Små hjelpere. Soria Moria steinerbarnehage i Haugesund er for veteraner å regne når det gjelder vegetarmat.

Vil du lage vegetarmat i barnehagen? – Start med noe du kjenner

Soria Moria steinerbarnehage har servert vegetarmat i 41 år. – Plutselig har vi blitt moderne, ler styrer Ann Kersti Oreberg, som ønsker den økte bevisstheten rundt miljø og dyrevelferd velkommen.

Publisert Sist oppdatert

Vegetarmat er i vinden som aldri før. Det som før var forbeholdt hippier og sekter, er nå allment godkjent og til og med forventet. Også i barnehagen.

Matvarekjedene reklamerer med ferdigretter av kun grønnsaker, kantiner innfører kjøttfri mandag og det er en selvfølge å bestille en vegetarburger på restaurant.

Stadig flere tar valget om å leve kjøttfritt for å skjerme miljøet og ta vare på dyrs velferd. Dette gjelder også småbarnsfamilier. Flere småbarn som skal begynne i barnehagen til høsten, lever på et vegetarisk kosthold, og det kan være blandede følelser fra både barnehagen og foreldrene når den første samtalen om podens kosthold er et faktum.

Vegetarbarnehage i 41 år

Men også barnehagene kommer på banen med vegetarmat, og flere ønsker å servere mindre kjøtt til de små.

Soria Moria steinerbarnehage i Haugesund er for veteraner å regne når det gjelder vegetarmat. Helt siden oppstarten for 41 år siden, har flere hundre barn blitt servert tre måltider om dagen hovedsakelig bestående av plantebaserte råvarer.

– Da vi startet opp, falt vi vel i kategorien hippier, ler styrer Ann Kersti Oreberg.

Fra hippie til hipp

Steinerbarnehagen bruker også egg, melk og ost, gg alle smaker hører med: søtt og salt, surt og bittert. Alle disse smaksopplevelsene er viktige i et balansert kosthold, mener Oreberg.

De barnehagen ble etablert i 1976, var det ikke bare enkelt å forsvare barnehagens kosthold og filosofi om miljøhensyn og dyrevelferd. Men i løpet av de siste par årene har det skjedd store endringer i samfunnets holdning til vegetarmat, og Soria Morias barnehagemeny har rett og slett blitt moderne.

– Nå er det mye lettere å få aksept for valget vårt, sier Oreberg.

Inkluderende kosthold

– Hvorfor serverer dere vegetarmat til de små?

– Det ligger i steinerfilosofien, blant annet. Det er miljøhensyn og etikken rundt dyrehold, og ikke minst inkludering. Et plantebasert kosthold er inkluderende og favner alle uansett religion og livssyn, forklarer Oreberg.

Barnehagen har en fast ukeplan med tre måltider om dagen. De serverer knekkebrød med smør, ost og frø til frokost, deretter et hovedmåltid også knekkebrød og frukt mot slutten av dagen. Hovedmåltidet kan bestå av grøt, suppe, matpakke på turdager, nystekte rundtstykker, gryteretter, ovnsbakte grønnsaker, kornkarbonader og ris og curry. Det er en oase av smaker og lukter som brer seg i barnehagen fra formiddagen og utover mot måltidet. Og det går ikke uaktet hen hos de små.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Matglade barn

– Vi lager all mat selv, og barna velger om de vil være med eller ikke. Noen ganger hjelper de til og andre ganger leker de i nærheten. Når de kjenner luktene, kommer de løpende og spør hva vi skal ha, og det er gjerne jubel uansett, ler Oreberg.

Her griner ingen på nesa av grønnsaker og linser.

– Noen ganger tar det et par uker for ettåringene å venne seg til luktene og smaken, men de blir fort glad i det de får servert og det går ned på helkant.

Barns behov

– Hva må man tenke på når små barn skal vokse på et plantebasert kosthold?

– Kostholdet må ta hensyn til barn behov for protein og fett. Derfor velger vi å ha med meierismør og helmelk. Dette er svært viktig for barns vekst og hjernefunksjon.

Proteiner finner vi i både korn, belgfrukter, havregryn og linser. Barnehagen bruker ofte linser i spesielt supper.

Havregrøtens renessanse

– Hva gjør det på festdager det ellers ville vært naturlig å servere pølse i brød?

– Da lager vi vegetarpizza eller pizzasnurrer. Og på bursdager får barn selv velge mat ut fra vår meny. Da blir det gjerne spagetti, men like ofte havregrøt, som de elsker, sier Oreberg og registrerer med glede at den gode, gamle havregrøten har fått sin renessanse.

– Det er veldig næringsrik mat.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fornøyde foreldre

– Hvilke reaksjoner får dere fra foreldrene?

– De vet hva barnehagen står for, og synes det er fint at barna spiser så mye grønnsaker. Per i dag har vi faktisk bare én vegetarfamilie. Resten spiser kjøtt hjemme, og det har aldri vært et tema blant foreldrene.

– Hva vil du si til barnehager som har lyst å innføre vegetarmat i barnehagen, men som ikke vet hvor de skal begynne?

– Jeg har fått noen slike telefoner. Til dem sier jeg; start med en dag i uka og utvid. Start med noe du kjenner, som grøt og suppe. Dette er en holdningskampanje som det tar tid å innføre. De ansatte som lager maten må sette pris på den og ha kunnskap om det de serverer. Ellers blir det bare vanskelig og uoppnåelig. Det tar tid å bygge trygghet i det å lage vegetarmat, men det er ikke vanskelig. Men kanskje må man planlegge litt mer. Med kornkarbonader må kornet legges i bløt dagen før, for eksempel. Med linser er det enklere siden de slippes rett i suppa, sier styreren.

Tryllestav

I tilvenningen, er stavmikseren din beste venn. Oreberg kaller det en tryllestav.

– Kjører du stavmikseren i suppa, ser ikke barna linsene og andre ukjente ingredienser. Når de er vant med smaken og liker den, kan du mikse mindre.

– Er dette kostbart?

– Vi handler økologisk når det er mulig fra en lokal leverandør. Så det koster litt. Men ellers koster det ikke mer å handle inn.

For å hele tiden lære mer, leier barnehagen inn kursholdere av og til. Det gir ny inspirasjon og matglede. Men det er også fullt mulig å starte med å lete etter oppskrifter på nett.

Ifølge Helsenorge er en variert vegetarkost som inkluderer kumelk- og meieriprodukter og eventuelt egg, forbundet med god vekst hos barn.

Vegetarkost kan snu utviklingen

Ifølge Helsenorge er en variert vegetarkost som inkluderer kumelk- og meieriprodukter og eventuelt egg, forbundet med god vekst hos barn.

En to år gammel studie viser at utslippene fra matvareindustrien vil øke med 80 prosent fram til 2050 – hvis vi ikke legger om kursen.

Undersøkelsen viser også at produksjonen av 100 gram fisk faktisk slipper ut like mye drivhusgasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt.

Den største kilden til drivhusgass er imidlertid storfekjøtt, med tre ganger så store utslipp som svin og fisk.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Men vegetarkost kan stoppe den uheldige utviklingen og samtidig gi oss lavere risiko for type 2-diabetes.

Her er matvarerene/matvaregruppene som bør være basis i kosten til små barn som får vegetarkost:

  • Belgvekster: Bønner, linser, erter, soyaprodukter til to måltider per dag.
  • Korn og fullkornsprodukter: Minst to måltider per dag.  Inkludert sammalt mel og produkter av hele korn og/eller sammalt mel – som grøt, brød og kornblandinger, fullkornsris, byggryn, hirse og fullkornspasta.
  • Jernrik grøt til ett til to måltider per dag, gjerne i form av grøt tilsatt jern. Lager du grøten selv, bør man velge jernrike kornslag som hirse og havre, bløtlegge melet i en time eller mer før koking – og gi C-vitaminrik frukt, juice eller grønnsaker ved siden av.
  • Grovt brød laget av mest eller kun sammalt mel med pålegg som vegetarpostei, bønnepostei, hummus, nøttepostei, peanøttsmør, mandel- og sesamtofu.
  • Yoghurt eller soyayoghurt eller eventuelt syrnet melk med usøtede kornblandinger.
  • Grønnsaker, inkludert rotfrukter
  • Frukt og bær: C-vitaminrik frukt, bær og grønnsaker, eller eventuelt juice, øker opptaket av jern fra andre matvarer.
  • Kumelk eller berikede vegetabilske drikker: Soya-, havre- eller mandelmelk –  ikke risdrikker. Meieriprodukter som melk, ost, yoghurt, kesam og cottage cheese gir mye kalsium, men lite jern. Av hensyn til jerninntaket bør meieriprodukter ikke være hovedingredienser i et måltid og heller ikke brukes ensidig som pålegg.
  • Planteolje: Oliven-, raps- eller nøtteoljer og eventuelt oljebaserte margariner. Olje gir fett og mye energi. De fleste andre ingrediensene i en ren vegetarkost er magre, og tilsetning av litt olje i maten vil øke innholdet både av energi (kalorier) og nødvendige fettsyrer.

Kilde: Helsenorge

Fakta

  • Utslippene av drivhusgasser fordeles slik:
  • Energisektoren: 35 prosent
  • Landbruk og matvareproduksjonen: 25 prosent
  • Industrisektoren: 21 prosent
  • Transport: 14 prosent
  • Bygg: 6,4 prosent

Kilde: International Panel of Climate Change, Synthesis Report, 2010.

Hva mener du om vegetarmat i barnehagen? Si din mening i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Powered by Labrador CMS