Fortryllelsen.

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«Jeg skjønte med en gang hva hun mente med fortryllelsen. Jeg hadde vært i den. Det var dyp lek for over 50 år siden.»

Trude Brændeland beskrev fortryllelsen som «the point of no return». Du slukes av øyeblikket, registrerer at hverdagen og det alminnelige finnes, men vender tilbake til fortryllelsen.

Der satt jeg på inspirasjonssamling sammen med mange andre barnehageansatte.

Juli 69:

«Jeg visste at jeg kom til å bli ropt inn til middag, det var forstyrrende for jeg var redd for at fortryllelsen ville brytes. Fortryllelsen var selve leken og den fremdriften min venninne og jeg skapte. De fysiske rammene var sommerferie, en vedbod, masse Barbie og utstyr, og ingen som forstyrret. Brydde de seg ikke? Lurte de ikke på hva vi holdt på med? Det er kjempelenge siden, men den intense følelsen sitter i kroppen.»

Etter nesten 40 år i barnehage har jeg observert og deltatt i lek. Inspirert, lagt til rette, fordelt og skjermet. Har noen av disse barna vært i fortryllelsen?

Ideer til lekemiljø har kommet og gått. Utstyr ble kjøpt inn, prøvd ut og til slutt forkastet. Er det likevel den dype grunnleggende kompetansen om lek og voksnes oppmerksomme tilstedeværelse som er helt avgjørende? Er det vår væremåte? For vi anerkjenner vel at vi ikke er likeverdige lekepartnere? Leser vi bok etter bok om lek og hvor viktig leken er for barnas utvikling, uten å finne egen rolle?

I barnehagen er det et rop etter flere ansatte og mer tid til hvert enkelt barn. Der er alltid barn som kan vise vei og hjelpe oss å ta regien hvis de får tid og rom. Da må vi kanskje bryte «dagsrytmen»? Hvilke konsekvenser vil det få? Utfordring eller direkte misnøye med endrede pausetider?

Det er ikke sikkert vi får ryddet alt fordi leken varer hele dagen. Det er ikke sikkert barna som har lekt så lenge og så dypt har vært så lenge ute, eller inne, som de pleier, og mange andre regler og rutiner må kanskje revurderes. Men hvordan ville det være for barna? Ville vi kunne gi dem slike glimt av fortryllelsen? Ble dette en barnehage på barnas og lekens premisser?

Jeg har ikke glemt rammeplanen. Den er et godt verktøy for personalet.