- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Forestill deg at du skal spise lunsj sammen med kollegene
dine.
Det er free seating og du kan bestemme selv hvor du vil
sitte.
Du har imidlertid ikke fått velge hva du skal spise. Du
vet ikke hva du får servert, det er det restauranten som bestemmer.
Du har gledet deg lenge, du har ikke spist siden frokost og er veldig sulten.
Til venstre for deg sitter Karl, 45 år. Til han serveres det
en nydelig anrettet ande-confit med karamelliserte asparges og
hasselbackpoteter. Til høyre for deg sitter Tone, 28 år. Hun får servert medium
stekt indrefilet med nydelig danderte kantareller og en fyldig rødvinssaus til. Smakfulle retter kommer som perler på
snor bortover bordet.
Du får endelig maten din.
Det er en skive kneipp, uten pålegg.
Du får ingen forklaringer på hvorfor du blir
forskjellsbehandlet på denne måten.
Dette gjentar seg hver eneste dag.
Ingen legger merke til at du får servert noe annet, og ingen
står opp for deg eller klager til restauranten.
Du klager selv, men fortsetter å få servert den tørre skiva
hver eneste dag.
Slik kan det oppleves for mange barn rundt omkring i de
norske barnehager, der barna har med seg matpakker hjemmefra.
Mange fordeler
Matservering i barnehagen utjevner sosiale forskjeller!
I vår barnehage har vi et fullkosttilbud som planlegges,
tilberedes og lages på huset, der kompetanse om sunn og næringsrik mat alltid
står i fokus.
Her får alle barn tre næringsrike, fullverdige
måltider hver dag. Vi har et variert kosthold som inneholder diverse varme
lunsjer, havregrøt, kornblandinger med biola, og grønnsakssupper lagd
fra bunnen av. I tillegg passer vi alltid på å tilby grønnsaker ved siden av.
I Sverige var mat som utjevnende faktor på agendaen allerede på 70-tallet. Det var det som var bakgrunnen og
hovedårsaken til at alle skulle få servert varmlunsj, både i barnehager og i
skoler.
Et felles måltid der barn spiser det samme har flere
fordeler:
- Utjevning av sosiale forskjeller, barna får like
muligheter. Barn med lav sosioøkonomisk status og barn med høy sosioøkonomisk
status blir servert det samme.
- Barna får en felles opplevelse av måltidet siden
de spiser det samme.
- Det er lettere å smake på nye, ukjente matvarer
når barn ser at bestekameraten som de ser opp til, spiser det også.
- Viktig å legge gode vaner tidlig, for å
forebygge dårlige kostholdsvaner som kan føre til
feilernæring/overvekt/sykdommer som diabetes, hjerte og karsykdommer. Ferske
tall fra FHI viser at mellom 15 og 21 % av barn og ungdom har overvekt eller
fedme, noe som utgjør 1 av 6 barn og unge.
- Du opplever et fellesskap som du ikke har på
samme måte når man spiser forskjellig mat.
Særlig viktig for de minste
Mat må vi ha for å bli mette, men for barn som er i en
vekstfase er mat og ernæring spesielt viktig. Det er svært viktig med riktig næringsinntak
slik at barn kan opprettholde den energien som er nødvendig å ha i løpet av en
barnehagehverdag. Barn oppholder seg lengre i en barnehage i løpet av en dag
enn du og jeg tilbringer av timer på jobb.
De skal ha overskudd til å leke og følge aktiviteter i mange
timer i barnehagen. Det er ikke uvanlig at barn oppholder seg 10 timer hver dag
i barnehagen. I løpet av sin tid i barnehagen vil de ha deltatt på omtrent 3000
måltider.
Hvor viktig er det ikke da at disse måltidene er sunne og næringsrike?
Barn som kun kommer med en sjokoladebolle i matboksen, får
ikke de samme mulighetene til å utvikle gode kostholdsvaner. De får ikke de
samme mulighetene til å utvikle seg og lære og leke.
Tvert om, de starter dagen med et handicap som de aldri vil klare å ta igjen.
De vet ikke om noe annet enn et dårlig og usunt kosthold.
Vi har sett dette så mange ganger i barnehagene våre.
Et barnehagebarn skal og bør ikke ha en sjokoladebolle som
sitt hovedmåltid i løpet av en barnehagehverdag. Det fyller magen med tomme
kalorier. Når vi vet hvor vanskelig det er å endre matvaner som voksen, er det
utrolig viktig at vi legger gode vaner allerede fra barnehagetiden.
Ringvirkningene av et feil kosthold er uante; overvekt og
fedme som nevnt over, derav kostholds, -og livsstilssykdommer som diabetes,
hjerte, -karsykdommer. De lever et kortere liv. Vi vet også i dag at mange
voksne regulerer følelsene sine med mat. Det å utvikle et sunt forhold til mat
er så utrolig viktig!
Foreldre med lav sosioøkonomisk status kan ha utfordringer
med å ta det til seg når barnehagen veileder dem i kosthold og
ernæring. De kan også ha utfordringer
økonomisk med å velge det som er sunnest og best for sitt barn.
Å utjevne sosiale forskjeller tror jeg er en av de viktigste
oppgavene vi som barnehage har i dagens samfunn.
Tilbake til matpakka
Dersom regjeringen nå får det som de vil, skal kommunene kunne
bestemme mer i flere anliggender ved de private barnehagene.
De kan bl.a. bestemme at kostprisen i private barnehager ikke
skal være høyere enn i kommunale barnehager. For å kunne tilby mattilbudet vi
har i dag, ligger vår kostpris knappe 200 kroner høyere i måneden enn det
man betaler i kommunale barnehager. Dersom regjeringen får det som de vil, kan
det bety at mattilbudet i vår barnehage må endres på eller i verste fall
fjernes helt.
Dersom dette blir en realitet, mister vi muligheten til å ha
et fullverdig kosttilbud i barnehagen. Vi må innføre matpakker til de
fleste måltider og dobbel matpakke på turdager.
Kostpengene skal gå i null og det vi tar betalt for skal også
vises i mattilbudet vi har.
En ordning med matpakker vil føre til at noen barn kommer
med gode, næringsrike og sunne matpakker, mens andre kommer med kjeks, boller og
annet sukkerholdig, næringsfattig innhold. Og som enda verre er, en del barn
vil også bli sendt i barnehagen uten matpakke, av forskjellige årsaker.
Og igjen: Det vil gå verst utover de sårbare barna våre,
de som trenger oss aller mest.
Som styrer med ti års erfaring fra «matpakkebarnehager» har
jeg sett dette så mange ganger før. Samtidig snakkes det høyt og tydelig om leveårsutsatte
områder, om tidlig innsats og forebygging.
Dette med at vi kanskje må slutte å servere fullverdige
måltider i barnehagen vår er bare ett eksempel på hva som kan bli annerledes i
private barnehager.
Men dette er etter min mening et av de viktigste aspekt vi
bør sette søkelys på.
Mat og kosthold er en stor og viktig faktor av det som
påvirker folkehelsa vår.
Og kan vi fortsatt kalle oss helsefremmende barnehager
dersom vi ikke kan tilby sunn, næringsrik mat lagd fra bunnen av i
barnehagen?
En barnehagebedrift har lover og forskrifter vi må følge
akkurat som alle andre bedrifter.
Til barns beste
Barnehageloven er sentral for driften vår. Å tilby et
pedagogisk tilbud er noe helt annet enn å tilby barnepass eller tilsyn av barn, og alt
vi gjør skal være til barns beste.
Vi som driver barnehager, er opptatt av akkurat det.
Alt vi gjør skal være til barns beste. Til og med når
foresatte mener vi bør gjøre noe annerledes og vi ser at dette ikke er til barnets
beste, ja, da må vi fortelle foresatte om dette.
I barnehageloven § 2: Barnehagens innhold står
følgende: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og
bidra til å utjevne sosiale forskjeller»
I Barnehageloven § 3: Barns rett til medvirkning og
hensynet til barnets beste står følgende: «I alle handlinger og avgjørelser
som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et
grunnleggende hensyn»
I FN barnekonvensjon artikkel 3:
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de
foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative
myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
I Grunnlovens § 4 står følgende: «Ved handlinger og avgjørelser
som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
La oss slå fast at det er til alle barns beste om de private
barnehager fortsatt får lov til å drive sine egne barnehager slik de har gjort det
helt siden barnehageforliket var et faktum. Foreldre må kunne selv få velge
hvilken barnehage de vil ha barnet sitt i og ha et bredt utvalg av barnehager å
velge i.
