Førstelektor: Derfor er boltreleken verdifull

– Lekeslåssing er en spesiell form for lek fordi denne typen lek er utelukkende sosial. Du må ha en partner å leke med.

Det sa Rune Storli da han holdt foredrag under Stiftelsen Kanvas’ storsamling med temaet «Sammen om lek». Han er førstelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og mener boltreleken og lekeslåssing har stor verdi.

Storli har sett på hvordan boltrelek og lekeslåssing foregår i barnehagen, og har gjennomført spørreundersøkelser med barnehageansatte om hva de mener om denne typen lek.

Han påpekte under foredraget at lekeslåssing ikke bare er noe vi mennesker driver med. Denne formen for lek finnes også i dyreriket.

– Blant alle pattedyr som får kull foregår det lekeslåssing. Dette er også den eneste formen for lek som menneske og dyr kan leke sammen og forstå hverandre. Lekeslåssing er en kroppslig form for lek som handler mye om kroppslig kommunikasjon, om å sanse det som foregår rundt seg og tolke det du sanser. Her snakker mennesker og dyr samme språk.

Spontan aktivitet

Under foredraget snakket Storli blant annet om hva boltrelek og lekeslåssing er, og hvorfor han mener denne leken er like verdifull, og like mye lek, som alle andre former for lek som foregår i barnehagen.

Førstelektoren trakk frem spesialist i klinisk psykologi Nils Eide-Midtsands beskrivelse av boltrelek og lekeslåssing som; bevegelse og samspill, en spontan aktivitet som igangsettes og organiseres av de som leker, og som drives frem av positive følelser av fryd, spenning og tilfredshet.

– Den er indremotivert. Det er noe mange barn synes er fascinerende å holde på med. Denne leken fører til mye latter, fryd, hyling og spenning. Du blir utmattet og avslappet, det utskilles endorfiner i hjernen som gjør at du blir tilfreds.

– Barn som er i mye vilter lek og aktivitet, blir også flinke motorisk fordi de utfordrer grenser, utforsker og «trener» på å bruke kroppen sin i mange forskjellige situasjoner. I tillegg har vilter lek nytteverdi i forhold til emosjonell utvikling. Du blir kjent med deg selv i ulike sinnsstemninger. Hvordan er du når du er sint, blid, lei deg, når du får vondt, når andre får vondt? Det å være trygg på seg selv i ulike sinnsstemninger er en god ballast å ha med seg videre i livet, sier han.

Utvikler empati

I og med at lekeslåssing og boltrelek krever at man er minst to, er det også mye sosial læring i denne leken, påpeker Storli.

– Barna utvikler empati. De må samarbeide og forhandle om reglene for leken. De lærer selvhevdelse ved å tåle å stå i leken selv om det kan gå litt varmt for seg, og ved å tørre å sette grenser for seg selv og si nei når noen går for langt. De lærer selvkontroll når de respekterer andres grenser. Og de lærer å tilpasse seg, sier han.

Risikolek

– Lekeslåssing er en type lek som kan være utfordrende å takle i barnehagen fordi det ofte er ulike oppfatninger i personalet av hvordan man skal forholde seg til det, sier Storli.

For noen år siden gjennomførte han en spørreundersøkelse der han blant annet spurte barnehageansatte om hvilken type sosial dramalek/rollelek de enten hadde stoppet eller forbudt.

– Lekeslåssing var det vanligste svaret, forteller førstelektoren.

Boltrelek og lekeslåssing innebærer en viss risiko. Storli mener likevel det ikke er grunn til å være bekymret for at det skal oppstå mange skader hvis man tillater slik lek i barnehagen.

– Det er en lek med mye fart, det kan være raske bevegelser og leken kan foregå ved farlige steder. Derfor er det også en viss risiko for at det kan gå galt. Forskning viser imidlertid at det er veldig lite skader knyttet til lekeslåssing, sier han.

– I leken er det barna selv som har kontrollen og når barn føler de ikke har kontroll stopper de gjerne opp og spør «er dette på lek?». Hvis de føler at det ikke er lek er den største trusselen for leken at de sier: «Da vil ikke jeg være med». Da stopper leken opp, sier førstelektoren.

• Les også: Leker med risiko – slik vil de gjøre dem til trygge voksne
• Les også: – De yngstes utforskende lek med risiko kan være lett å overse

Tvetydig kommunikasjon

Storli mener den sosiale risikoen ved lekeslåssing er større enn den fysiske.

– Hvis du ikke behersker denne leken, hvis du er for hardhendt, blir sint, biter eller slår, vil ikke de andre barna leke med deg, da blir du ekskludert, sier han. Førstelektoren mener imidlertid at løsningen ikke ligger i å forby lekeslåssing i barnehagen. Heller tvert imot:

– Det er så mye sosial læring i denne typen lek at jeg synes det er verdt å jobbe med den på en systematisk måte. Ikke alle barn skjønner dette lekspråket fra tidlig alder og kan trenge hjelp til å lære seg det. Kanskje man kan ta med seg barnet på tumlerommet og leke litt på tomannshånd, der det ikke er konkurransen som styrer, men glede og fryd? Lær barnet å sette grenser og respektere andres grenser, oppfordret han under foredraget.

Det som gjør at det for noen barn kan være vanskelig å forholde seg til denne typen lek, er at kommunikasjonen er tvetydig, påpeker Storli.

– Barna signalisere kamp, aggresjon og konkurranse, men på en slik måte at man likevel skal forstå at det er lek. Dette er komplisert kommunikasjon, så det er ikke rart at barn trenger å trene på dette, sier han.

Trygge rammer

Under foredraget trakk Storli frem tre ulike roller de ansatte kan ha i boltreleken:

1. Ansatte som observatører til den frie og barneinitierte leken.

– Mitt råd er ofte å ha is i magen, ikke gå inn og avbryt, men se hva som skjer. Det du ofte vil se, når du har de rette brillene på, er at det er en fin lek som foregår.

2. Ansatte som likeverdige deltakere.

– Voksne som er med i leken, f.eks. jage- og fangeleker eller er med i leken på tumlerommet.

3. Ansatte som igangsettere og initiativtakere.

Storli påpeker at boltrelek fungerer som en magnet på noen. Andre barn vil skygge unna, og det er helt greit mener førstelektoren. Ingen skal presses til å delta.

– Noen barn ønsker ikke å bli herjet med, og disse barna kan selvsagt bli godt sosialt tilpassede barn uten å gå inn i denne typen lek. Det er mange veier til Rom, mange måter å bli en god lekepartner på, sier han.

– Men så har du dem som har lyst til å være med, men ikke våger. Der er de ansatte viktige for å skape trygge rammer for leken, slik at disse barna tør å være med, sier Storli. Og legger til:

– Når det gjelder barna som blir ekskludert fordi de blir for hissige, er det viktig at vi ikke nekter dem å delta, men finner en form på leken som gjør at de får sjansen til å utvikle seg.

Liker å leke på tumlerommet

Storli er selvutnevnt talsmann for tumlerommene i barnehagen.

– Hvis du slipper barn inn på et slikt rom, vil det oppstå boltrelek. Disse rommene har blitt skviset ut av mange barnehager og blitt overtatt av såkalte sanserom. Men tumlerom er også sanserom. Barna bruker hele kroppen og hele sanseapparatet sitt i denne leken. Og tumlerommene kan fungere bra hvis de har en «fluktvei», altså at barna kan gå til og fra som de vil og ha en buffersone i leken, sier førstelektoren, som for tiden intervjuer barnehagebarn:

– Åtte av ti barn jeg har intervjuet i åtte barnehager som har tumlerom, svarer at av alle rommene som finnes i barnehagen, liker de aller best å leke på tumlerommet, sier Storli, som synes barns kroppslige lek – tumleleken – har dårlige kår i dagens barnehager, særlig inne:

– Inneaktivitetene handler i alt for stor grad om å «temme» barnekroppene ved å tilby stillesittende aktiviteter, framfor å stimulere til kroppslig lek i rom som har myke overflater og store løsmaterialer til konstruksjon og lek, avsluttet Storli.