DEBATT

«Vi er tettere på noen få mennesker rundt oss nå, enn noen gang før. Vi har trampet litt mere inn i hjertene til hverandre», skriver artikkelforfatteren.
«Vi er tettere på noen få mennesker rundt oss nå, enn noen gang før. Vi har trampet litt mere inn i hjertene til hverandre», skriver artikkelforfatteren.

Nærhet på to-metern

«Samtidig som avstanden har blitt større har også nærheten blitt stor», skriver pedagog Anna Skagefjord Höglind som deler sine tanker om den spesielle tiden vi befinner oss i.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«Hold avstand»

Disse ordene har klinget gjennom hele 2020.

Når man jobber med små barn er ordet avstand helt unaturlig - hvis det ikke handler om å måle opp avstanden mellom to fotballmål, eller hvor langt det er til neste turmål. Plutselig skulle ordet brukes på en ny måte - vi skulle ikke måle avstand lenger, vi skulle holde avstand.

Og det gjør vi fortsatt.

Vi holder avstand til voksne og barn på de andre avdelingene, og savnet er for noen ganske stort.

Vi holder avstand til foreldre, og både daglige samtaler og foreldresamtaler må i størst mulig grad holdes ute og på to-metern.

Vi holder avstand til besteforeldre, og ber om at de helst skal hente/levere utenfor porten.

Vi holder avstand mellom oss voksne på avdelingen, og rygger en meter bakover hvis vi kommer for nær hverandre.

Vi holder til og med avstand til bruken av innemiljøet, for å minske overflatesmitte og den generelle smitten som vanligvis øker hvis vi er mye inne på vinterhalvåret.

«Nærhet»

Hva skjedde med nærheten?

Blir vi ikke litt ensomme og sårbare og kanskje litt redde for å være nær hverandre?

Blir vi så gode på avstand at vi glemmer bort viktigheten av å være nære?

«Når koronaen er over, da skal du få komme hjem til meg» sier et barn fra en annen avdeling til en voksen utenfor porten.

Hva den langsiktige påvirkningen blir vet vi ikke enda, men vi vet noe om hvordan det er nå, etter et år med avstand.

Kanskje du blir overrasket nå, når jeg forteller deg at; samtidig som avstanden har blitt større har også nærheten blitt stor.

Den nærhet som handler om å vise empati og omsorg for hverandre har blitt uendelig mye større. Vi er tettere på noen få mennesker rundt oss nå, enn noen gang før. Vi har trampet litt mere inn i hjertene til hverandre.

Toleransen for hverandre og andres utfordringer har økt vår egen toleranse – kanskje vi til og med har kommet enda nærmere oss selv? Samtidig som samfunnet rundt oss har strammet inn og gjort handlingsrommet vårt mindre, så har muligens toleransevinduet vårt fått en sterkere ramme.

Det som før kunne oppleves som store fjell å bestige er plutselig blitt til små sandkorn. Det var ikke uvanlig før, at verden kunne rase for en 3-åring som oppdaget at favorittvottene ikke var med i barnehagen en dag – nå er frustrasjonen byttet ut med gleden over å finne et par ekstravotter i sekken, sånn at man får oppleve hvor godt det er å bli tørr og varm.

Det var ikke uvanlig før, at en 5-åring ikke brydde seg om strikk under støvlene eller varm genser under jakka. Nå er den varme genseren og strikken stort sett alltid på, og er strikken gått i stykker så er det et ønske om å sende en beskjed hjem – for den kan jo repareres. Situasjoner der vi før opplevde at barn datt utenfor sitt toleransevindu eksisterer nå i veldig liten grad.

Nærhet til det som er her og nå

Nærheten til det som virkelig betyr noe – både her og nå, men også på sikt – har også funnet fotfeste. Det siste året har vi vært mer ute enn kanskje noen gang før. Vi har sett soloppganger og solnedganger og kjent enda tettere på kroppen hvordan årstidene skifter.

Vi har gjort oss erfaringer på kroppen, kjent på reguleringen av kulde og varme og kjent en nærhet til kroppens eget behov for aktivitet og hvile. Vi har dykket ned i grønne enger og blomsterhav, like mye som i sølepytter og snøhauger. Vi har samlet på pinner og undersøkt livet under hver en stein

Vi opplever at barna søker etter og tilegner seg mer kunnskap om naturen, finner glede i det naturen har å by på og viser en større respekt og forståelse for viktigheten av at vi tar vare på det, og de vi har rundt oss. Ro og nærhet til det som er her og nå preger oss i stor grad. Nærhet til bærekraft.

Hold avstand.

Vær så snill, hold avstand.

Vi skal fortsette med det en god stund til, hvem vet hvor lenge?

Men ikke gi den all oppmerksomhet. Legg heller oppmerksomheten din til den nærhet som faktisk er der – og sett pris på den.

Powered by Labrador CMS