I arbeidet med de yngste barnehagebarna trenger man ulike kommunikasjonsformer som fremhever kroppslige og spontane uttrykksformer for å kunne løfte barna frem som likeverdige partnere og deltakere i samspill, mener forsker Ingrid Bjørkøy.

Hvordan virker sang inn på samspill i barnehagen? Det har Ingrid forsket på

– Å synge som en form for kommunikasjon, skaper en umiddelbar kontakt som er lydlig, kroppslig og direkte, sier Ingrid Bjørkøy som har skrevet doktoravhandling om sang i samspill med de yngste barnehagebarna.

Publisert Sist oppdatert

Bjørkøy har forsket på hvordan sang virker inn på samspill i barnehagen, både i spontane hverdagssituasjoner og i mer organiserte aktiviteter som samlingsstunden.

I desember disputerte hun med avhandlingen «Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis».

– Avhandlingen er posisjonert i småbarnspedagogikk fordi jeg ønsker en bredere forståelse av hva samspill med de yngste barna kan være når det er snakk om samspill som krever noe annet enn en verbal tilnærming. Jeg ønsker å finne et språk for hvordan vi kan verdsette de kroppslige måtene å kommunisere på som sang og musikk åpner for, sier hun.

– Skaper umiddelbar kontakt

Bjørkøy, som i dag er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, forteller at hun alltid har vært interessert i sang og musikk. Etter at hun var ferdig med barnehagelærerutdanningen i 1999 jobbet hun blant annet med musikkgrupper for foreldre og barn tilknyttet Musikkmanesjen og foreningen Musikk fra livets begynnelse.

– Da jeg etter hvert begynte å jobbe i barnehage brukte jeg sang og musikk i samlingsstunden, men også i samspillsituasjoner som oppsto i hverdagen. Jeg så at dette var en form for kommunikasjon som gjorde noe med samspillet med barna, men også med meg som pedagog, sier hun.

I starten av avhandlingen trekker Bjørkøy frem flere eksempler på dette. Hun skriver blant annet om da en jente på fem år ventet på at mammaen skulle komme en ettermiddag.

– Jenta var ny i barnehagen. Anspent i kroppen, stiv i blikket og med en forknytt gråt sto hun der, midt i rommet. Vi prøvde å si at mamma kommer snart, men ordene hjalp ikke. Så jeg inviterte henne med inn på sang og spill med djembetrommer og marimba. Hun fulgte etter og jo mer vi spilte, ble kroppen hennes oppløst i en eneste stor bevegelse med et dansende hår og synlige tenner som smilte bredt. Og da mammaen sto i døra fortsatte jenta og spille, uanfektet og glad, og mora tok tak i ei djembetromme og ble med.

– Dette er et eksempel på hvordan sangen kan roe både barnet og meg som pedagog. Å synge som en form for kommunikasjon, skaper en umiddelbar kontakt som er lydlig, kroppslig og direkte, der jeg som pedagog kanskje også er til stede på en mer nær og mer tilgjengelig måte, i et språk som barnet både trenger og kjenner seg igjen i, sier hun.

Samspill i hverdagssituasjoner

Bjørkøys avhandling baserer seg på videoopptak av samspill mellom barn og pedagoger i ulike hverdagssituasjoner.

– Jeg fulgte en småbarnsavdeling i én barnehage over lengre tid. Da var jeg på jakt etter samspill der sang var en aktiv del, både i situasjoner i hverdagen der sangen oppsto spontant og i mer organiserte aktiviteter som samlingsstunden. Til slutt valgte jeg ut fire ulike samspill fra videomaterialet som jeg fordypet meg i, forteller hun.

– Jeg har særlig hatt et blikk på hvordan personalet deltar i samspill. Både på hvordan de fremfører eller «gjør» sangen, og hvordan de deltar på en kroppslig måte; bevegelser, mimikk, pust, stemmebruk og blikk.

Sangsamspill

Med utgangspunkt i at sangen blir en form for kommunikasjon har Bjørkøy kommet frem til begrepet «sangsamspill».

– Dette er en samspillsform som består av en forståelse både av sang, samspill og den voksnes deltakelse, sier forskeren.

Bjørkøy understreker at hun ikke er opptatt av at man skal synge bra eller «riktig».

– I sangsamspill forstås sang som noe relasjonelt og en form for kommunikasjon. Personalet i barnehagen gjør sangen med den hensikt å kommunisere med barna, og sangen tilpasses samspillssettingen man er i. Det kan være at man bruker strofer fra sangen, kobler bevegelser til enkelte sangstrofer eller at man bare bruker melodi, forteller hun.

Samspill forstås som en improvisasjon med hensikt om å skape et felles samspillsuttrykk der man tuner seg inn på den andres måte å samspille på. Det er en hendelse som skapes der og da, basert på ulike ting som spiller inn. For eksempel har det betydning hvordan den voksne bruker stemmen sin, søker blikkontakt eller søker nærhet.

– Når jeg ser på hvordan pedagogene deltar i sangsamspill finner jeg i mitt materiale at de deltar på en kroppslig måte, med hele seg. Verbalspråket tar lite plass, det er kun små fraser. Det er altså det kroppslige uttrykket som i stor grad bærer samspillet, sier forskeren.

Kroppsliggjort kunnskap

Bjørkøy finner også at det har betydning at pedagogene deltar på en «affektiv» måte.

– Affekt forstås som en form for kroppsliggjort kunnskap, der man deltar ut fra hva som berører og responderer. Det handler om den litt umiddelbare måten å kommunisere på, et uttrykk som ligger veldig tett på kroppen. Å delta affektivt er ikke bevisst, men noe som skjer der og da, basert på en umiddelbar glede av å være sammen med den andre og et engasjement for å skape et felles samspillsuttrykk, forklarer hun.

– Noe av det teoretiske grunnlaget i avhandlingen er fra spedbarnsforskning, som viser hvilken betydning foreldres affektive inntoning har for gjensidig tilknytning. Denne affektive inntoningen har et kroppslig uttrykk i form av bevegelser, stemmeleie, blikk og en umiddelbar respons på barnets kommunikative uttrykk, i et ønske om å forstå og anerkjenne. Å være affektiv i samspill med barna ser jeg derfor som særlig kvalitet i pedagogens deltagelse, sier forskeren.

– Lek oppstår basert på sangen

Bjørkøy trekker frem følgende eksempel på sangsamspill fra datamaterialet sitt:

En pedagog sitter og spiller «Hjulene på bussen» på munnspill. Ved siden av han sitter det en liten jente som ser ut i rommet der det foregår diverse lek. Pedagogen spiller på munnspillet og ser på henne samtidig. Han prøver å få kontakt med jenta gjennom å spille sangen, men oppdager etter hvert at han ikke får kontakt. Jenta virker uinteressert. Han slutter å spille på nest siste tone i sangen. Han legger bort munnspillet samtidig som han ser på jenta og begynner å «krabbe» med fingrene mot henne mens han synger fraser av Hjulene på bussen. Da får han kontakt. Han begynner å kile på foten hennes. Jenta ler og trekker til seg foten, før hun stikker den litt frem mot pedagogen igjen.

– Det oppstår en lek basert på sangen, som skifter fra et munnspillspillende uttrykk til at pedagogen bruker gjentagende strofer fra sangen og samtidig gjør bevegelser med hånden. Han er tett på jenta både med blikket, sangstrofer og bevegelser, og uttrykker med sin tilstedeværelse en vilje til å skape et felles samspill. Han følger jentas bevegelser på en affektiv og inntonet måte, sier Bjørkøy.

– Trenger ulike kommunikasjonsformer

– Hvilke implikasjoner kan studien din ha for praksis?

– Sang er en flott måte å skape fellesskap på. Jeg håper at avhandlingen min kan bidra til å ufarliggjøre bruk av sang ved at sang knyttes til kommunikasjon og samspill, fremfor å være noe man skal prestere, sier Bjørkøy.

I arbeidet med de yngste barnehagebarna trenger man ulike kommunikasjonsformer som fremhever kroppslige og spontane uttrykksformer for å kunne løfte barna frem som likeverdige partnere og deltakere i samspill, påpeker hun. Å vektlegge sangsamspill i barnehagen kan bidra til at de yngste barna, som i mindre grad bruker verbalspråket, opplever en mestring av å delta, mener Bjørkøy.

Førsteamanuensisen ønsker seg også et større fokus på de voksnes kroppslighet i undervisningen på barnehagelærerutdanningen.

– Vi har fokus på barns kroppslighet og hvordan barna deltar med hele seg i lek, undring og utforsking, men jeg mener blikket også i større grad bør vendes mot de voksne og hvordan man deltar med hele seg på en kroppslig måte. Det er viktig at man er bevisst mimikk, kroppsspråk og stemmebruk når man kommuniserer, avslutter Bjørkøy.

Litteratur:

Bjørkøy, I. (2020). Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis (Ph.d.-avhandling). Trondheim: NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2687931



Powered by Labrador CMS