Stå opp for barna! Stå opp for barnehageansatte!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi vet at en god barndom og god oppvekst kan gjøre forskjell på hvordan man klarer seg senere i livet. Vi vet at ikke alle har det like godt hjemme. Vi vet at gode holdninger og vaner som legges tidlig, gjerne varer livet ut. Vi vet at barnehagealderen er den mest kritiske og den perioden et barn utvikler seg mest, på alle områder.

Vi vet at barnehagen utgjør en forskjell.

Derfor: Kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang, både i barneoppdragelse og i yrker som jobber med barn og unge.

Vi vet at barnehager, og skoler for den saks skyld, indirekte driver landet, og vi vet alle hva som skjer hvis disse stenger.

Sektor på bristepunktet

Likevel, sektoren er nå på bristepunktet. Ansatte er utslitt. Psykisk og fysisk.

Vanligvis har vi kunnet gå på jobb med mindre symptomer. I disse tider med korona, så er dette på ingen måte ok. Der bemanningsnormen kjører de ansatte på felgen fra før av, samtidig som flere barn gjerne har behov for ekstra støtte i hverdagen, så kommer alt av møter og diverse i tillegg.

Det skal gjennomføres plantid, avdelingsmøter, pedagogmøter, assistent-/fagarbeidermøter, morgenmøter, pauser, foreldresamtaler, møter med diverse instanser, andre type samarbeidsmøter med mer. Alt dette er helt nødvendig for å drive en høykvalitetsbarnehage. Samtidig stilles det mer og mer krav, særlig til pedagoger.

Hvor skal vi hente tiden ifra?

Om ikke det var nok, så sliter nå barnehager med å sette inn vikarer. Dette ofte som følge av utfordringer med å få tak i godt nok kvalifiserte «smittevennlige» vikarer, men også grunnet den økonomiske situasjonen. Ofte blir også vikarene syke! Og en vikar er ikke det samme som en fastansatt (ikke noe vondt ment om vikarer), men de kan ikke sammenlignes, både hverdagslig og relasjonsmessig med barna.

Når fastansatte må være hjemme med for eksempel sykt barn eller egne symptomer, så medfører dette at de gjenværende fastansatte må presse seg enda mer. Vikarer har dessverre ikke grunnlaget for å ta det samme ansvaret både på avdelingen og med barna.

Pusher oss selv

Det er ikke vanlige mennesker som jobber i barnehager. Nei, vi har såpass stort hjerte at vi bare må pushe oss enda en dag, for barna, selv om vi egentlig burde vært sykmeldt for en måned siden.

Vi vet at dersom vi også er borte, går det ut over noen. Og hvem da? Jo, de gjenværende ansatte, men særlig barna. De har da ikke lenger personen/personene de er tryggest på etter foreldrene. Barnehageansatte er mer sammen med barna i våken tilstand enn foreldre selv.

Ikke nok med det, vel vitende om risikoen for smitte, så er vi der. Vi som dag ut og dag inn er på plass. Vi er der for barna.

Og så var det denne takknemligheten da. Det føles som, dessverre, at dagens samfunn har en usedvanlig trang til å påpeke det negative, det som ikke fungerer. Men alt det gode, det skal liksom bare være sånn, så det trenger vi ikke å si noe om. Litt trist, men sånn virker det nesten som om samfunnet har blitt.

På tide med handling

Tilbake til covid-19: Godt over 150 barnehager har siden 1. oktober stengt helt eller delvis på grunn av korona. Og flere blir det.

I mange yrker kan man isolere seg på hjemmekontor, mange kan isolere seg på sin egen arbeidsplass og mange kan generelt beskytte seg. Vi kan ikke beskytte oss i samme grad. Vi må være på. Vi må være der for og med barna. Vi kan heller ikke bruke munnbind, hvordan ville dette vært for barna? Barna trenger å se ansikt og tolke kroppsspråk. Kanskje har vi et av få yrker der vi ikke kan bruke noen form for beskyttelse? Likevel, vi møter opp på jobb, hver dag.

Fremdeles, vel vitende om at det alltid vil være en viss form for misnøye, uansett hva som gjøres, så er vi der. Vi vet at barn kan være smittebærere og samtidig ikke utvise symptomer. Likevel har vi fått høre: «Barn blir sjelden alvorlig syke av korona, så hva er problemet?»

Ja, men hva med de ansatte? Grensen er nådd. Mange fantastisk dyktige og kompetente ansatte slutter, finner seg nye jobber og/eller utdanner seg ut av barnehagen, og hvem kan klandre dem?

Noe må skje, og det nå. Om det er mer midler til barnehagene, bedre bemanning eller begrenset åpningstid, det får så være, men det er absolutt på tide med handling.