tilnærming.

Slippe kontrollen

Det understrekes mange steder i rammeplanen at personalet i barnehagen har ansvar for å tilrettelegge for og støtte barns lek.

– Det står ikke like mange steder at personalet skal leke selv, men det står at de skal være bevisst på, og at de skal vurdere, egen rolle og deltakelse i barns lek. De skal ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken, sier Turøy.

Personalet skal også bygge på kreativitet og lek, og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning samt veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter.

– Det betyr at de ansatte må ta skrittet ut på gulvet og gjøre lekne ting med uvisst utfall. Og for mange kan det være skikkelig skummelt.

Kontroll oppleves tryggere, påpeker Turøy.

– For mange betyr kontroll å ha styring, kanskje til og med full styring, over planlegging, gjennomføring og utfall.

– Vi som jobber med små eller store mennesker i utvikling, vet jo at full kontroll er nokså urealistisk. Etter hvert som vi opparbeider oss erfaring som pedagoger, lærer vi å forholde oss til at situasjoner ikke går som vi hadde trodd eller planlagt. Og vi lærer forhåpentligvis av det, slik at den pedagogiske verktøykassen vår får nye verktøy.

I verste fall tyr man til den handlingsmuligheten som innebærer mest kontroll, påpeker Turøy:

– Det er at vi konkluderer med at «dette fungerer ikke, så dette gjør vi ikke igjen».

Tett på

– Når vi er lekne, tar vi barnas viktigste uttrykk på alvor. På den måten er lek både seriøs og ansvarlig, sier Turøy.

Gjennom leken får vi innsidekunnskap om barnas verden, påpeker hun.

– For å finne ut hva barna er opptatt av, er vi nødt til å være tett på i tid og samhandling. Gjennom å leke med barna kan vi lettere fange opp grunnstemningen, de viktige enkeltstående ordene og setningene, sukkene, gleden og konfliktene. Da oppdager vi dessuten hva de lurer på, hva de forstår og alt det de kan!

Turøys sine barn er store nå, men hun husker fortsatt en av de ansatte i barnehagen godt.

– Når jeg kom for å hente, la jeg merke til at hun ikke sluttet å leke med barna. Hun bare fortsatte å rulle ned akebakken eller å slange seg under bordet sammen med ungene. Jeg ble alltid veldig glad når jeg så dette, for det var helt tydelig hvem og hva hun prioriterte.

– Oppleves forløsende

Turøy mener leken har en egenverdi, også i et voksenliv.

– Vi voksne leker på våre egne arenaer og på ulike måter. Når vi spiller brettspill, med miming eller tegning som får latteren i gang, når vi spiller kanonball eller har snøballkrig, da hender det at vi slipper kontrollen litt. Og lar det skje det som skjer. Da kan tiden fly, og ofte er det disse stundene vi ser tilbake på med glede.

For voksne er det også verdifullt å undre seg, utforske, skape, tøyse og tulle, påpeker hun.

– Å være en leken voksen kan oppleves veldig forløsende. Lekenhet kan beskrives som tilstedeværelse og åpenhet i øyeblikket, og tillit til at ens egne og andres innspill kan bringe øyeblikket videre. Psykologen Donald Winnicott sier at lekenhet, mer enn noe annet, får individet til å kjenne på at livet er verdt å leve. Det kan handle om ordvalg, tonefall og humor. Dette gjelder både for barn og voksne.

– Er vi så modige i barnehagen at vi kan øve oss på å være lekne? Øve oss sammen i løpet av barnehagedagen? I løpet av de vanlige gjøremålene? Det er ikke minst viktig å øve seg på å leke sammen med andre ansatte, og ikke bare med barna når kolleger ikke ser eller hører det, sier Turøy.

– Barn skal leke, det er selvsagt. Men voksne skal også leke, fordi lek er viktig og verdifullt i livene til både små og store mennesker, avslutter hun.