KRONIKK

«Det er så viktig at vi som arbeider med barn med mange forskjellige kulturer klarer å skape en kultur hvor barna kan være åpne med oss om hvordan de ønsker å bringe sine kulturer og personligheter inn i fellesskapet» skriver artikkelforfatteren.

Barna trenger at vi viser dem alle de forskjellige måtene å være forskjellige på

«Det ville vært en utrolig kjedelig verden å leve i om vi alle var like!» skriver Charlotte K. Granheim.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi snakker ofte om flagg.

I dagens samfunn er det ikke uvanlig at en barnegruppe i barnehagen er sammensatt av flere forskjellige kulturer, personligheter og livssyn. Barna legger ikke så mye i at de er forskjellige, og det gjør faktisk ikke vi voksne heller.

Når vi snakker om et inkluderende flerkulturelt miljø i barnehagen snakker vi ofte om flagg fra de forskjellige landende på avdelingen, feiring av samenes nasjonaldag og FN-dagen.

Mangfold og inkludering.

Vi bør snakke mer om mangfold og inkludering i barnehagene. Vi bør snakke om det flerkulturelle læringsmiljøet som vi som jobber i barnehager er en del av hver dag. Vi trenger økt kompetanse og økt satsing på akkurat dette området i barnehagen. Vi må gjøre mangfoldet av barn til en naturlig del av hverdagen. Å være en inkluderende barnehage må strekke seg lenger enn å henge opp barnets flagg, markere FN-dagen og feire den samiske nasjonaldagen.

Tenk så flott det vil føles å være barn i en barnehage hvor dette er et gjennomgående tema gjennom hele året. Tenk å være barn i en barnehage hvor de ansatte undrer seg sammen med deg, ønsker å vite mer om deg og hvor du kommer fra og ønsker å lære noe av deg! I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Og det skjer ikke automatisk ved at barnets flagg henger på veggen eller at vi setter økt oppmerksomhet på kultur akkurat når vi treffer fagområdet etikk, religion og filosofi.

Se for deg en avdeling hvor barna fritt kan få bruke både språket og kulturen de er vant til hjemme. En språkkultur hvor de ansatte viser engasjement rundt barnas språk og et ønske om å lære noe av dem. Hvor foreldresamarbeidet strekker seg til å stille spørsmål og være nysgjerrig på deres kultur og hvordan man på best mulig måte kan bringe dette inn i barnehagehverdagen til deres barn. Det er barnehagen sin jobb å sikre at man bruker mangfoldet som en ressurs i det pedagogiske arbeidet, og støtter, styrker og følger opp barna ut fra deres egne kulturelle forutsetninger (Rammeplanen, 2017).

Charlotte K. Granheim tar master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Innlandet.

«Det er faktisk ikke sånn man sier det!»

En tidlig morgen satt jeg sammen med et barn som snakker arabisk som morsmål. Barnet begynte å skrive navnet til mor, far og sitt eget. Da barnet skulle skrive navnet til sin far, som også er en del av barnets navn, uttalte jeg navnet slik jeg vanligvis gjør. Da kom det kjapt: «Det er faktisk ikke sånn man sier det!». Jeg spurte barnet hvordan jeg skulle si det på riktig måte, han forklarte meg og rettet på uttalelsen min. Etter en liten stund når jeg skulle si pappas navn og uttalte det på riktig måte kunne jeg se at denne gutten var stolt og følte seg anerkjent. Jeg forstod og lyttet, jeg stilte spørsmål og jeg viste barnet at jeg ønsket å si navnet på korrekt måte – slik som han også ønsket.

En dag vi hadde disco-fredag med vår vante spilleliste kom et annet barn bort og spurte om vi kunne høre på en albansk sang «habibi». Jeg sa at jeg skulle sette den som neste sang. Gleden jeg så i barnet når han hørte melodien på sangen var nesten ubeskrivelig. De andre barna syntes faktisk også at dette var en skikkelig kul sang.

Ved å gi barna disse mulighetene til å bringe sin kultur inn i de forskjellige barnegruppene og gi dem en opplevelse av glede og mestring i det kulturelle fellesskapet, har vi allerede kommet langt.

I rammeplanen står det at: «Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver».

Anerkjenn alle måter å være menneske på.

Det er så viktig at vi som arbeider med barn med mange forskjellige kulturer klarer å skape en kultur hvor barna kan være åpne med oss om hvordan de ønsker å bringe sine kulturer og personligheter inn i fellesskapet, som for eksempel med denne gutten hvor det viste seg at vi har uttalt fars navn og barnets etternavn feil i alle år. Eller med barnet som plutselig kom med musikkønsker fra eget land. Det er viktig at vi som arbeider i barnehagen kan vise at vi alle har noe å lære av hverandre, barn kan også lære oss voksne veldig mye. Og at vi anerkjenner alle måtene å være menneske på.

Jeg tror helt bestemt at alle som har valgt å bli pedagog ønsker å anerkjenne alle barn på sin avdeling, men man mangler kanskje kompetanse på hvordan man kan bringe det flerkulturelle ved barnehagen inn i barnehagen. Jeg heier på at alle pedagoger skal få økt kompetanse via videreutdanninger når det kommer til den flerkulturelle barnehagen. Tenk hvor mye det utgjør for barna med andre kulturer, og tenk hvilket aksepterende samfunn vi lærer barna våre å være en del av.

Barna trenger at vi viser dem alle de forskjellige måtene å være forskjellige på, og hvor fantastisk det er at vi ikke alle er helt like. For det ville vært en utrolig kjedelig verden å leve i om vi alle var like!

Powered by Labrador CMS