Opplever seg bedre rustet til å håndtere bekymringer om vold og omsorgssvikt

Stine Sofie Barnehagepakke er et opplæringsprogram for barnehageansatte, utformet for å styrke deres evne til å identifisere og håndtere vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

Programmet består av tre heldagssamlinger basert på en «train-the-trainer»-modell, hvor minst to representanter fra hver barnehage får opplæring og deretter viderefører kunnskapen til sine kolleger.

Målet er å gi alle ansatte økt handlingskompetanse når bekymringene for et barn stiger.

Fersk evaluering

I 2020 ble om lag 300 barnehager i Nordland, Oslo, Viken og Agder de første til å få opplæring gjennom Barnehagepakka. Den gang som en del av Barnas verneombud-satsingen til PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Siden har ytterligere 1000 barnehager gjennomgått opplæringsprogrammet.

På oppdrag fra Stine Sofies Stiftelse har Folkehelseinstituttet (FHI) nå evaluert effekten av tiltaket.

– Evalueringen viser at Barnehagepakka bidro til å styrke de ansattes kunnskap om vold og omsorgssvikt. Opplæringsprogrammet ga dem også bedre personlige forutsetninger for å håndtere bekymring om vold og omsorgssvikt, uttaler seniorforsker i FHI, Lasse Bang, i en pressemelding fra instituttet.

Tiltaksleder Erik Oksavik i Stine Sofies Stiftelse er glad for resultatene:

– Det føles så enormt godt å få bekreftet at Stine Sofies Barnehagepakke har en positiv effekt på deltakere og deres ansatte, uttaler han i en pressemelding fra stiftelsen.

Mulige barrierer

Barnehageansatte utgjør den faglige gruppen med de beste forutsetningene for å avdekke og rapportere vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn i barnehagealder, påpeker FHI.

– Det er flere grunner til at barnehageansatte kan oppleve det som utfordrende å håndtere bekymringer om vold og omsorgssvikt, sier seniorforsker Lasse Bang.

Det kan skyldes mangel på kunnskap og kompetanse, frykt for å gjøre vondt verre, mistillit til barnevernet, og tvil på egen evne til å håndtere og avdekke, trekker han frem.

En tidligere studie publisert av FHI, basert på data fra evalueringen av Barnehagepakka, viste at særlig frykt for negative konsekvenser for barnet er en barriere for å håndtere og melde fra om bekymringer knyttet til vold og omsorgssvikt.

Disse funnene understreker betydningen av kompetansehevingstiltak for å redusere usikkerhet og styrke ansattes trygghet i å handle ved bekymringer, skriver FHI.

– Viktig at barnevernet deltar

«Svikt og svik»-utredningen fra 2017 avdekket at en del utsatte barn ikke fikk hjelp på grunn av mangel på samarbeid mellom hjelpeinstansene. Derfor er lokalt barnevern også invitert med i opplæringen som de barnehageansatte får, opplyser Erik Oksavik i Stine Sofies Stiftelse.

Her får de ansatte blant annet høre at under én prosent av henvendelsene til barnevernet fører til fremmet sak om omsorgsovertakelser. Hjelpen går mest til foreldrene, og da som råd og veiledning, avlastningstiltak og støttekontakt.

– Det er viktig at lokalt barnevern og barnehageansatte blir kjent med hverandre. Barnehagepakka er en møteplass som trygger og bygger evne til å samhandle. Målet er ikke flest mulig bekymringsmeldinger, men at det meldes når det er riktig. Da er det lurt å snakke sammen og drøfte prosessen videre, sier Oksavik.

Bedre forutsetninger for å handle ved bekymring

FHI har evaluert effekten av Barnehagepakka gjennom en randomisert kontrollert studie. Studien omfattet 1363 ansatte fra 163 barnehager i Vestfold, Telemark og Innlandet, hvor halvparten mottok opplæringen og halvparten fungerte som kontrollgruppe.

Effektene av opplæringsprogrammet ble målt på fem primære utfallsmål: Kunnskap, personlige faktorer, tro på systemet, barnehagekultur, og handlingsbarrierer.

Det ble gjort målinger på tre ulike tidspunkt: Før opplæringen, rett etter opplæringen og fire til seks måneder senere.

Tre hovedfunn peker seg ut, ifølge FHI:

• Økt kunnskap: Ansatte som deltok i Barnehagepakka rapporterte økt selvopplevd kunnskap om vold, overgrep og omsorgssvikt.
• Styrket tro på systemet: Ansatte hadde større selvrapportert tillit til at systemet håndterer saker om vold, overgrep og omsorgssvikt på en god måte.
• Bedre forutsetninger for å handle ved bekymring: Opplæringsprogrammet bidro til at ansatte opplevde seg bedre rustet til å håndtere bekymringer om vold, overgrep og omsorgssvikt.

De positive endringene vedvarte i fire til seks måneder etter endt opplæring.

FHI fant også at opplæringsprogrammet førte til mindre vanskeligheter med å følge opp bekymringer om vold, overgrep og omsorgssvikt (handlingsbarrierer), men denne effekten var ikke like robust som øvrige funn. Uten at det bekymrer Erik Oksavik i Stine Sofies Stiftelse:

– Repetisjon er viktig. Det er hovedgrunnen til at vi jobber med barnehagene slik at de får temaet vold og overgrep inn i årshjulet. Da vedlikeholdes ferdighetene som rammeplanen pålegger barnehagen, sier han.

Ingen effekt på samarbeid, åpenhet og støtte

Barnehagepakka viste ingen forbedring på målet om «samarbeid, åpenhet og støtte»  (barnehagekultur) blant kolleger internt i barnehagen i relasjon til bekymringer for vold, overgrep og omsorgssvikt.

Lasse Bang i FHI mener det kan ha noe å gjøre med de deltakende barnehagene.

– Nullpunktmålingen viste at de 1363 ansatte i barnehagene allerede var svært gode på kultur som samarbeid, åpenhet og støtte internt. Det kan være én forklaring. At det var begrenset mulighet for forbedring på dette området, sier han.

Forskerne fant heller ingen effekt av Barnehagepakka på antall innsendte bekymringsmeldinger til barnevernet.

Mulighet til å fortelle

En av de nærmere 1300 barnehagene som har vært igjennom Barnehagepakka, er Granåsen barnehage i Skien.

De ser verdien av å ha ansatte med god kompetanse på området.

– Opplegget er lagt opp med tre samlinger og tar oss gjennom alvoret på en lærerik måte, vi får snakket sammen, får gjort oppgaver og blir inspirert til å løse hjemmeleksene til neste gang, sier styrer Merethe Hyni Kallestad i en pressemelding.

Hun forteller at de i gjennomføringen i barnehagen har oppdaget forhold hos enkelte barn som de har vært nødt til å svare ut.

– Barnehagepakka har hjulpet oss. Vi har hatt saker som vi har vært nødt til å handle på. Dette hadde nok ikke blitt oppdaget og håndtert om vi ikke hadde lært barna hva som er lov og ikke, samt gitt dem muligheten til å fortelle, sier Kallestad.

– Evaluering er viktig

I 2019 publiserte FHI en kartlegging over studier som undersøker effekten av opplærings- og informasjonstiltak for barn og unge for å forebygge og avdekke vold, overgrep og krenkelser. FHI fant da ingen slike studier utført i Norge eller de andre nordiske landene.

Seniorforsker Lasse Bang, mener at gode intensjoner ikke bør veie tyngre enn krav om effekt når det gjelder opplæringsprogrammer som Barnehagepakka.

– Det er viktig at slike programmer evalueres, slik at vi vet hva som fungerer og hva som ikke gjør det, sier han.

Barnehagepakka skal nå ut til flere kommunale og private barnehager i Agder, Alta, Østfold og Telemark, opplyser Stine Sofies Stiftelse i pressemeldingen.