KRONIKK
Hvorfor leses det mindre i norske barnehager sammenliknet med de andre nordiske landene?
Kjære barnehagelærer, finn frem bøkene og les! Er oppfordringen fra Hilde Hofslundsengen.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Norske barnehagelærere leser mindre for barna i barnehagen enn sine kollegaer i Sverige og Finland. Dette overraskende resultatet framkom i en studie jeg har gjennomført sammen med fem nordiske kollegaer om høytlesingspraksis i barnehagen (se Alatalo et al. (2023) hvis du er interessert i å lese hele studien). Gjennomsnittlig rapporterte de norske barnehagelærerne at de leste for barna tre ganger i uken, mens de finske barnehagelærerne i samme undersøkelse leste daglig for barna. Med få unntak ble høytlesing i barnehagen ikke planlagt på forhånd, men var ad hoc-aktivitet hvor det var barna selv som tok initiativet til å bli lest for.
Hva betyr disse funnene for barnehagen som en språklæringsarena og for det enkelte barn? Hvorfor er det kritisk at det leses lite?
Spenning og glede
I mandatet til barnehagen, rammeplanen, står det at barna skal få oppleve spenning og glede ved høytlesing. Høytlesing er inngangsporten til lesekultur og leseopplevelse.
I videoanalyser av leseøkter ser vi dette tydelig. Barn og barnehagelærer sitter tett sammen når de leser. Barnehagelærer stiller spørsmål, inviterer barna i dialog og trekker paralleller til barnas egen virkelighet. Barna bades i språk, og det bygges forståelse av kontekst: Bæ og Bø er sauer akkurat slik som lammene til Kalle som barna besøkte i vår. Lesingen bidrar til undring: Kan virkelig den store Gruffaloen være redd for en liten mus?
Mange bildebøker har også element av humor, som når de tre bukkene Bruse heller vil dra på badeland enn på setra, noe som bidrar til glede for store og små. Høytlesingen i barnehagen skaper felles referanserammer for barna og kan i neste øyeblikk være tema i barnas rollelek. Med samme bok i bagasjen, kan alle barna delta i leken. Boklesing og barnelitteratur skaper på den måten kultur og fellesskap.
Øker ordforrådet
Flere undersøkelser nasjonalt og internasjonalt viser at barn som deltar i regelmessig høytlesing øker ordforrådet sitt markant mer enn barn som ikke deltar i lesing. Det kan være flere årsaker til dette; det er andre ord som brukes i bøker enn i dagligtalen, barna får stimulert fantasien og lytteforståelsen øker.
Et godt ordforråd er viktig for å kunne gjøre seg forstått i barnehagen, og barn med et godt språk er ofte de mest fortrukne lekekameratene. Et godt ordforråd er viktig også på sikt. Barnehagen er første trinn i utdanningsstigen og sentral i å forberede barna for senere skolegang. Ordforråd handler om å kunne mange ord, og om dybde, det vil si å kunne mye om et begrep. En forskningsoversikt av Hjetland og kollegaer har vist at ordforråd i fireårsalder forklarer leseforståelse i fjerde klasse.
Det pedagogiske språkarbeidet som bedrives i barnehagen har, med andre ord, langvarige konsekvenser. Når PISA-tallene fra 2018 viser at hver femte norske femtenåring har svake leseferdigheter og færre elever enn tidligere regner seg som lesere, så trenger vi all mulig medvind for å skape leseglede fra tidlige leseopplevelser. Er vi nå i ferd med å gå bort fra en av de mest veldokumenterte metodene for å styrke barns ordforråd?
Lite lesing hjemme
I en undersøkelse av lesevaner i hjemmet for barnehagebarn, fant Stangeland og Hoel fra Lesesenteret at hvert tredje norske barn leser null eller en bok i uken. Sett i sammenheng med den manglende planleggingen av høytlesing i barnehagen, er sannsynligheten stor for at det er de barna som blir lest for hjemme, som vil be om å bli lest for i barnehagen. For noen av barna kan det bety lite lesing hjemme og i barnehagen, og dermed tapte språklæringsmuligheter.
I en hektisk barnehagehverdag er det viktig å planlegge høytlesingen. Det gjelder planlegging av hvilke bøker som skal leses, hvilke ord som trenger forklares, hvilke spørsmål som kan være naturlig å stille og kanskje hvilke barn som kan noe om tema og dermed kan så skinne litt ekstra. Planlagt høytlesing og oversikt over hvem som blir lest for, kan gjøre slik at alle barn blir lest for – så ofte som mulig. Med noen enkle, men bevisste grep, kan det skapes en sterkere lesekultur.
Min oppfordring er derfor klar: Kjære barnehagelærer, finn frem bøkene og les! Vær med på å skape like sterk lesekultur i norske barnehager som i finske dagis!