– Stimulering av selvregulering kan skje på mange forskjellige måter, men først å fremst er det viktig å gi barna trygge rammer, struktur og tydelige rutiner i hverdagen, sier ten Braak.
– Stimulering av selvregulering kan skje på mange forskjellige måter, men først å fremst er det viktig å gi barna trygge rammer, struktur og tydelige rutiner i hverdagen, sier ten Braak.

Finner sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter

– Vi finner også at språk ser ut til å være en viktig forutsetning for selvregulering, forteller Dieuwer ten Braak, som i sin doktoravhandling har undersøkt sammenhengen mellom selvregulering og tidlige lese- og matematikkferdigheter hos barn i overgangen mellom barnehage og skole.

Publisert Sist oppdatert

– Selvregulering – eller «eksekutive funksjoner» som selvreguleringsevner ofte omtales som i internasjonal forskningslitteratur – innebærer bruk av fleksibel oppmerksomhet, arbeidsminne (det å huske og bearbeide informasjon i tankene, red.anm.) og impulskontroll. Disse evnene er viktige fordi de gjør at vi klarer å konsentrere oss, løse komplekse problemer, samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier førsteamanuensis Dieuwer ten Braak ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Evnen til å regulere egne tanker og atferd er også viktig for utviklingen av sosiale ferdigheter, i lek og i samspill med andre barn, påpeker ten Braak.

– Selvregulering er et begrep som ofte misforstås. Det blir gjerne forvekslet med disiplin. Noen tror det handler om at barna skal lære seg til å sitte i ro og rekke opp hånda. Barn som utvikler god selvregulering kommer til å ha det lettere i situasjoner i skolen der dette kreves, men det betyr ikke at selvregulering er lik disiplin.

– Selvregulering gjør også at man kan tilpasse seg ulike sosiale situasjoner. Det gjør at man kan leke med kameratene sine uten å havne i krangler hele tiden, at man klarer å tilpasse seg situasjonen slik at man faktisk kan delta i leken, sier ten Braak.

Fersk doktorgrad

Nylig disputerte ten Braak for doktorgraden sin i utdanningsvitenskap ved UiS. I avhandlingen har hun undersøkt sammenhengen mellom selvregulering og tidlige lese- og matematikkferdigheter hos barn i overgangen mellom barnehage og skole.

Med tidlige leseferdigheter mener hun for eksempel det å rime og lytte ut lyder i ord. Tidlige matematikkferdigheter handler for eksempel om det å kunne telleramsen, sortere og lage mønster, opplyser forskeren.

Fakta om forskeren:

Dieuwer ten Braak er førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Dieuwer ten Braak er opprinnelig fra Nederland, men har bodd i Stavanger-området siden 2014.

Hun har bachelorgrad i psykologi og mastergrad i atferdsvitenskap fra Radboud University Nijmegen, Nederland. Hun har hatt en stipendiatstilling ved Læringsmiljøsenteret som også har vært tilknyttet Agderprosjektet.

Er nå ansatt som førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger.

– Amerikanske studier har vist at evne til selvregulering også er viktig for en god overgang fra barnehage til skole, og for videre utvikling av matematikk- og leseferdigheter i skolen. Fordi det er store forskjeller mellom USA og Norge når det kommer til organisering og innhold i barnehagene, kan vi ikke automatisk si at dette gjelder i Norge også. Derfor mener jeg det er viktig å undersøke relasjonene mellom selvregulering og tidlige lese- og matematikkferdigheter i en norsk barnehagekontekst, sier ten Braak om hvorfor hun valgte dette temaet for doktoravhandlingen sin.

– Vi vet dessuten relativt lite om hvordan selvregulering og lese- og matematikkferdigheter henger sammen. Om hva som påvirker hva. Dette er en av tingene jeg har sett på, sier hun.

Finner sterk sammenheng

I to studier har ten Braak sett på sammenhengen mellom selvregulering og tidlige lese- og matematikkferdigheter.

– Utvalget består av 243 norske barn og 90 nederlandske barn. Barna ble kartlagt på disse ferdighetene det siste året i barnehagen og da de gikk i førsteklasse. Begge studiene er basert på kvantitativ metode og det er brukt en teknikk som gjør at man kan se på sammenhengen mellom mange variabler på en gang, forteller hun.

ten Braak og forskerkollegene finner at det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og tidlige matematiske ferdigheter. Denne sammenhengen går begge veier.

– Det vil si at barnas evne til selvregulering i barnehagen ikke bare har noe å si for senere matematikk, men at barnas matematikkferdigheter i barnehagen også har noe å si for deres selvreguleringsevner i første klasse. En grunn til en slik sterk sammenheng kan være at matematikk er en relativt kompleks ferdighet, og den øker stadig i kompleksitet. Det vil si at barn stadig trenger å bruke sine eksekutive funksjoner og selvreguleringsevner for å løse nye og mer avanserte matematikkproblemer, sier forskeren.

Hun understreker at det er behov for mer forskning for å kunne si sikkert hvorfor selvregulering og matematikk er så sterkt relatert.

– Vi finner også at språk ser ut til å være en viktig forutsetning for utviklingen av evnen til å regulere seg selv, forteller ten Braak.

– Det var forventet å finne en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematikkferdigheter ettersom man tidligere har funnet dette i studier gjennomført i USA. Det vi hadde trodd var at selvregulering også skulle predikere språkferdigheter, men vi fant at det var omvendt. I dette utvalget i Norge fant vi at det var barns språkferdigheter som var viktig for utviklingen av evnen til å regulere seg selv. Med språket klarer barna på en måte å snakke til seg selv, og da klarer de også å regulere egne tanker og dermed regulere sin egen atferd. Hvis du ikke har språk ser det ut til at dette blir vanskeligere, sier hun.

Trygge rammer og tydelige rutiner

Den sentrale rollen selvregulering og lese- og matematikkferdigheter har i tidlig alder, og deres betydning for senere utvikling, gjør at det er viktig å forstå hvordan disse er relatert til hverandre i overgangen mellom barnehage og skole, mener ten Braak.

– Forskning på utvikling av tidlige ferdigheter kan gi verdifull informasjon om hvor og hvordan vansker kan oppstå og hvor ekstra ressurser bør settes inn for å støtte barns utvikling, sier hun.

– Når barn har problemer med å hemme impulser blir det ofte veldig tydelig. Det vises gjerne på utsiden ved at de er urolige eller utagerer. At et barn sliter med å konsentrere seg, kan imidlertid være vanskeligere å oppdage. Og det kan også være vanskelig for et barn å vite hva det egentlig vil si å konsentrere seg. Det er viktig at barnehageansatte er bevisst på dette og at de kan stimulere dette hos barna.

– Stimulering av selvregulering kan skje på mange forskjellige måter, men først å fremst er det viktig å gi barna trygge rammer, struktur og tydelige rutiner i hverdagen. Forskning viser at kaos og stress påvirker utviklingen av selvregulering negativt, sier ten Braak.

Lek og samspill med andre barn stimulerer også evnen til selvregulering, påpeker hun.

– Rollelek ser ut til å være en god måte å stimulere dette på. Det finnes også mange regelleker som kan stimulere selvregulering litt ekstra. For eksempel «Min hatt den har tre kanter», «Kongen befaler», eller «Hermegåsa». Særlig når disse lekene blir utvidet med flere og mer komplekse regler. Da må man konsentrere seg og lytte godt etter, bruke arbeidsminnet for å huske reglene, bytte oppmerksomheten fra én regel til en annen og bruke impulskontroll for å reagere på en hensiktsmessig måte, avslutter ten Braak.

Artikler i avhandlingen

  • ten Braak, D., Størksen, I. (2019). Psychometric Properties of the Ani Banani Math Test. Manuscript submitted for publication.
  • ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., & McClelland, M. (2019). Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65, 101064.
  • ten Braak, D., Kleemans, T., Størksen, I., Verhoeven, L., & Segers, E. (2018). Domain-specific effects of attentional and behavioral control in early literacy and numeracy development. Learning and Individual Differences, 68, 61-71.
Powered by Labrador CMS