DEBATT

– Barnehagefolk er de som sier «tusen takk» til knapper og glansbilder. De som sier at «jo da, det går greit», selv om de gråter i bilen på vei hjem fra jobb. De som sitter med en klump i magen på kvelden og tenker på alle situasjonene hvor de kom litt for sent inn., skriver Siri Reinertsen.

– Det er ikke barnehagefolk som roper høyt om at sektoren trenger mer penger

Mitt pedagoghjerte brenner for barnehagefaget, barns oppvekstvilkår og for de kompetente ansatte som hver eneste dag møter barnehagebarn med engasjement og omsorg.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I løpet av min 17-årige barnehagekarrière har jeg møtt mange av disse svært pliktoppfyllende, lojale, arbeidsomme, positive og engasjerte ansatte. De som alltid tenker på barna først. På hvordan man skal kunne skape så gode dager som mulig. Gi barna trygghet. En helsefremmende barndom. Et godt psykososialt barnehagemiljø. Jeg er stolt! Stolt over å være en del av barnehagekulturen i Fredrikstad.

Jeg er også svært bekymret.

Bekymret for barna og de ansatte. Barnehagefolk er lite synlige i mediene. Det er ikke de som roper høyt om at sektoren trenger mer penger. At vi er underbemannet. At det av og til går på helsa løs. Nei, det er de som lager gull av gråstein.

De som sier «tusen takk» til knapper og glansbilder. De som sier at «jo da, det går greit», selv om de gråter i bilen på vei hjem fra jobb. De som sitter med en klump i magen på kvelden og tenker på alle situasjonene hvor de kom litt for sent inn. Alle barna de ikke fikk sett nok. Alle de gangene de holdt på med brannslokking i stedet for å kunne være til stede og veilede i situasjonen.


Alle tankene om hvordan man skal komme seg gjennom uka på grunn av høyt sykefravær og ukjente vikarer, eller i verste fall, ingen vikar i det hele tatt. De som er bekymret for hvor lenge de orker å stå i yrket.

Barnehageansatte er noen av de som topper statistikkene på sykefravær som skyldes diagnoser som angst, depresjon, astma, søvnlidelser, hodepine, hudplager, rygg- og benplager samt hørselsplager, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Politikerne i Fredrikstad har vedtatt en Kommunedelplan Oppvekst (2021-2032) som skal gi overordnede føringer for hvordan det skal være å vokse opp i Fredrikstad. I beskrivelsen av planen kan vi lese at utfordringsbildet som tegnes i kommunens helseoversikt for 2019 viser at innsatsen må styrkes, både innenfor og utenfor oppvekstsektoren.

Siden jeg startet som pedagogisk leder i Fredrikstad kommune i 2012, har rammene blitt litt og litt trangere for hvert år.

Hva menes med at innsatsen skal styrkes?

Mål én i Oppvekstplanen er at barn og unge har en oppvekst som fremmer helse og reduserer sosial ulikhet. Jeg kan ikke forstå annet enn at alle er enige i at vi ønsker det for barn og unge i Fredrikstad? Men spørsmålet er hvordan vi skal få det til?

Ikke brannslokking

I stortingsmelding 6 (2019-2020) står det at ansatte med god kompetanse og nære relasjoner til barna og elevene er avgjørende for at vi får et inkluderende og godt utdanningsløp for alle.

Dersom vi skal klare å nå målet om en trygg og helsefremmende oppvekst for barna i Fredrikstad, så trenger vi kompetente ansatte som har tid og rom til å skape nære relasjoner til barna. Ikke ansatte som halser etter og slokker små og store branner.

Stadig hører vi at alle utgifter og bemanning må holdes til et minimum, for ellers vil det generere mer penger i tilskudd til de private barnehagene. Ja, det vil det. En stor andel av barna i Fredrikstad går i private barnehager. Det er faktisk dobbelt så mange barn i Fredrikstad som går i private barnehager enn i kommunale.

Flotte barnehager med kompetente ansatte som også vil skape en så trygg og god oppvekst for barna som mulig. Det koster penger å drive privat barnehage også. Alle disse over 3.700 barna som går i en kommunal eller privat barnehage i Fredrikstad fortjener en oppvekst med de aller beste forutsetningene for å lykkes i livet.

I Oppvekstplanen kan vi lese at erfaringer fra barndommen varer livet ut. Disse erfaringene påvirker i stor grad den enkelte innbyggers muligheter, livskvalitet og samfunnsdeltagelse gjennom livet.

– Skåret til benet

Kjære politiker! Det er på tide å vise hva dere vil med barnehagene i Fredrikstad! Ønsker dere at Kommunedelplan oppvekst skal kunne utføres i praksis, så betyr det at de økonomiske rammene må stå i stil med det samfunnsoppdraget barnehagene skal utføre! De kommunale barnehagene i Fredrikstad driftes ekstremt godt, både når vi sammenligner med andre storbyer og gamle kostragruppe 13 (de 50 mest sammenlignbare kommunene).

Det er skåret til benet, og på noen områder er vi på vei inn i benet også.

Avslutningsvis står det at oppvekstplanen skal bidra til at barn og unge i Fredrikstad har en trygg og god oppvekst, der de samtidig rustes for livet. Det er ikke Oppvekstplanen som bidrar til å gi barn og unge i Fredrikstad en trygg og god oppvekst. Det er alle de fantastiske ansatte i de 80 barnehagene i byen vår!

Det er faktisk dobbelt så mange barn i Fredrikstad som går i private barnehager enn i kommunale.

Det er de som utfører dette oppdraget. Og for å gjøre det så må rammevilkårene være til stede. Det koster penger å drive barnehage. Det koster penger å jobbe forebyggende. Det koster penger å ha fokus på tidlig innsats. Og ikke minst, det koster enda mer penger å ikke gjøre det!

Innlegget ble først publisert i Fredriksstad Blad.

Powered by Labrador CMS