Boka flytter inn: Litteratur som del av lekemiljøet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

På Barnehage.no kan vi lese at leder av Lesekommisjonen, Marte Blikstad-Balas, er opptatt av at barnehager og skoler bør jobbe strategisk og systematisk med lesing.

Gjennom System for kompetanse- og karriereutvikling (SKK) har barnehagene i Ytre Namdal jobbet med lek og lekemiljøene. Dette har også vært et fokus for oss i Leka barnehage, med særlig vekt på rommet som den tredje pedagog.

Underveis har vi blitt mer bevisste på hvordan bøker kan være en naturlig del av lekemiljøet – og hvordan dette kan bidra til både mer lesing, mer lek og bruk av nyere og mer variert litteratur.

Inngangsbilletten til leken

Når barna kommer til barnehagen, skal de få lyst til å leke. Vi har kalt dette «inngangsbilletten» til både lese- og lekemiljøet: Et innbydende miljø som gir barna lyst til å utforske, leke, lese og være sammen med andre.

Med utgangspunkt i Synne Vos sang «Her vil e vær» har vi laget vår egen versjon: «Her vil eg værra». For oss handler dette om å skape et barnehagemiljø der barna opplever at de har lyst til å være. De ansatte har en viktig rolle i å gjøre rommene innbydende og sørge for at lekemiljøet inviterer barna til å leke sammen.

Bøker som en del av lekemiljøet

Gjennom System for kompetanse- og karriereutvikling (SKK) og samarbeid med Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH), har vi blitt mer bevisste på at bøker kan inngå som en naturlig del av de ulike lekesonene våre. Når vi etablerer eller videreutvikler et lekemiljø, tenker vi derfor også på hvilke bøker som kan høre hjemme der.

I en lekekrok med pinner, kongler og andre naturmaterialer, kan vi for eksempel ha bøker om dyr som lever i skogen. Barna kan se bilder av dyrene i bøkene, samtidig som lekedyr og naturmaterialer er tilgjengelige i selve lekemiljøet.

Da kan barna se, kjenne, undersøke, samtale og leke – og møte det samme temaet gjennom litteratur, konkrete materialer og egen utforsking. Vi opplever at dette skaper en rød tråd mellom det barna møter i bøker, det de ser rundt seg, og det de selv skaper gjennom lek.

For oss handler leselyst derfor om mer enn å sette av tid til høytlesing. Vi ønsker at bøker skal være tilgjengelige gjennom hele dagen og være en naturlig del av det som skjer i barnehagen.

Fra bok til lek – og fra lek til bok

Sammenhengen går også motsatt vei. Det barna leker, kan føre dem tilbake til bøkene.

Et barn som leker med dyr, kan bli nysgjerrig på en bok om dyret. En bok om en bondegård kan føre til rollelek, mens en fortelling om skogen kan bli til bygging av en egen skog i lekekroken.

På den måten oppstår det en sammenheng mellom bøker og lek: Boka inspirerer leken, og leken skaper nye spørsmål som kan føre barnet tilbake til boka. Vi ønsker derfor ikke at boka bare skal høre hjemme i lesestunden. Den skal kunne bli med videre inn i barnas lek, utforsking og samtaler.

Bøker i hverdagssituasjonene

Vi har også begynt å bruke måltidet som en naturlig arena for bøker og lesing. Barna får være med på å bestemme hvilke bøker vi skal lese, og vi opplever at medvirkningen gjør dem mer engasjerte. Noen ganger velger de en bok de kjenner godt, andre ganger finner de fram til noe nytt.

Vi leser, men stopper opp når det er naturlig. Vi ser på bildene, undrer oss over det som skjer, spør hva barna tror kommer til å skje, og snakker om ord og uttrykk. For eksempel: Hvorfor tror dere han ble redd?

Slik blir barna aktive deltakere i fortellingen. Vi arbeider med språk og begreper, men uten at lesestunden skal bli en undervisningsøkt. Det skal være hyggelig å lese. Hverdagsituasjoner er gull verdt når bøker kan flettes inn på en naturlig måte.

Bøker må være tilgjengelige – og voksne må være tilgjengelige

Som en del av arbeidet går de ansatte jevnlig gjennom bøkene vi har i barnehagen og vurderer hvilke som passer til ulike lekemiljøer og temaer barna er opptatt av. Vi har også etablert et eget bibliotek der barna selv kan hente og velge bøker. I tillegg har vi prioritert innkjøp av nye bøker og søkt Udir om midler for å styrke boksamlingen.

På avdelingene har vi fordelt ansvar for å vedlikeholde boksamlinga og finne fram litteratur som kan passe til barnas interesser og lek.

Samtidig er vi opptatt av at tilgjengelige bøker må følges av tilgjengelige voksne. Det er i samspillet rundt boka – gjennom samtaler, spørsmål, undring og koblinger til barnas egne erfaringer – at mye av litteraturens potensial kommer til uttrykk. Det handler derfor ikke bare om hvor mange bøker vi har, men om hvordan vi gjør dem relevante og interessante for barna.

Rommet som tredje pedagog

Vi ser på rommet og lekemiljøet som en viktig pedagogisk ressurs – rommet som den tredje pedagog. Derfor ønsker vi også at bøkene skal være en gjennomtenkt del av miljøet.

Dette krever tid til felles refleksjon. På avdelingsmøter kan vi drøfte hvilke bøker vi ønsker å presentere, hva de kan tilføre lekemiljøet, og hvordan litteraturen kan bli et utgangspunkt for lek, utforsking og samtaler. Vi forsøker å tenke: Hvordan kan bøkene og miljøet tilføre noe til hverandre?

Boka som møteplass

Vi opplever ofte at barn setter seg sammen med en ansatt eller et annet barn og ser i bøker. Noen ganger handler det om selve historien, andre ganger om bildene, samtalen eller det å sitte sammen.

For oss handler lesing derfor også om relasjoner. En bok kan bli et naturlig samlingspunkt mellom barn og voksne, men også mellom barn. Den gir oss noe felles å være opptatt av, snakke om og undre oss over. Slik blir boka en viktig møteplass.

Vi bruker også bøker i hvilestunden. Barna kan velge bøker de vil se i eller som vi leser før de skal sove. Vi opplever at dette kan fungere som en reguleringsstøtte: Å finne en bok, sette seg ned og være sammen med en voksen kan gi en god overgang fra aktivitet til ro. Noen ganger handler det ganske enkelt om å være sammen, finne ro og dele en fortelling.

Litteratur som speiler mangfoldet

Vi er også opptatt av at boksamlinga skal speile mangfoldet i barnegruppen. Barna skal kunne møte litteratur som representerer ulike familier, erfaringer, språk og måter å leve på.

For flerspråklige barn kan bøker på både norsk og andre språk være en støtte og skape forbindelser mellom ulike språk og erfaringer. Samtidig får hele barnegruppen mulighet til å bli kjent med andre perspektiver. To barn kan for eksempel se i ei bok, og et barn med ukrainsk som morsmål peker på et eple og sier «yabluko». Et annet barn svarer: «Ja, eple e derre.» Slik kan boka bli et felles utgangspunkt for språk, lek og fellesskap.

Hva ser vi hos barna?

Det viktigste for oss er hva arbeidet fører til i barnehagehverdagen. Vi opplever at barna oftere tar initiativ til å hente bøker selv, setter seg sammen og inviterer andre inn i lesinga.

For oss viser dette at bok og lek ikke trenger å være to adskilte aktiviteter. Når litteraturen får flytte inn i lekemiljøet, kan den inspirere til lek, samtaler og utforsking. Og når leken får føre barna tilbake til bøkene, oppstår en inspirerende kobling mellom lesing og lek.

Med tanke på den digitale barndommen dagens barnehagebarn er del av, ønsker vi – i tråd med Lesekommisjonen – å framsnakke bøkenes verdi. Vi har jobbet systematisk med lekemiljøene våre, og fant ut at bøkene beriker leken, samtalene og fellesskapet. For oss er dette en inngangsbillett til lek og lesing som vi sørger for at barna får hver dag i Leka barnehage.