– God påminnelse om at det vi gjør har internasjonal interesse

Hun er internasjonal leder for pedagogikk i Dibber, der en av hennes viktigste oppgaver er å spre den nordiske barnehagemodellen til blant annet Polen, India og Sør-Afrika.

– Utendørs pedagogikk og relasjonskompetanse er to av grunnsteinene i den nordiske modellen - og det er helt tydelig et tema som begynner å få fotfeste stadig flere steder.

Nylig gjestet hun den årlige NAEYC-konferansen i Washington DC. NAEYC står for National Association for the Education of Young Children, og er ifølge Ross den største non-profittorganisasjonen som jobber for å fremme pedagogikk for barn fra 0-8 år. Konferansen samlet i alt 7 500 tilhørere til et fullspekket program med foredrag fra blant annet forskere, professorer og barnehageansatte.

Ross sto ikke på foredragslista selv. Men det burde hun kanskje gjort.

– Siden det sto på navneskiltet mitt at jeg kom fra Norge, fikk jeg utrolig mange spørsmål og henvendelser. Temaet for samtalene er at vi går foran i måten vi driver barnehager på. Folk hadde så mange spørsmål, og det var så mange som tok kontakt: Vi trenger hjelp, vi vil lære fra dere – og spesielt når det kommer til det vi gjør utendørs i barnehagene våre. Det var den samme reaksjonen fra alle.

Hun forteller at noen av de sentrale temaene under årets konferanse handlet om nettopp det: Hvordan man ved å bruke naturen kan styrke både sosiale og emosjonelle ferdigheter.

– Og lek. Det var også et viktig tema.

– Det høres ut som de er opptatt av mye av det samme som her i Norge?

– Ja, men det som er blitt vanlig her er fremdeles nytt i andre deler av verden. Derfor er det veldig spennende å se at disse temaene begynner å bli stadig mer aktuelle over alt.

Dibber-eier Rand Sundby har merket det samme. I tillegg til i de nordiske landene er barnehagekonsernet etablert i Tyskland, Latvia, Polen, De arabiske emirater, Hong Kong og Sør-Afrika.

– Vi ønsker å ta den nordiske modellen ut til de andre landene. Vi ser det igjen og igjen, uansett hvor vi kommer: De ser til Norge og Norden. Vi som jobber med dette i det daglige ser gjerne ikke hvor verdifullt jobben vi gjør er. Slik interesse som dette blir en god påminnelse, sier hun.

Kulturforskjeller

Selv er Ross fra Atlanta i delstaten Georgia.

– Der snakker vi fremdeles om «den store snøstormen i 1993» - som i realiteten ikke var mer enn noen centimeter med snø. Men vær handler om innstilling. Her går vi ut uansett hva slags vær det er. Der jeg kommer fra stenger hele samfunnet ned.

Akkurat det opplever hun er et tema barnehagefolk stadig kommer tilbake til.

– De er veldig opptatt av hvordan man gjør det i praksis. Hvordan kan man lære noe utendørs? Hvordan fungerer det? Hvilke verktøy trenger man? Hvilke ulike ting kan man gjøre, og ikke minst: Er det trygt?

Ideen om at barn kan klare selv, er fremdeles fremmed mange steder. Også for Ross da hun kom til Norge, selv om hun har har jobbet med pedagogikk gjennom mange år, og i en rekke ulike land.

– Noe av det som gjorde mest inntrykk, var å se små barn ute i skogen med kniv. Bare tanken på det var i utgangspunktet absurd. Å komme fra USA, der vi har en utstrakt «søksmålskultur», ble en overgang.

– Er det noe vi i Norge kan lære fra USA?

– Jeg tenker at den amerikanske måten å feire individualiteten til hvert enkelt barn, er noe vi kan ta med oss.

Lokalt og globalt

Det er ti år siden Hans Jacob og Randi Sundby med utgangspunkt i Læringsverkstedet begynte å spre det nordiske barnesynet og barnehagepedagogikken til Latvia og Midtøsten. Nå er det snart blitt til 600 barnehager i ti land på tre kontinenter. I disse dager er det oppstart i Polen, Sør-Afrika og India som har størst prioritet.

– Skal vi kunne spre det norske og nordiske barnesynet må vi alltid tilpasse oss lokale forhold og regler, forteller Sundby, og fortsetter:

– Det kan handle om språk, lokale lovverk, eller sikkerhet. Noen steder er det veldig viktig, som i Sør-Afrika. Der har de enormt fokus på at barnehagene skal være trygge.

Foreldresamarbeid er et område som varierer veldig fra land til land. Det samme når det gjelder fokuset på læring. Men enten barnehagene heter CreaKids, Læringsverkstedet, Dibber, Pilke eller Himpelchen und Pimpelchen, går blant annet hjertekulturen og hjerteprogrammet sentralt.

Vekker oppsikt

Randi Sundby forteller at det er mange sider ved måten de driver barnehager på som vekker oppsikt og interesse.

– Det at vi har et «klare selv-konsept» er annerledes, fordi mange er vant til at barna blir forklart hva de skal gjøre - mens vi tenker mestring. Det at vi gjør ting sammen med barna er også fremmed mange steder. Når barnehageansatte i Polen er ute sammen med barna, går de gjerne i kåpe og høye hæler. Når vi kommer og forteller at vi ser på det å være ute som en læringsarena, må de begynne å tenke helt nytt.

Sundby trekker fram utendørspedagogikken som en av stjernene i den nordiske modellen.

– Det, og at vi gjør ting sammen, og at vi har en holistisk måte å tenke på: At vi ser hele barnet. Mange steder involverer de seg ikke like mye i hva barna gjør. Vår tenkning om barna som subjekt i stedet for objekt, og noen man har en dialog med, er fremmed mange steder.

At forskning støtter synet på at barna lærer gjennom lek, har vært viktig i mange sammenhenger - og noe mange blir fascinert av, ifølge Sundby.

– Da blir veldig mange kjempeinteressert. Vi er veldig stolte av det vi gjør her i Norge, og tar mye av det for gitt, mens det andre steder er «mind-blowing». Men det er altså så gøy!

Vågalt

Hun forteller om starten i Midtøsten, der barna måtte sitte med beina i kors under samlingsstunden - helt til de ansatte fikk spørsmålet: Hvorfor?

– Nylig hadde vi besøk av en ansatt fra India, som fikk helt sjokk da han kom inn barnehageporten og barna kom bort for å snakke med han. Han er vant med at barna har autoritetsangst, de verken prater til eller tør å nærme seg, sier hun, og fortsetter:

– Det er veldig mange aspekter ved den nordiske modellen vi tar for gitt: Latter og glede, at vi har et opplegg for skolestarterne, at vi bruker sang, musikk og sansene våre. Når vi snakker om lek, faller mange av. Men snakker vi om lekende læring, blir de interessert. Selv om mange ofte synes det er vågalt å skulle prøve noe nytt.