DEBATT

– Som barnehagelærer, med muslimsk og pakistansk bakgrunn, møter jeg fortsatt motargumenter om barnehagen: at barnet blir «for» eksponert for seksualitet.
– Som barnehagelærer, med muslimsk og pakistansk bakgrunn, møter jeg fortsatt motargumenter om barnehagen: at barnet blir «for» eksponert for seksualitet.

Åpen dialog om barns seksualitet - gjelder også foreldregruppen

Hvorfor er det egentlig så viktig å snakke med barn om seksualitet og seksuell helse?

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jo, fordi i allerede ung alder oppdager og utforsker barna sin egen seksualitet, kjønns- og seksuelle identitet. De stiller spørsmål relatert til kjønn, kropp og reproduksjon fra allerede 3-4 årsalderen (HO 2016: 14). Som en barnehagelærer har jeg møtt på det undrende barnet, både «Lisa» og «Said».

Den vanskelige dialogen

Ofte kan barn stille spørsmål til voksne de er trygge på, dette kan være både foreldre og barnehagepersonalet. Iblant vil det kunne oppstå «vanskelige» dialoger, rundt kompliserte og lite omtalt temaer, som seksualitet. Språket til barnet spiller en stor rolle når det kommer til undring over seksualitet og seksuell helse. Derfor er det viktig at vi som voksne er åpne for dialog med barn (Langfeldt: 2000: 34).

Det er som Eilertsen sier, vi voksne må bli bevisst over vårt ansvar og få et kunnskapsløft rundt dette temaet. Dersom vi ikke er trygge nok, og tør å snakke rundt vår seksualitet – hvordan skal vi kunne møte det undrende barnet?

Et seksualisert samfunn

Lege, PhD-stipendiat og medisinfaglig forfatter Mariam Anjum uttaler seg om hvordan faktorer som tabu, religiøsbakgrunn og kultur kan påvirke dialogen. Det er spesielt i religiøse hjem barn ofte ikke gir uttrykk for å ha nytte av en slik samtale på bakgrunn av respekt for de eldre. Respekt kan være et av grunnverdiene for barn og foreldres relasjon. Dialog rundt tabubelagte temaer kan utløse seg negativt, som kan gi konsekvenser for distanse. Dette fører til at det ikke alltid er enkelt å snakke om slike temaer for mange i Norge (Anjum 2019).

Jeg kan skjønne dette temaet kan være ekstremt vanskelig å snakke om, spesielt dersom man tilhører en minoritet der det ikke er normalisert å ta opp slike temaer. Da jeg skrev bacheloren min om minoritetsforeldres syn på dialog med små barn om seksualitet og seksuell helse, innså jeg at vi har kommet en god vei – jeg ser mer åpenhet!

Men som barnehagelærer, med muslimsk og pakistansk bakgrunn, møter jeg fortsatt motargumenter om barnehagen: at barnet blir «for» eksponert for seksualitet. Vi lever i et seksualisert samfunn – og barna vil, om man selv ønsker det eller ikke – bli eksponert for seksualitet i en eller annen form. Og møter ikke barnet slikt i barnehagen, så vil de før eller siden møte på det i samfunnet. Er det ikke derfor bedre å gjøre et forarbeid? Ta en del som forelder i å definere barnets syn på seksualitet og seksuell helse. Din bakgrunn skal ikke være et hinder i å tilegne barnet ditt viktig kunnskap.

Det er absolutt nødvendig at foreldre er komfortable, og trygge på hva de ønsker å formilde – derfor er det viktig at dere gjør det til «deres eget», og formidler det på en måte dere finner trygghet i.

Forebyggende arbeid

Dagens samfunn er digitalisert, og teknologien er i stadig utvikling. Et søker-klikk, og barnet kan oppdage sex gjennom pornografi, og dette kan bli definerende for barnets tolkning av sex. Ofte kan barn lære seksuelle begreper og uttrykk av eldre barn og søsken. Jeg hører ofte barn i barnehagen uttale seg på engelsk, eller bruke slangord som omhandler seksualitet. Voksne forteller barn vanligvis ingenting, dette fører til at barn stort sett må forsøke å finne ut av det selv (Langfeldt 2000: 34).

Seksuelle overgrep

De fleste barn vil skjule sin seksualitet for foreldrene, noe som er helt naturlig i noen kulturer (Langfeldt 2000: 46). Når barn ikke får kunnskap om hva som er rett eller galt i tidlig alder, kan det forsake konsekvenser som overgrep. Det er viktig å hjelpe barnet med å skjønne forskjell på positiv og negativ berøring. Når vi voksne gir barn en god kroppskontakt, er det en bekreftelse på at denne berøringen er god. Dette har stor betydning for barnets selvforståelse og kroppsopplevelse (Langfeldt 2000: 25). Derfor er det nødvendig for alle barn, men også barn med minoritetsbakgrunn å ha kjennskap til kjønnsorganets funksjoner, og hvem som har rett på din kropp. Barn med lite kjennskap går gjerne under radaren, og blir mulige ofre for overgrep – vi som, barnehageansatte og foreldre, må lære barnet å sette grenser for sin egen kropp.

Jeg finner dialog rundt seksualitet og seksuell helse med barn viktig og nødvendig. Vi i barnehagen må bli flinkere til å snakke om seksuell helse – men da trenger vi forberedte foreldre som møter det nysgjerrige barnet i hjemmet under middagsbordet.

Litteratur

Aasland, M. W. (2016). ”... si det til noen ...” – En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. 3. Utg. Cappelen Damm Akademisk

Anjum, M. (2019, 23. April). Viktig kunnskap om kropp og seksualitet. VG . Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/OpgoPq/viktig-kunnskap-om-kropp-ogseksualitet?fbclid=IwAR0dxtm1ZxMyEEosroPMUZGiJEtus4HTdmyF8vjYepkfHleM2IJF9t0ex0o

Helse- og omsorgsdepartementet, HO. (2016). Snakk om det! – Strategi for seksuell helse (2017-2022). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_s eksuell_helse.pdf

Langfeldt, T. (2000). Barns seksualitet. Pedagogisk Forum.

Powered by Labrador CMS